Hvis du hadde ny kjæreste med barn og

[Gjest er jeg urimelig?]

hun var ute med eksen og barnet ca. en gang i uka og spiste lunjs eller middag - hvordan ville du reagert på det? Vi har vært sammen i 1 mnd. og kjent hverandre i 4. Han er litt usikker på meg og eksen, og det skjønner jeg jo, men vi er jo venner og må samarbeide for barnets skyld. Men har kanskje iltt skylapper, for jeg vet med meg selv at det ikke skjer noe mellom oss, men hadde jeg vært den nye kjæresten hadde jeg kanskje blitt usikker? Hva mener dere? Bør jeg kutte ut disse møtene med eksen for kjærestens skyld? Har sagt det ikke er noe fare, men han kan jo tenke sitt. Han er dessuten redd for at jeg bare bruker han, og vil gå tilbake til eksen når jeg "våkner" som han sier, selv om jeg mener det seriøst og er veldig glad i han, noe jeg også har sagt. Han er redd for å miste meg, men jeg synes det er slitsomt med sånt "mas" når jeg har forklart ting 100 ganger. Han har blitt brent to ganger før i tidligere forhold da begge endte med utroskap fra damenens side. Så han er redd for å bli skikkeig såra igjen, men sier han stoler på meg. Hvordan skal jeg få han til å skjønne at det er han jeg vil ha, men at kommunikasjonen og forholdet til barnefaren også er viktig for meg? Må jo uansett ha kontakt med eksen pga. barnet, og det siste jeg vil er å få et kaldt forhold som ender med uvennskap. Hva ville DU tenkt hvis du var min nye kjæreste? Er jeg urimelig mot han? Eller bør han akseptere at jeg har et vennskapsforhold med eksen, og at vi møtes over en kopp kaffe eller lunsj? Alltid med barnet da, max 1,5 time. Vi er ikke sammen alene på kveldstid f.eks.

[løvinne71]

Nei du er ikke urimelig!

Jeg synes det er flott at du vedlikeholder et godt forhold til barnefaren. Og på de premissene du beskriver, synes jeg ikke den nye kjæresten din har grunn til å være sjalu. Ditt barns beste bør alltid komme i første rekke, og sålenge du selv vet at eksen ikke er noen trussel mot ditt nye forhold, så bør du stå på din rett til å fortsette å møte ham innimellom.

Dette vil kanskje rette seg ettersom tiden jobber for dere, og din nye kjæreste blir mere sikkert på forholdet deres. Evt. kan du kanskje la ham være tilstede av og til når du treffer eksen, så han selv kan se at dere er sammen for barnets skyld, og ikke for å treffe hverandre.

[Lillemus]

Selvsagt er det fint at du og eksen har et godt forhold med tanke på barnet - det er faktisk uvurderlig! Men samtidig skjønner jeg kjæresten din godt. Og av respekt for din nye kjæreste synes jeg du kan kutte ned på disse treffene med eksen, til 1-2 ganger i mnd kanskje.

Er det for å snakke om barnet dere møtes? Den kommunikasjonen kan vel foregå også pr. mail, sms eller telefon?

[mariaflyfly]

Selvsagt er det fint at du og eksen har et godt forhold med tanke på barnet - det er faktisk uvurderlig! Men samtidig skjønner jeg kjæresten din godt. Og av respekt for din nye kjæreste synes jeg du kan kutte ned på disse treffene med eksen, til 1-2 ganger i mnd kanskje.

Er det for å snakke om barnet dere møtes? Den kommunikasjonen kan vel foregå også pr. mail, sms eller telefon?

Kunne ikke sagt meg mer enig.

[Gjest er jeg urimelig?]

Selvsagt er det fint at du og eksen har et godt forhold med tanke på barnet - det er faktisk uvurderlig! Men samtidig skjønner jeg kjæresten din godt. Og av respekt for din nye kjæreste synes jeg du kan kutte ned på disse treffene med eksen, til 1-2 ganger i mnd kanskje.

Er det for å snakke om barnet dere møtes? Den kommunikasjonen kan vel foregå også pr. mail, sms eller telefon?

Ja, det er for å kommunisere om barnet vi møtes, og for å være sammen med barnet begge to samtidig. Så er kun for barnets skyld. Hadde ikke møtt han ellers.

[multippel]

Det er jo flott at dere har et godt forhold etter en skilsmisse, og at dere begge ønsker et godt samarbeid.

Barnet vil nok alltid ha et ønske om at dere skal bli sammen igjen. Jeg vil tenke at det for barnets del vil være viktig å få litt oversikt og klarhet i hvordan det nye livet vil være. At det er faste avtaler på dette. Jeg ville vært forsiktig med å lage for flytene opplegg på dette. Hvis du tenker at det er viktig for barnet at dere er sammen alle tre noenganger så ville jeg satt av en dag i mnd eller noe slikt.

Jeg syns ikke det er urimelig at du ønsker ett godt og tett samarbeid med barnets far, men jeg syns det opplegget du skisserer her er temmelig omfattene. Jeg kan forstå at din kjæreste reagerer.

[Gjest sola mi]

Det er flott at dere kan samarbeide om barnet! Men jeg forstår også kjæresten sine følelser. Kanskje er det en løsning på problemene om dere bare møtes en gang hver 14. dag og alltid i en setting hvor det er mange mennesker til stede. Offentlig lekeplass, kafe eller restaurant som ikke innbyr til romantisk stemning. Begrens møtene til kun et par timer av gangen og dra hjem igjen til partner.

Dessuten så kommer jo barnehagemøter og tilstelninger også med tid og stunder og dere vil kunne treffes i slike sammenhenger også.

Hvis en partner ikke kan godta dette så er ikke forholdet liv laga. Tillit og respekt må gå begge veier. Ellers så blir man bare lei av forholdet.

En ting til som er viktig. Når du og eksen møtes så ikke klem hverandre eller på annen måte ta på hverandre. Noe som kan være naturlig for to gode venner, men som en eks kan synes er fryktelig. Det er en lett sak å gjøre noe med for deg.

[Persille1365381127]

Jeg er sammen med eksen og barnet en gang eller to i mnd - oftere enn det er ikke nødvendig egentlig.

Men det må nye kjæresten din kunne akseptere mener jeg. Jeg "tvinger" ihvertfall min til å gjøre det - men jeg sier også alltid i fra FØR det skjer, hva vi skal osv.

[Lillemus]

Ja, det er for å kommunisere om barnet vi møtes, og for å være sammen med barnet begge to samtidig. Så er kun for barnets skyld. Hadde ikke møtt han ellers.

Vi har to unger og har et veldig godt samarbeide om de to gangsterne, men møtes vel egentlig aldri spesifikt for å snakke om ungene. Det gjør vi unna pr. mail og sms. Men vi treffes av og til, men da stort sett med begges nye partnere til stede.

Vi har feiret jul sammen (ikke med kjæresten min, men med familien min og hans nye samboer), 17. mai har vi vært sammen og vi har spist middag eller drukket kaffe ved "barnebytte" noen ganger. Men som sagt - alltid alle fire voksne. Tror ungene har bare godt av å se at vi alle kan omgås på en fin måte. Men bare eksen og meg? Nah.

[Lillemus]

Jeg er sammen med eksen og barnet en gang eller to i mnd - oftere enn det er ikke nødvendig egentlig.

Men det må nye kjæresten din kunne akseptere mener jeg. Jeg "tvinger" ihvertfall min til å gjøre det - men jeg sier også alltid i fra FØR det skjer, hva vi skal osv.

Jeg har også hele tiden vært nøye med at kjæresten vet når jeg skal treffe eksen i en eller annen sammenheng. Nå kjenner de såpass til hverandre at jeg ikke er så påpasselig lenger, men det bør jeg sikkert være av respekt for kjæresten min.

[Babette]

Jeg har kjæreste med voksne barn, og han er en god del sammen med eksen sin både i forbindelse med oppfølging av barna og ellers for å hjelpe henne med praktiske ting. Det bekymrer meg overhodet ikke. Ikke fordi jeg ikke er sjalu anlagt, men fordi jeg ser hvor dødt det er mellom dem. Jeg synes også det er flott at han stiller opp for henne, og det har flere ganger skjedd at hun har steppet inn for meg når vi har hatt billetter til en konsert e.l. og jeg har blitt forhindret.

Jeg har også invitert henne til å feire jul med oss og barna.

Jeg høres nesten storsinnet ut, men det er jeg egentlig ikke. Men jeg tror på mange måter at tenåringer/(nesten) voksne barn kan ta foreldrenes skilsmisse minst like tungt som små barn.

Det som er mitt standpunkt er at det er vanskelig å svare generelt på spørsmålet ditt. Er man sjalu og usikker, vil man reagere om det blir for mye kontakt. Er man ikke det, er det meste greit.

[Gjest litt urimelig ja]

Jeg syns det er veldig merkelig at dere har slike "møter" etter at dere er ferdig med hverandre. Kanskje er dere ikke helt ferdig med hverandre likevel? Kanskje burde du ventet med å innlede et nytt forhold før dere finner ut av ting? Hvorfor møtes dere egentlig? For barnets skyld? På kafe? Syns det hele er litt merkelig jeg da og skjønner godt at kjæresten din er litt "redd"

[Gjest litt urimelig ja]

Vi har to unger og har et veldig godt samarbeide om de to gangsterne, men møtes vel egentlig aldri spesifikt for å snakke om ungene. Det gjør vi unna pr. mail og sms. Men vi treffes av og til, men da stort sett med begges nye partnere til stede.

Vi har feiret jul sammen (ikke med kjæresten min, men med familien min og hans nye samboer), 17. mai har vi vært sammen og vi har spist middag eller drukket kaffe ved "barnebytte" noen ganger. Men som sagt - alltid alle fire voksne. Tror ungene har bare godt av å se at vi alle kan omgås på en fin måte. Men bare eksen og meg? Nah.

Nettopp, man trenger ikke møtes på kafè for å samarbeinde om barnet, og skal det være for barnets skyld burde vel møtene legges til en lekeplass el?

[Gjest litt urimelig ja]

Nei du er ikke urimelig!

Jeg synes det er flott at du vedlikeholder et godt forhold til barnefaren. Og på de premissene du beskriver, synes jeg ikke den nye kjæresten din har grunn til å være sjalu. Ditt barns beste bør alltid komme i første rekke, og sålenge du selv vet at eksen ikke er noen trussel mot ditt nye forhold, så bør du stå på din rett til å fortsette å møte ham innimellom.

Dette vil kanskje rette seg ettersom tiden jobber for dere, og din nye kjæreste blir mere sikkert på forholdet deres. Evt. kan du kanskje la ham være tilstede av og til når du treffer eksen, så han selv kan se at dere er sammen for barnets skyld, og ikke for å treffe hverandre.

Men 1 gang i uka? På kafè? Hvis det skal være for barnets skyld burde de kanskje møttes på en lekeplass el?

Jeg finner det meget merkelig at to som er ferdig med hverandre skal møtes så ofte og på den måten.

Kjempefint at de har et fint forhold og jeg mener at man skal strekke seg langt for ungenes skyld, men disse ville kanskje hatt det best om de fortsatte å bo sammen. Jeg tror ikke de er ferdige med hverandre og skjønner godt at den nye kjæresten reagerer.

[frosken]

Ja, det er for å kommunisere om barnet vi møtes, og for å være sammen med barnet begge to samtidig. Så er kun for barnets skyld. Hadde ikke møtt han ellers.

Jeg tror det kan ha stor verdi for barnet at dere er sammen alle tre. Siden det foregår på nøytral grunn, så ser jeg ingen grunn til at kjæresten din skal bli sjalu/usikker som følge av slike møter.

[Persille1365381127]

Jeg har også hele tiden vært nøye med at kjæresten vet når jeg skal treffe eksen i en eller annen sammenheng. Nå kjenner de såpass til hverandre at jeg ikke er så påpasselig lenger, men det bør jeg sikkert være av respekt for kjæresten min.

Etter en stund så tror jeg det der går seg til. Det blir jo som at du ikke alltid forteller alt du skal gjøre og alle du skal treffe, om det ikke har noen relevans på en måte.

Men i begynnelsen er det viktig, og så er det viktig å ikke ta det for gitt.

[Persille1365381127]

Jeg syns det er veldig merkelig at dere har slike "møter" etter at dere er ferdig med hverandre. Kanskje er dere ikke helt ferdig med hverandre likevel? Kanskje burde du ventet med å innlede et nytt forhold før dere finner ut av ting? Hvorfor møtes dere egentlig? For barnets skyld? På kafe? Syns det hele er litt merkelig jeg da og skjønner godt at kjæresten din er litt "redd"

Hvorfor synes du det er merkelig?

Selv om jeg ikke ønsker å dele livet mitt med eksen på samme måte, så deler jeg jo noe verdifullt med ham. Og det er det viktig å ta vare på synes jeg.

Når man har et barn med noen vil jo det forholdet aldri bli et avsluttet kapittel.

[Gjest litt urimelig ja]

Hvorfor synes du det er merkelig?

Selv om jeg ikke ønsker å dele livet mitt med eksen på samme måte, så deler jeg jo noe verdifullt med ham. Og det er det viktig å ta vare på synes jeg.

Når man har et barn med noen vil jo det forholdet aldri bli et avsluttet kapittel.

Neida, selvfølgelig må de samarbeide, men det er kanskje litt merkelig at de møtes på kafè en gang i uken? Skal det være for barnets skyld så burde de møtes i andre omgivelser. Finnes vel ikke noe som er kjedeligere enn kafè for barn?

[Glimtipper]

Neida, selvfølgelig må de samarbeide, men det er kanskje litt merkelig at de møtes på kafè en gang i uken? Skal det være for barnets skyld så burde de møtes i andre omgivelser. Finnes vel ikke noe som er kjedeligere enn kafè for barn?

Det er vel så de får snakket litt sammen. Og sønnen min elsker å gå på kafè, da er han stille som en mus og kooooser seg med maten

[Persille1365381127]

Neida, selvfølgelig må de samarbeide, men det er kanskje litt merkelig at de møtes på kafè en gang i uken? Skal det være for barnets skyld så burde de møtes i andre omgivelser. Finnes vel ikke noe som er kjedeligere enn kafè for barn?

Det varierer vel fra barn til barn vil jeg tro. Billa synes café er kjempestas, og hun sitter stille lenge og koser seg med både kakao og kaker...

Det kan hende en gang i uken er ofte - men det er ikke dermed sagt at de ikke er ferdige med hverandre. Noen kommuniserer bedre med hverandre face-to-face enn over mail f.eks.