Gå til innhold

Er det helt greit å ta barn ut av skolen ?


Anbefalte innlegg

Gjest Elextra

" Et slikt sted kunne vi godt finne på å reise til flere ganger - nettopp fordi formålet er "kvalitetstid" sammen, ikke å oppleve spennende (voksen-)ting."

Det går an å oppleve spennende voksenting og barneting på en gang, men selvfølgelig er det ikke alt man kan gjøre.

Er klar over det, men noen ganger er det mindre viktig. Vi reiser ganske mye - både til mer og mindre spennende steder. De veldig spennende stedene får vente til barna er blitt større.

Tenkte som deg tidligere, men når man reiser med små barn blir det viktigste at de har det bra.

Før jeg fikk barn syntes jeg uttalelser som "bare barna har det bra, har vi det bra" var direkte kvalmende. Hvor oppofrende skulle man bli, liksom!? Nå vet jeg at det er veldig sant - særlig på ferie, når barna koser seg blir stemningen god, og man får også selv kost seg.

Om man bare har ett barn er det greiere å dra på mer spennende steder, det har jeg fått bekreftet av flere ett-barns-venninner.

Fortsetter under...

  • Svar 88
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • laban

    8

  • morsan

    8

  • frosken

    5

  • tzatziki1365380058

    5

Mest aktive i denne tråden

Gjest Elextra

Jeg er nok også ei gammel snurpete kjerring...

men jeg har aldri hatt det problemet for jeg har aldri hatt råd og anledning til å dra på ferie slik av hensyn til arbeid og barna.

siden jeg aldri har vært i "syden"ville jeg reist alene uten barn første gangen å fått sett meg litt rundt og blitt kjent først...

og da er mitt andre problem barnepike ..umulig bare for ei uke .

Tror nok de fleste voksne tar ut barna og drar på utenlandsferie mest for sin egen del jeg da..(sier ikke at DU gjør det)men tror det finnes de som gjør det.uten å spørre barna om de vil ....bare for at de voksne skal få spise god mat ,sole seg osv må bare barna bli med..

Men lekser tror jeg nok det blir happ som hipp med på ferie.lett å si det men om det gjøres er en annen sak..hadde aldri fått oppmerksomheten til mine barn på leksene hvis vi var i syden...vansklig nok her hjemme..

men lykke til.dere får det sikkert fint:O)))

''Tror nok de fleste voksne tar ut barna og drar på utenlandsferie mest for sin egen del jeg da..(sier ikke at DU gjør det)men tror det finnes de som gjør det.uten å spørre barna om de vil ....bare for at de voksne skal få spise god mat ,sole seg osv må bare barna bli med..''

Snakk for deg selv. Vi ville aldri funnet på å dra til et typisk syden-mål om det ikke var fordi vi vet barna storkoser seg der, og fordi vi får mye tid sammen. Tror mange tenker som jeg.

Er klar over det, men noen ganger er det mindre viktig. Vi reiser ganske mye - både til mer og mindre spennende steder. De veldig spennende stedene får vente til barna er blitt større.

Tenkte som deg tidligere, men når man reiser med små barn blir det viktigste at de har det bra.

Før jeg fikk barn syntes jeg uttalelser som "bare barna har det bra, har vi det bra" var direkte kvalmende. Hvor oppofrende skulle man bli, liksom!? Nå vet jeg at det er veldig sant - særlig på ferie, når barna koser seg blir stemningen god, og man får også selv kost seg.

Om man bare har ett barn er det greiere å dra på mer spennende steder, det har jeg fått bekreftet av flere ett-barns-venninner.

''Om man bare har ett barn er det greiere å dra på mer spennende steder, det har jeg fått bekreftet av flere ett-barns-venninner.''

Det kan ofte også være et 'must', for ettersom enebarna ikke reiser med "medbragte venner" til utlandet, kan man ikke bare "slenge seg til" på hvilken som helst strand i utlandet for det kan fort bli litt ensomt uten andre barn å leke med.

Det er et dilemma - vi voksne har ikke lyst til å dra til sånn type sydenhotell med nesten bare nordmenn, men poden ville nok kjede seg på sydenferie på et sted uten mange norske barn.

Siste sommeren vi dro på ferietur til "Syden" satt sammen på egenhånd var da han var 6 - da holdt det såvidt de tre ukene gjennom uten venner, men mor og far må jo være oppfinnsomme og finne på spennende gjøremål. Siden da har vi bare vært på hytteferie i Norge:-)

Gjest Elextra

I hovedinnlegget står det ferie. Det står ingenting om sydenferie.

Dessuten så kan sydenferie være så mangt. Det finnes ikke noe land som heter syden og det finnes ikke ingen regler som sier at man i syden må ligge ved bassenget å slikke sol og drikke øl.

Hehe, sant nok. Du er nok ikke den eneste som får _litt_ noia av "bamseklubbhoteller" der alt er lagt til rette i den grad at du "slipper" å dra utenfor hotellet i løpet av ferien.

Er klar over det, men noen ganger er det mindre viktig. Vi reiser ganske mye - både til mer og mindre spennende steder. De veldig spennende stedene får vente til barna er blitt større.

Tenkte som deg tidligere, men når man reiser med små barn blir det viktigste at de har det bra.

Før jeg fikk barn syntes jeg uttalelser som "bare barna har det bra, har vi det bra" var direkte kvalmende. Hvor oppofrende skulle man bli, liksom!? Nå vet jeg at det er veldig sant - særlig på ferie, når barna koser seg blir stemningen god, og man får også selv kost seg.

Om man bare har ett barn er det greiere å dra på mer spennende steder, det har jeg fått bekreftet av flere ett-barns-venninner.

Man trenger jo ikke nødvendigvis gjøre det samme hele tiden.

Vi har barn i svært forskjellig alder og vi har vært nødt til å dele oss innimellom.

Da vi dro til Kreta, hadde sønnen vår nettopp hatt Hellas-prosjekt på skolen og han var svært opptatt av og se på Knossos-palasset. Da leide vi bil bil og dro dit alle sammen. Sønnen vår var svært engasjert husker jeg og da var han lærer for oss:)

En annen tur han synes var spennende var fotturen gjennom Samaria-ravinen. Dette var jo minstemor for liten til, så dra dro bare far og sønn. Vi andre tok heller bussen inn til Chania by som også var spennende for meg og eldstejenta.

Gjest Elextra

Man trenger jo ikke nødvendigvis gjøre det samme hele tiden.

Vi har barn i svært forskjellig alder og vi har vært nødt til å dele oss innimellom.

Da vi dro til Kreta, hadde sønnen vår nettopp hatt Hellas-prosjekt på skolen og han var svært opptatt av og se på Knossos-palasset. Da leide vi bil bil og dro dit alle sammen. Sønnen vår var svært engasjert husker jeg og da var han lærer for oss:)

En annen tur han synes var spennende var fotturen gjennom Samaria-ravinen. Dette var jo minstemor for liten til, så dra dro bare far og sønn. Vi andre tok heller bussen inn til Chania by som også var spennende for meg og eldstejenta.

Selvfølgelig er det mye spennende man _kan_ gjøre, men mange 2-6-åringer finner ikke noe mer spennende sted enn en strand.

Annonse

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

Enig med deg! Men jeg er også en snerpete gammal kjerring som syns at regler skal følges...

Jeg synes man skal respektere barnas arbeidstid. For det mener jeg skoletiden er

Er ganske forundret over oppegående foreldre i klassen til guttungen som stadig tar ungene ut av skolen en fredag her og en mandag der.

Om man f.eks. har besteforeldre langt borte kan det være velbegrunnet å ta en fredag eller mandag fri i ny og ne for å få truffet dem.

Enkeltdager skaper også mindre kluss enn mange dager sammenhengende.

mvh

Om man f.eks. har besteforeldre langt borte kan det være velbegrunnet å ta en fredag eller mandag fri i ny og ne for å få truffet dem.

Enkeltdager skaper også mindre kluss enn mange dager sammenhengende.

mvh

Joda, men alt med måte. man trenger jo ikke å be fri ungen "en dag innimellom" flere ganger i måneden?

Annonse

Det er vel ingen som mener det er HELT greit å ta barn ut av skolen. Selv mener jeg det i størst mulig grad bør unngås, dvs ferieturer etc bør legges til skolens ferier/fridager. Det er jo en del å ta av også. Selv om det er flinke elever som lett kan ta igjen det de går glipp av mener jeg det bør unngås. Det handler bl.a. om respekt for klassekamerater og lærere. Det å ta barn ut av skolen for å reise på ferie er også et signal om at skolen ikke er så viktig, ferie er viktigere.

Hvis det er en spesiell begivenhet, som f. eks. 60-årsdagen til bestemor som bor på den andre siden av landet kan det være greit å ta noen dager fri for å forlenge besøket.

Det kommer an på når på skoleåret det er også. Å ta et barn ut av klassen i to skoleuker like etter skolestart i 1. klasse vil jeg tro kan være et sjansespill. Når barnet kommer tilbake har de andre barna rukket å bli kjent med hverandre og det kan være lett å falle utenfor.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg mener og tenker om akkurat dette. Men jeg lurer på hvordan man får ferieukene til å strekke til om man er i jobb? To foreldre = 10 ferieuker som skal dekke sommerferie (8-9 uker?), høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og planleggingsdager... Og så to ferieuker utenom på toppen?! Har alle besteforeldre eller andre å sende ungene til?

Har sjelden ferier i påske, høst, vinter - og juleferier. Kanskje en dag eller to. Da er barna på SFO og i barnehage. SFO er stengt i juli - så da er vi "låste" den måneden. Dermed fyker det 4 uker - men vi kan jo ta litt hver (mannen min og jeg). Litt dumt - for jeg liker best selv å ha ferie i august.

Neste år får vi to skolebarn og må nok legge opp mer ferie til skolens ferier ja. Selvfølgelig er det mye dyrere å reise disse tidspunktene...

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

Enig.

Jeg er også av typen som synes regler skal følges, men jeg nekter å bli kalt en snerpete, gammel kjerring.

Jeg synes ikke de ulempene du beskriver er særlig synlige - der har vi helt forskjellig erfaring. Min erfaring er at det maks er 5 elever i året som tar ferie utenfor vanlige ferier, og jeg har aldri opplevd at de har gjort det på samme tid. Ergo er problemet med at ukene blir "utvannet" for de andre elevene irrelevant.

Dessuten har de fleste klasser minst 15 elever, og om 5 stykker skylle vært borte samtidig, ville det nesten heller vært en fordel. Men har som sagt aldri opplevd at noe sånt har skjedd, unntatt i influensa - eller oppkast -tider.

Arbeidslivet er fleskibelt, og jeg synes skolene også skulle tilstrebe fleksibilitet innenfor visse grenser. At noen elever tar fri fordi foreldrene ønsker det sånn, er en sånn type fleksibilitet. Jeg tror det er enklere å få til enn ordningen med helt fleksibel ferie, slik det er forsøkt i noen skoler. Da er sjansene mye større for at det blir lite folk i klassene over lengre tid.

Det er lett for oss med økonomi og mulighet til å ta ferie når vi vil, å synes at alle andre bør holde seg på skolen når våre unger må være der.

Fem elever i året, i hver klasse?

Da jeg gikk på skolen tror jeg ikke det var mer enn fem i løpet av hele barne- og ungdomsskolen.

Jeg kjenner også til en familie hvor barna mer eller mindre rutinemessig forlenger alle skoleferier (både før og etter) for å være hos besteforeldre. Det er ekstremt. :- )

Har sjelden ferier i påske, høst, vinter - og juleferier. Kanskje en dag eller to. Da er barna på SFO og i barnehage. SFO er stengt i juli - så da er vi "låste" den måneden. Dermed fyker det 4 uker - men vi kan jo ta litt hver (mannen min og jeg). Litt dumt - for jeg liker best selv å ha ferie i august.

Neste år får vi to skolebarn og må nok legge opp mer ferie til skolens ferier ja. Selvfølgelig er det mye dyrere å reise disse tidspunktene...

SFO er stengt i juledagene hos oss og jeg ser stadig tydeligere at ungene setter pris på å ha fri i alle fall noen dager i høst- og vinterferien også.

tzatziki1365380058

Fem elever i året, i hver klasse?

Da jeg gikk på skolen tror jeg ikke det var mer enn fem i løpet av hele barne- og ungdomsskolen.

Jeg kjenner også til en familie hvor barna mer eller mindre rutinemessig forlenger alle skoleferier (både før og etter) for å være hos besteforeldre. Det er ekstremt. :- )

Vi bor i et område med en del av pakistansk opprinnelse osv, og de tar ofte lenger ferie i forbindelse med sommerferien.

Sånn som de du kjenner gjør det, synes jeg ikke noe om, da. Det blir litt i overkant, og temmelig unødvendig, vel?

En enkeltdag kan gis av klasseforstander, det kan være nødvendig for å få reist til andre deler av landet for f.eks. å være med på familiedramaer av typen bryllup eller konfirmasjon. Det synes jeg ikke er så farlig - fravær en enkeltdag av én elev påvirker ikke verken eleven eller undervisningen noe særlig.

Men jeg er motstander av at barn tas ut for ukelange perioder. Dette er det flere grunner til:

- Jeg er en gammel, snerpete kjerring som synes at regelverk bør følges når det først eksisterer (reglene for denslags er egentlig ganske strenge, men man får jo som regel fri allikevel - vet ikke om det er fordi foreldrene lyver om at de MÅ ta ferie utenom sesongen eller fordi rektor er motstander av regelverket eller ikke tør praktisere det)

- Jeg synes det er feil å signalisere til barna at vi skrur skolen av og på ettersom det passer for oss (hvis SFO stenger hele sommeren blir det sure miner, men vi vil gjerne ha en billig sydentur mens alt er åpent - sånt skurrer i mine ører)

- Det får virkninger for flere enn de som er borte, spesielt i kanten av skoleferier - hvis mange tar en "ekstra" ferieuke før eller etter den egentlige høst- eller vinterferien, kan det bli så få tilstede at ting går litt på tomgang både uka før og uka etter ferien - de andre foreldene oppdager at det ikke skjer noe viktig og søker selv fri på samme måte året etter, og så har vi det gående

- De barna som aldri får fri på den måten, registrerer at det er ganske vanlig, og lurer på hvorfor de selv aldri kan dra på ferie i skoletiden - de er ikke store før de synes skolefri er et gode

For ordens skyld: Jeg snakker ikke om de som har en bestemor bosatt i Australia som de besøker en sjelden gang eller liknende enkelttilfeller. Jeg har også en viss forståelse for de som virkelig har dårlig råd og gjør noe sånt med hele familien én gang i løpet av skoletiden for å i det hele tatt ha mulighet for en utenlandsreise med hele familien. Det er de som rutinemessig har ferieturer når som helst i skoleåret, bare fordi det er billigere eller litt mer praktisk, som jeg reagerer på.

En nabogutt var med besteforeldrene (som bor i nærheten og har rikelig med penger, og foreldrene hans var hjemme i sin vanlige hverdag) til syden i to uker bare kort tid etter at han hadde begynt i første klasse, altså akkurat da han hadde sluttet i barnehagen hvor man har full frihet, og begynt på skolen, som faktisk er obligatorisk. Sånt synes jeg gir helt feil signaler.

Enig på alle punkter :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...