Er det helt greit å ta barn ut av skolen ?

[Gjest mubbels]

Jeg fikk fri fra skolen i 3 uker for å reise til Spania da jeg var 9, og i to uker for å reise til Afrika da jeg var 12.

Man søkte til rektor og lærer ga med skolearbeid som jeg gjorde i ferien.

Eneste problemet var at det var litt vanskelig å lære seg å dividere på egenhånd, men det gikk til slutt det og.

Jeg var over gjennomsnittet flink på skolen i alle fag på barneskolen så har nok ikke gått glipp av noe læring.

Var heller ikke noe vanlig å gjøre hele tiden. Vet ikke om andre elever som søkte om så lang fri.

Og de to feriene er et kjært minne jeg har :-) om min mor som døde da jeg gikk på videregående.

[Gjest prust]

Jeg er helt enig med laban!

(Og hvis du er en gammel snerpete kjerring, så er vel jeg også det ;-) )

Jeg henger meg med i snerpe-kjerring-klubben!

[Gjest Pås]

Jeg henger meg med i snerpe-kjerring-klubben!

Jeg også, naturligvis!

[morsan]

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

Jeg er 100% enig i absolutt alt du skriver her!

[morsan]

Det kommer an på når på skoleåret det er også. Å ta et barn ut av klassen i to skoleuker like etter skolestart i 1. klasse vil jeg tro kan være et sjansespill. Når barnet kommer tilbake har de andre barna rukket å bli kjent med hverandre og det kan være lett å falle utenfor.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg mener og tenker om akkurat dette. Men jeg lurer på hvordan man får ferieukene til å strekke til om man er i jobb? To foreldre = 10 ferieuker som skal dekke sommerferie (8-9 uker?), høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og planleggingsdager... Og så to ferieuker utenom på toppen?! Har alle besteforeldre eller andre å sende ungene til?

''Det kommer an på når på skoleåret det er også. Å ta et barn ut av klassen i to skoleuker like etter skolestart i 1. klasse vil jeg tro kan være et sjansespill.''

Enig. Da min sønn begynte på skolen tok jeg han fri en halv fredag i andre uka fordi vi skulle reise langt til mormors 60-årsdag! ;-) Jeg grublet på om det var lurt/ikke lurt å gjøre noe slikt, nå som han akkurat hadde begynt, men det var særdeles praktisk for oss.

Så med slike kvaler for å be fri to timer er det helt ufattelig at noen ville vurdere å be fri to UKER! ;-)

[multippel]

Det kommer an på. Som hovedregel syns jeg man skal prøve å unngå det.

Jeg kan komme med ett eksempel hvor jeg syns det er helt greit. Jeg har en venninne hvor faren til barna bor i sveits. Hun tar ut ungene litt før juleferie fordi hun endelig har klart å få tak i flybilletter til en pris hun klarer å leve med en uke før ferie. Hvis hun skulle ventet til ferien så måtte hun ut med 10 000 kr. Nå har hun fått tak i billigbiletter og må ut med 1000 tur retur.

Det kan være andre grunner som spesielle andledninger osv.

[Gjest Wita]

Det er ikke noe problem så lenge barna er så små. Jeg ville ikke ha gjort det på ungdomskolen eller videregående.

Vi tok barna ut noen ganger da de gikk på barneskolen. Den lengste perioden på en hel måned. Vi tok med bøker og hadde "skole" hver dag. Ved frokosten hadde vi skole og på kvelden satt vi på terassen og hadde skole. Mannen min var mattelærer og jeg var norsklærer. I tillegg skrev ungene dagbok hver dag. Noe som spesielt var fint for den yngste som fikk god skrivetrening. Da de kom hjem leste lærerne dagboken høyt for alle i klassen.

Dagbøkene har vi tatt vare på. Et fint minne å ha.

[Gjest Wita]

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

Ja, du er ei snerpete kjerring;)

Neida, det er du ikke, men du glemmer noe vesentlig. Unger som reiser lærer mye mer enn unger som ikke reiser.

Forutsetningen er selvfølgelig at foreldrene fungerer som lærere i denne tiden, slik at de ikke blir hengene etter på skolen.

Jeg tør påstå at ungene mine har fått med seg mye mer enn jeg selv hadde på deres alder, som knapt var utenfor bygda.

[Gjest Wita]

''Hvis ungene er borte mer enn to uker, regnes de som utskrevet av skolen og må skrives inn igjen ''

Vi fikk et skriv fra skolen der dette sto presisert. Og at hvis ungene er borte lenger enn to uker har de heller ikke automatisk rett til å begynne i samme basisgruppe som den de forlot.

Det har ikke vi opplevd.

[laban]

Ja, du er ei snerpete kjerring;)

Neida, det er du ikke, men du glemmer noe vesentlig. Unger som reiser lærer mye mer enn unger som ikke reiser.

Forutsetningen er selvfølgelig at foreldrene fungerer som lærere i denne tiden, slik at de ikke blir hengene etter på skolen.

Jeg tør påstå at ungene mine har fått med seg mye mer enn jeg selv hadde på deres alder, som knapt var utenfor bygda.

Noen gjør det, absolutt. Men den forutsetningen din holder ikke alltid.

Jeg har ingenting imot at folk reiser. Men mange (ikke alle alltid - som jeg skrev, finnes det unntak og enkelttilfeller) har mulighet for å reise i de 10 ukene det faktisk ER skoleferie.

[morsan]

Ja, du er ei snerpete kjerring;)

Neida, det er du ikke, men du glemmer noe vesentlig. Unger som reiser lærer mye mer enn unger som ikke reiser.

Forutsetningen er selvfølgelig at foreldrene fungerer som lærere i denne tiden, slik at de ikke blir hengene etter på skolen.

Jeg tør påstå at ungene mine har fått med seg mye mer enn jeg selv hadde på deres alder, som knapt var utenfor bygda.

Det kommer jo litt an på med disse reisene også. Det kan lett bli en unnskyldning fra foreldrenes side for å rettferdiggjøre at de tar seg fri.

Jeg kjenner noen som hvert år tar to uker fri for å dra til Thailand - pakketur med hotellferie. Javel, så lærer barna å spise på restaurant, de får kanskje snorklet og sett apekatter, og har sikkert hatt en fantastisk tur, men når dette gjentas hvert år under hele skoletiden synes jeg det blir å strekke det litt vel langt å si at barna lærer så mye på reise.

[laban]

Det har ikke vi opplevd.

Noen skoler er overfylte og må avvise søkere selv om de bor i området. Det står om noen slike tilfeller i avisene hvert år i august. Det er for elever ved disse skolene det kan bli nødvendig å praktisere den regelen.

På den annen side er det skoler der mange elever forsvinner til Asia eller Afrika i månedsvis. Da er man ofte glad om de i det hele tatt kommer tilbake igjen.

[laban]

Det kommer jo litt an på med disse reisene også. Det kan lett bli en unnskyldning fra foreldrenes side for å rettferdiggjøre at de tar seg fri.

Jeg kjenner noen som hvert år tar to uker fri for å dra til Thailand - pakketur med hotellferie. Javel, så lærer barna å spise på restaurant, de får kanskje snorklet og sett apekatter, og har sikkert hatt en fantastisk tur, men når dette gjentas hvert år under hele skoletiden synes jeg det blir å strekke det litt vel langt å si at barna lærer så mye på reise.

Og noe av dette går det faktisk an å lære også i skoleferien

tror

[morsan]

Og noe av dette går det faktisk an å lære også i skoleferien

tror

;-)

[Gjest GA]

Jeg synes man skal respektere barnas arbeidstid. For det mener jeg skoletiden er

Er ganske forundret over oppegående foreldre i klassen til guttungen som stadig tar ungene ut av skolen en fredag her og en mandag der.

[tzatziki1365380058]

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

Så lenge det faktisk koster 10 - 20000 mer for en normal sydenferie i juli enn ellers i året, så er det faktisk ganske mange som ikke har råd til å reise i ferien, men som kan klare det med å knipe både her og der, utenfor sesong.

Jeg er vel stort sett uenig i alt du skriver. Ikke synes jeg det er noe dårlig signal å ta ungene ut av skolen, ikke synes jeg det i praksis får noen store konsekvenser for de andre på skolen, siden "problemet" tross alt er ganske lite på de skolene jeg har/har hatt barn, og jeg synes det er HELT i orden at folk sparer 10000 kroner der de kan. For noen er det faktisk helt nødvendig å gjøre det på den måten.

Vi reiser på ferie i juli, stort sett, men ikke planer om vi kjøper pakketurer på den tiden. Vi orger selv, fordi vi er glade i og vant med å reise, og skal tre uker til hellas neste år for 17000 kroner (4 stykker). Men ikke alle tør å gjøre det på den måten.

[Persille1365381127]

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

*enig*

[Gjest Wita]

Noen gjør det, absolutt. Men den forutsetningen din holder ikke alltid.

Jeg har ingenting imot at folk reiser. Men mange (ikke alle alltid - som jeg skrev, finnes det unntak og enkelttilfeller) har mulighet for å reise i de 10 ukene det faktisk ER skoleferie.

Jo det holder:) Tenk bare på hvor mye språk de lærer.

Jeg sa at lengste perioden vi har vært borte var i en måned. Det er feil. Når jeg tenker meg om var vi den ene gangen borte i 2 måneder. Mannen min jobbet 2 måneder i Scottland. Eldstedatteren gikk den gangen i 2 klasse.

Hun gikk denne perioden på skole i Scottland og fikk en pangstart i engelsk.

Derfor har hun alltid likt det faget og prater engelsk flytende.

I Venezuela (Det var der vi var i en måned) lærte hun litt spansk og det var det språket hun valgte da hun skullle velge på ungdomsskolen.

Men språk er en ting ting. De lærer mye annet også på en helt annen måte enn i et klasserom.

[Persille1365381127]

Noen skoler er overfylte og må avvise søkere selv om de bor i området. Det står om noen slike tilfeller i avisene hvert år i august. Det er for elever ved disse skolene det kan bli nødvendig å praktisere den regelen.

På den annen side er det skoler der mange elever forsvinner til Asia eller Afrika i månedsvis. Da er man ofte glad om de i det hele tatt kommer tilbake igjen.

''På den annen side er det skoler der mange elever forsvinner til Asia eller Afrika i månedsvis. Da er man ofte glad om de i det hele tatt kommer tilbake igjen.''

Det er heller ikke lov. Jeg kjenner veldig godt til en skole der dette er en generelt problem, og der kontakter de barnevernet og trygdeetaten etter en uke. Da blir barnetrygd og andre trygder inndratt - i tillegg til at de får en sak hos barnevernet for å ha hindret barnas skolegang.

Det har faktisk funket ganske bra - ettersom manglede trygdeytelser generelt betyr manglende inntekt for endel av de det gjelder....

Blir de borte i mer enn seks måneder regnes de som fraflyttet - og norske rettigheter opphører.

Men dette er spesielle tiltak her da, vet ikke om det er sånn i resten av landet.

[Gjest Wita]

Det kommer jo litt an på med disse reisene også. Det kan lett bli en unnskyldning fra foreldrenes side for å rettferdiggjøre at de tar seg fri.

Jeg kjenner noen som hvert år tar to uker fri for å dra til Thailand - pakketur med hotellferie. Javel, så lærer barna å spise på restaurant, de får kanskje snorklet og sett apekatter, og har sikkert hatt en fantastisk tur, men når dette gjentas hvert år under hele skoletiden synes jeg det blir å strekke det litt vel langt å si at barna lærer så mye på reise.

Kunne aldri falt meg inn å dra til samme stedet år ett år.

Dessuten er fortsetningen at man skal forsøke lære noe. Få meg seg historie og lære noe om landet.