Når skal jeg glemme?

[MadameMim1365381134]

Etter å ha vært sammen med min tildigere kjæreste i ca 2 år, fant jeg han i dusjen sammen med ei dame som han hadde bare "funnet" på byen. Dette resulterte selvsagt i brudd, for er det en ting jeg ikke aksepterer så er det utroskap.

Nå er dette ca 5 år siden og jeg har samboer og barn med en annen mann. Men jeg glemmer ikke det som skjedde. Jeg får nerver hver gang mannen min skal ut, er så redd for at han skal gjøre det samme. Jeg ringer han hele tider, og hvis jeg ikke får svar antar jeg det værste. Dette har selvfølgelig resultert i at vi ikke har det så bra siden jeg ikke greier å stole på han. Han er ofte lenge vekke hjemmefra pga av jobb og jeg tenker det værste med en gang. Og om han er utro hadde det ikke forundret meg siden jeg maser og maser på han HELE tiden. Det er så slitsomt. Når skal jeg egentlig begynne å stole på han, og det værste er jo at det er jo ikke han som var utro heller....

[Glimtipper]

Jeg forstår at dette var en veldig vond opplevelse for deg. Du ble sviktet grovt og det kom sikkert som ett sjokk. At du sliter med tillitt er helt forståelig.

Problemet er at du nå skaper din egen frykt. Du er redd for å bli sviktet igjen og slik du beskriver det er sjansene store for at du ikke kommer til å miste samboeren din.

Det er vanskelig å erstatte sterke, irrasjonelle følelser med rasjonalitet, men dette er akkurat hva du må gjøre. Tankene dine rundt dette er destruktive og du må ta tilbake kontrollen. Still deg selv følgende spørsmål:

- Har samboeren min gjort noe for å bryte tilliten min?

- Fortjener han å bære byrden av mine følelser?

- Vil jeg leve resten av livet mitt i redsel for noe som mest sannsynlig ikke vil skje?

- Hva om det faktisk skjer?

Du overlevde sviket tidligere. Du er en sterk og egenrådig person, for du tok kontroll over ditt eget liv og gikk fra han som var utro. Du har klart å bygge opp et godt liv igjen. Du er tøff! Så hva om det skjer igjen? Da overlever du faktisk det også. Stol på deg selv og stol på den styrken du har bevist at du har.

Vil du lide deg igjennom de neste femti årene, livredd for hva som _kan_ skje? Nei. Dette er uansett utenfor din kontroll. Uansett hva du gjør, så er dette noe kun han kan bestemme. Du er nødt til å bestemme deg for å gi han tillit, samtidig som du gir deg selv tillit.

Det kan være du vil trenge hjelp fra en psykolog for å komme videre. Snakk med samboeren din og si at du vil forandre på dette nå, og at du kanskje vil trenge hans støtte. Han vil nok se svært positivt på at du ønsker en forbedring og muligens vil søke profesjonell hjelp.

[løvinne71]

Glimtipper har allerede gitt deg et utfyllende og godt svar, så jeg har ikke

så mye å tilføye. Men jeg hang meg litt opp i overskriften din der du spør

når du skal glemme.

Jeg tror svaret er: Aldri!

Du kommer nok aldri til å glemme. Og det er heller ikke det som bør være målsetningen din. Da tror jeg du stiller urimelige krav til deg selv, for denne

opplevelsen har nok gjort såpass inntrykk at den alltid vil være et "spøkelse"

i bakgrunnen.

Det du derimot bør ha som målsetting, er å ikke la dette spøkelset få så stor

oppmerksomhet i hverdagen din.

Du må prøve å sette grenser for dine egne irrasjonelle tanker, og heller rette fokuset mot alt som taler for at du kan stole på den nye samboeren din.

Du må tørre å tro på at han faktisk er glad i deg, og ikke kommer til å svikte deg.

Jo lengre tid som går uten at han gir deg grunn til å tvile, jo mere kredit bør du gi ham.

Det handler rett og slett om å drive litt "selvsuggesjon" der du forteller deg selv at dine bekymringer er ubegrunnet, og at det er deg samboeren din vil ha.

Sett deg som mål å motstå trangen til å ringe å sjekke ham opp mens han er ute, og vær stolt av deg selv for hver telefonsamtale du klarer å la være å ta, og hver gang du klarer å fortrenge lysten til gi utrykk for sjalusi eller mistanke.

Det er nok ikke lett å snu innstillingen du har. Men det er nok fullt mulig.

Sannsynligvis vil dette ha en positiv effekt på forholdet til din samboer, og det er jo den beste motivasjonen du kan få.

Lykke til.

[Sweetmint]

Hei hvis jeg var deg ville jeg heller fokusere på meg selv enn han. Prøv å ta vare på deg istedenfor å bekymre deg over han. Snakk med han og fortell han om den tidligere episoden og be han spille med åpne kort. Kanskje du da får en annen tilværelse.