Hvis du hadde ny kjæreste med barn og

[Babette]

Kjæresten og jeg har snakka mye om dette, og vi vil begge satse på forholdet. Han var litt redd for at han og barnet ikke skulle komme overens siden han ikke har erfaring med barn, men det gikk veldig fint. Jeg ville se hvordan barnet reagerte på han. men jeg vil satse på han og er kjempeglad i han, men uansett så kommer barnet først, så hadde det blitt kræsj der så hadde jeg avsluttet forholdet.

Det forstår jeg. Men jeg tror også i noen tilfeller at barnet reagerer med sjalusi og aggresjon uansett hvor grei og likandes den nye kjæresten er, særlig hvis det har vært bare de to så lenge barnet kan huske. I så fall må man ikke gi opp uten videre, synes jeg. Unger må jo også forstå at de ikke alltid kan få det som de vil. Og det kan gå seg til etter hvert.

[frosken]

men det er ennå så nytt? Vi har kun vært sammen 1 mnd. og det er jo helt i startfasen. Synes det er litt tidlig å presentere dem nå. Men senere har jeg tenkt til det. Foreløpig har kjæresten bare vært sammen med barnet fem-seks ganger.

Enig i at det er alt for tidlig

[frosken]

Støttes.

Kanskje jeg bare er påvirket av at jeg ikke tilhører kafé-gjengerne, men jeg tror jeg heller ville at en evt eks skulle slenge seg nedpå en times tid i forbindelse med henting/levering av barn, enn at vi skulle avtale spesifikt å gå på kafé sammen.

Men kanskje jeg bare er gammeldags og lite urban? ;-)

Ja, kanskje litt lite urban...*s*

Jeg tenker at det er en grei løsning å treffes på nøytralt område, og at barnet sikkert synes det er hyggelig å spise middag på kafe en kveld i uka.

[morsan]

Jeg forstår henne godt. Mellom eks og ny kjæreste kan det trengs litt tid til å venne seg til situasjonen, men små barn er jo veldig inkluderende, og tenker ikke som voksne.

Husker ei lita jente som kom begeistret bort til moren, hånd i hånd med farens nye kjæreste. "Er hun ikke pen, mamma?"

*he he*

Enig i det at små barn kan være veldig inkluderende, og så lenge det bare er 'mammas venn' som stikker innom og de ikke sitter og kliner i sofaen, er det vel greit.

Men hvis jeg skulle bli skilt nå og så dra hjem en ny kjæreste og vist frem for 10-åringen, så hadde han vært fullstendig klar over at dette ikke bare var en 'venn', og ville nok tatt det litt ille opp.

[morsan]

Ja, kanskje litt lite urban...*s*

Jeg tenker at det er en grei løsning å treffes på nøytralt område, og at barnet sikkert synes det er hyggelig å spise middag på kafe en kveld i uka.

Ja, denne tråden viser jo at både barn og voksne har ulik oppfatning av om kafé er et OK sted.

Av og til leser man jo i avisene om barseltreff som foregår på kafeer, med et helt kobbel av barnevogner utenfor. Jeg kan godt skjønne at kanskje to venninner kan synes at treff med baby på kafé er OK _en gang i blant_, men takke meg til barseltreff hjemme hos hverandre, der man kan legge babyene ned på gulvet osv! ;-)

[frosken]

Ja, denne tråden viser jo at både barn og voksne har ulik oppfatning av om kafé er et OK sted.

Av og til leser man jo i avisene om barseltreff som foregår på kafeer, med et helt kobbel av barnevogner utenfor. Jeg kan godt skjønne at kanskje to venninner kan synes at treff med baby på kafé er OK _en gang i blant_, men takke meg til barseltreff hjemme hos hverandre, der man kan legge babyene ned på gulvet osv! ;-)

Jeg bor i en ganske liten by rett utenfor Oslo, og her er det barseltreff på en kafe som ligger i et eldgammelt trehus (og med have utenfor). De dekker langbord i et av rommene, og siden barseltreffet er tidlig på formiddagen, så tror jeg faktisk at gulvet er mer enn rent nok til at ungene kan krabbe rundt (en del av dem sover imidlertid i vognene utenfor).

Eneste ulempen såvidt jeg kan se, er at de av oss som trodde vi kunne stikke innom kafeen en formiddag for en rolig pause med kaffe og avis, blir sørgelig skuffet! (De trenger ikke være så store før de klarer å lage mye lyd...)

[morsan]

Jeg bor i en ganske liten by rett utenfor Oslo, og her er det barseltreff på en kafe som ligger i et eldgammelt trehus (og med have utenfor). De dekker langbord i et av rommene, og siden barseltreffet er tidlig på formiddagen, så tror jeg faktisk at gulvet er mer enn rent nok til at ungene kan krabbe rundt (en del av dem sover imidlertid i vognene utenfor).

Eneste ulempen såvidt jeg kan se, er at de av oss som trodde vi kunne stikke innom kafeen en formiddag for en rolig pause med kaffe og avis, blir sørgelig skuffet! (De trenger ikke være så store før de klarer å lage mye lyd...)

''(De trenger ikke være så store før de klarer å lage mye lyd...)''

Gjelder også MØDRENE!! ;-)

[frosken]

''(De trenger ikke være så store før de klarer å lage mye lyd...)''

Gjelder også MØDRENE!! ;-)

Nettopp!

(Burde ikke slike kafeer være reservert for oss som oppsøkte de for komtemplasjon og kaffe latte???)

[morsan]

Nettopp!

(Burde ikke slike kafeer være reservert for oss som oppsøkte de for komtemplasjon og kaffe latte???)

;-)

Dette med bråkete mødre merket jeg allerede på barselavdelinga (5-personsrom). På forhånd hadde jeg blitt 'advart' om at andres babyer kunne forrstyrre, men jeg synes faktisk et par av mødrene tok kaka. Særlig hun som hadde født for andre gang og uten blygsel stønnet ekstremt høyt av etterveer....;-)

[Lillemus]

Man LEKER ikke famile. Man ER en familie fra barnets synspunkt! Og for ham eller henne betyr det nok mye å av og til få lov til å være sammen med mamma og pappa samtidig!

Dette er det dessverre de færreste skillsmissebarn som får gleden av, nettopp fordi de voksne skaffer seg nye partnere, danner nye "familier" og har den holdningen at at barnets far eller mor bare er "eksen" som man vil ha minst mulig med å gjøre...

Synd!

Nja - man er _i_ familie med hverandre, men man er ikke en kjernefamilie lenger når mor og far ikke bor sammen.

Og etter min mening tror jeg ikke det er lurt å møtes så ofte sammen med barnet, bare de tre. Vil ikke barnet da lett kunne bli lullet inn i en rosenrød forestilling om at de tre skal bli en familie igjen ettersom de treffes såpass ofte?

[løvinne71]

Nja - man er _i_ familie med hverandre, men man er ikke en kjernefamilie lenger når mor og far ikke bor sammen.

Og etter min mening tror jeg ikke det er lurt å møtes så ofte sammen med barnet, bare de tre. Vil ikke barnet da lett kunne bli lullet inn i en rosenrød forestilling om at de tre skal bli en familie igjen ettersom de treffes såpass ofte?

Nei det tror jeg nødvendigvis ikke.

Her spiller jo barnets alder en vesentlig rolle, hvor lenge det er siden bruddet, og hva de voksne forteller barnet.

Men selv i tilfeller hvor både moren og faren har etablert seg med nye partnere, tror jeg barnet/barna vil sette pris på å kunne være litt sammen med sin mamma og pappa samtidig av og til.

"Familier" etablert med nye partnere, er jo dannet på de voksnes premisser. Men for et barn er det jo fortsatt "mamma og pappa" som er de nærmeste omsorgspersonene - selvom de ikke lenger bor sammen.

Derfor tror jeg de har godt av å oppleve denne "familiefølelsen" av og til, ved at mor og far kan omgåes og og være foreldre for barnet sitt sammen.

Skillsmissebarn er jo i prinsippet frarøvet muligheten til å leve i en "kjerne-familie"

så det nærmest man kommer i å gi dem dette, er litt tid sammen med mor og far samtidig.

Jeg forstår jo at dette kan være vanskelig i tilfeller man har et konfliktfyllt forhold til sin eks. Men veldig mange har jo også et helt ok forhold og samarbeid, men unnlater likevel å omgåes mer enn de "må".

Da ofte av hensyn til nye partnere, eller fordi man selv føler seg så "ferdig" med eksen at man ikke har noen interesse av det.

Hadde man derimot tenkt på barnas beste, burde man kanskje brukt litt mere tid sammen med eksen - som tross alt er barnets far eller mor...

[Gjest rullekanin]

Jeg synes ikke 1-1,5 time en gang i uka er så veldig mye!

Jeg ser heller ikke den store forskjellen i om det var en kafe eller lekeplass de møttes, men poenget er at det var på nøytralt og offentlig sted, noe som er langt mindre privat enn om de hadde møttes hjemme, eller på tomannshånd.

Den nye kjæresten har kun vært inne i bildet i svært kort tid, så jeg synes ikke han har rett i å kreve endringer i en samværsform som fungerer fint, og antagelig er til stor glede for barnet.

Hvis hun og eksen er sikre på at de er ferdige med hverandre som kjærester, så ligger det jo ingen reell trussel i at de møtes for barnets skyld.

Selvsagt skjønner jeg at dette kan føles litt rart for en ny kjæreste ( som ikke har barn selv!? ) Det var jo også derfor jeg foreslo at hun burde involvere ham i disse møtene etterhvert.

Denne ordningen kommer sikkert ikke til å vare evig uansett. Mye kan endre seg i fremtiden. Men jeg synes det blir feil å kutte den pga krav fra en ny kjæreste, hvis dette er en ordning som fungerer fint nå.

Nettopp, hun burde vente med å innvolvere seg i et nytt forhld til ting har stabilisert seg. Bååde for den nye kjærestens del, og for seg selv og ikke minst for barnet. Men i dagens samfunn skal man jo bare tenke på seg selv, ta vare på seg selv og ikke bry seg så hardt om andre...

[Gjest Blikkboks]

Nei, jeg syns overhode ikke du er urimelig, men det syns jeg han er. Smålig og sjalu, og det allerede 1.måneden. Jeg tror du har mye å se frem til.....

Om jeg var din nye kjæreste, ville jeg vært stoldt over at du er en så god mor, og at du kan kunsten å samarbeide. Det er dessverre ikke alle forundt, så ikke la han ødelegge dette for deg.

Jeg ble litt skeptisk til din nye kjære jeg nå, det er intrykket jeg fikk etter innlegget ditt.

Ha en flott uke, og slutt for all del ikke å samarbeide med barnet ditt sin far, det er viktig og hyggelig for henne at dere tre faktisk kan gjøre noe alene. Og en du har kjent i 4 måneder, må ikke få ødelagt dette.

[Gjest Blikkboks]

''Bør jeg kutte ut disse møtene med eksen for kjærestens skyld?''

Jeg ville sagt at han måtte komme hjem til dere, eller at du og din nye kjæreste og barnet, drar til din eks. Du bør inkludere din nye venn slik at han ser hva det handler om. Jeg forstår godt om han synes det er ekkelt. Barnet skal vokse opp, ha konfirmasjonsselskap kanskje, og bryllup. Du kan like godt innvolvere din kjære med det samme

Ville du likt det om det var motsatt? Det er noe å tenke på. Flott at dere tar barnet alvorlig ang kontakt med begge foreldene!

''Du kan like godt innvolvere din kjære med det samme ''

Etter 1 måned? Jeg er så uenig som jeg kan få blitt.

[Gjest Blikkboks]

Hei igjen!

Ser at veldig mange syns du skal innvolvere den nye kjæresten din. Jeg syns det er ALT for tidlig. Og uansett når dere har vært sammen lenge, så syns jeg ikke det behøver å være en fast regel. Det går ann noen ganger med og noen ganger uten. Dere møtes jo for barnets skyld, og jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg satt pris på at mamma og pappa kunne omgås kun meg og di, en gang i ny og ne.

Disse møtene er jo for barnets skyld, og barn har rett til å være med sine foreldre en gang i blant, uten at det skal skape problemer for noen.

Jeg stusser over at så mange skjønner situasjonen. Men di har kanskje ikke hatt gleden over å ha skilte foreldre m/nye partnere som kan samarbeide helt uproblematisk.

[Gjest Blikkboks]

Du/dere er ikke ferdige med forholdet, og bruker barnet som "unnskyldning" for å fortsette å møtes :-))

Og som flere her sier: Hvorfor møtes på kafé - de fleste unger syns da det er dødskjedelig??

Hva kjæresten din angår - jeg skjønner han MEGET godt! Ikke snakk om at jeg hadde syns det var ok at min mann skulle møte exen på kafé hver uke.

Vi har barn fra tidligere både jeg og min mann, bare så det er sagt. Så jeg vet at det er nødvendig med en viss kontakt og samarbeid med ex - men når man er ferdig med ex'en vil man helst begrense dette samarbeidet til det som faktisk er nødvendig .-)

Man bør gjøre seg ferdig med tidligere forhold før man hiver seg uti på nytt!

''Du/dere er ikke ferdige med forholdet, og bruker barnet som "unnskyldning" for å fortsette å møtes :-)) ''

Kan jeg ikke svare på, men jeg skjønner ikke at vi leste samme innlegg....

''Og som flere her sier: Hvorfor møtes på kafé - de fleste unger syns da det er dødskjedelig??''

MItt barn syns det er utrolig stas å gå ut og spise en gang i mellom, men vi drar da på typisk barnevennlige steder, f.eks. egon.

''Hva kjæresten din angår - jeg skjønner han MEGET godt! Ikke snakk om at jeg hadde syns det var ok at min mann skulle møte exen på kafé hver uke. ''

Det hadde jeg syns.

''Vi har barn fra tidligere både jeg og min mann, bare så det er sagt. Så jeg vet at det er nødvendig med en viss kontakt og samarbeid med ex - men når man er ferdig med ex'en vil man helst begrense dette samarbeidet til det som faktisk er nødvendig .-)''

Det syns jeg er nokså egoistisk i henholdt til at dere faktisk har barn, og tyder på at dine foreldre ikke var skilt, så du har litt problemer med å se barnets perspektiv.

''Man bør gjøre seg ferdig med tidligere forhold før man hiver seg uti på nytt!''

Dette er jo nokså krass beskyldning da, du virker en smule sjalu og paranoid selv

[pekkaline]

''Du kan like godt innvolvere din kjære med det samme ''

Etter 1 måned? Jeg er så uenig som jeg kan få blitt.

En mnd er lite, enig i det, men de har kjent hverandre i fire. Jeg ser litt ovenfra på det. Som at baby/barnet har truffet nykjæresten, men nykjæresten har ikke truffet pappaen til barnet. Hvem skjermes? Eksen eller nykjæresten eller barnet? Så jeg tro at hun mener det seriøst med nykjæresten, og da kan ho likegodt innvolvere han i eksen også? Ser du hva jeg mener?

Jeg må også si at jeg ikke kjenner til noen av dem. De kan være engler eller de kan være noe rødd. Så noe dypt svar kan jeg ikke gi her.