Hva gjør jeg?

[Ille]

Min mann og jeg er utrolig forskjellige.Har ulikt syn på det meste.(Det eneste vi er enige om er at vi er uenige) Etter flere år med mye jobbing(han) og flere barn føler jeg nå at det lille vi hadde sammen er borte.Mine barn fra ett tidligere forhold har fått ett distansert forhold til ham den siste tiden,han er aldri tilstede.Jeg er på en måte "gift Alenemor".Det er tøfft til tider med full jobb,lang avstand til familie o.l

Egentelig har jeg bare lyst til å pakke og reise min vei, men er vel ikke tøff nok. Synes "synd på" han som blir alene.

Kjærlighet og nærhet betyr veldig mye for meg,han viser ingen av delene. Jeg vet at det finnes noen der ute som jeg kan dele ALT med .Har ett sterkt ønske om å oppleve det.

Alle rundt oss ser hvordan jeg strir...ingen skjønner hvorfor jeg gidder..

Hva gjør jeg?

[Gjest (Anonymous)]

Blir livet så mye bedre ved bare å bryte opp, tror du?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut som om du sliter med det meste på hjemmebane.

Helt kort, og kanskje litt brutalt, er det vel minst to måter å løse problemet ditt på.

Det ene er å bryte ut og etablere seg på egen hånd.

Det andre er å jakte på forbedringer innenfor rammen av det forholdet du er i nå.

Jeg har sett at begge deler kan bli vellykket. Det er pos. og neg. sier ved begge, som det alltid er i alt her i livet. Spørsmålet er hva du er mest motivert for og har tro på.

Hva er det mon tro?

Dette er indre arbeid som jeg håper du orker å gjøre, og evt. bruke en fortrolig 3.person til å komme i gang med.

[yellow]

Hva du skal gjøre kan ingen andre en du avgjøre,men jeg er nå ikke for å fortsette forhold bare for å fortsette liksom.Vansklig når det er barn i bilde kanskje, men de fortjener jo oxo en mor som er fornøyd med livet sitt...syns nå jeg.

Ting vil nok bli vanskelig i starten, men ting ordner seg alltid..Nyt livet sier nå jeg..

Lykke til:-)

hilsen

[Gjest motet-oppe]

Det er vondt når det kommer til det stykket at en ikke føler seg verdsatt. Jeg var selv i et samboerforhold i 9 år hvor det var tilfelle. Jeg klarte tilslutt å bryte opp opp. x-samboer så da hvor egoistisk han hadde vært og ville gjerne prøve å forandre på det...igjen...for endte gang. Da gikk det ikke mer.Jeg hadde fått nok. Selvfølgelig kan det skje med din at han faktisk får seg et støkk for livet, slik at han ser hva som er verdifullt for han, om det blir det ene eller det andre. Ihvertfall burde dere gjøre noe med det, for det finnes absolutt bedre og DU fortjener bedre enn slik det virker som din situasjon er nå. Livet er langt og en fortjener å ha det på best mulig måte. Forresten så er min x og jeg veldig gode venner den dag i dag og vi fungerer bedre slik.

Lykke til i din situasjon. Husk: DERE fortjener alle å ha det bra, selvom det noen ganger kommer smerte før gleden.