samlivsbrudd

[Gjest trist og frustrert mor]

Hei. Jeg er en mor/kvinne som føler meg i en umulig situasjon. Uansett hva jeg gjør så vil det skape problemer for noen. For ett år siden valgte jeg å separerest fra min mann gjennom 13 år og flytte og begynne på skole. Jeg tok med meg de to barna våres på 6 og 11 år. Vi bodde der sammen i to år og alt gikk fint. Men så begynte hun på 11 og lengte hjem til der vi bodde før og hun ville gjerne bo hos faren sin. Dette var siste året mitt på skole, så jeg tenkte at det skulle gå fint for et år. Problemet nå er at hun gjerne vil fortsette og bo der fordi hun trivst der så godt. Men jeg og min sønn har skapt oss et liv her vi bor, og jeg har ikke lyst å flytte tilbake. Men jeg føler at hvis jeg ikke flytter tilbake så mister jeg datteren min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun sier hun vil helst bo med meg, men ikke på den plassen vi bor.(det er to timer reise fra der vi bor og der hun og faren bor)Håper du kan gi meg noen gode råd. Takk.

[Persille1365381127]

Hun er jo faktisk gammel nok til å kunne velge dette selv da...

Så da må du velge, hva er viktigst for deg? Din og sønnens trivsel, eller å bo med datteren din?

Hun har det jo tydeligvis bra hos faren - så det burde ikke by på noe problem om hun vil bli boende der, annet enn for din del...

[mrxx]

Hun er i alle fall så gammel at hun kan bestemme mye selv.

Jeg skjønner selvsagt at det ikke er lett å "miste" datteren din slik, men jeg lurer på om du tenkte på dette når du flyttet. Faren satt igjen og mistet samme kontakten med begge barna sine som du nå gjør med din datter.