Foreldre med forskjellig morsmål

[Gjest Angela25]

Hvis barnet blir boende i Danmark til det naar skolealder, og kanskje mer, saa tror jeg det vil kunne snakke begge spraak like godt, om ikke bedre dansk enn norsk. Da tenker jeg at det vil bli paavirket av faren sin, barne-tv, barnehage og skole, lekekamerater,mm. Det vil kun vaere du som snakker norsk til det, naar dere er i Danmark, saa da vil det danske spraaket ha storre innflytelse.

Vi flyttet til Spania da dattera mi var nesten 7 aar. Mannen min er spansk. Hun begynte paa spansk skole, og gaar naa i andre klasse. Hun snakker daarlig norsk naa, daarligere enn da vi flyttet hit faktisk.

Jeg snakker norsk, men hun svarer oftest paa spansk. Hun har problemer med aa huske enkelte norske ord, og har vanskeligheter for aa fore en ren norsk samtale.

Dette har bekymret meg litt, men haaper det gaar bedre etterhvert som hun vokser til. Jeg vil jo gjerne at hun skal snakke godt norsk, slik som andre norske barn, men jeg faar se hva det blir til. Men det er vel kanskje naturlig for henne dette, i og med at hun har storre paavirkning av det spanske spraaket, enn av norsken.

[Sofline]

Hvis barnet blir boende i Danmark til det naar skolealder, og kanskje mer, saa tror jeg det vil kunne snakke begge spraak like godt, om ikke bedre dansk enn norsk. Da tenker jeg at det vil bli paavirket av faren sin, barne-tv, barnehage og skole, lekekamerater,mm. Det vil kun vaere du som snakker norsk til det, naar dere er i Danmark, saa da vil det danske spraaket ha storre innflytelse.

Vi flyttet til Spania da dattera mi var nesten 7 aar. Mannen min er spansk. Hun begynte paa spansk skole, og gaar naa i andre klasse. Hun snakker daarlig norsk naa, daarligere enn da vi flyttet hit faktisk.

Jeg snakker norsk, men hun svarer oftest paa spansk. Hun har problemer med aa huske enkelte norske ord, og har vanskeligheter for aa fore en ren norsk samtale.

Dette har bekymret meg litt, men haaper det gaar bedre etterhvert som hun vokser til. Jeg vil jo gjerne at hun skal snakke godt norsk, slik som andre norske barn, men jeg faar se hva det blir til. Men det er vel kanskje naturlig for henne dette, i og med at hun har storre paavirkning av det spanske spraaket, enn av norsken.

Takk for svar!

[Gjest mandolina]

Hei!

Jeg er dansk, og har bodd i Norge i mer enn 30 år og er gift norsk. Våre barn snakker utelukkende norsk, men prøver på å gjøre seg forstått på dansk, når vi er på besøk i Danmark men det blir for det meste til at jeg må oversette.

Da barna var små forsøkte jeg å snakke dansk med dem og å lese danske bøker for dem, men det ville de ikke ha noe av og ga tydelig beskjed på at snakke og lese på norsk.

Det har været viktig å bare snakke ett nordisk språk i hjemmet for å lære barna norsk rettskrivning. Et av barna har lesevansker, og da ble det ennå mer viktig å ha bare det norsk språket å forholde seg til i hjemmet. Det ga skolen tydelig beskjed om.

Jeg har lært meg norsk og er desværre ikke to-språklig hva dansk/norsk angår, det norske ligger så tett opp til det danske språket, at jeg har prioritert å snakke norsk.

Det er først når jeg har vært i Danmark utelukkende sammen med danskere i en ukestid, at jeg greier å snakke rent dansk.

Svogeren min, som jo er norsk, bor i Danmark, han prøver på å snakke dansk, men det er ikke enkelt for ham, og de fleste danskere forstår ikke hva han sier.

Det samme opplever jeg med min familie i Danmark, de har en mental sperre, det virker som om at de har bestemt seg for at de ikke kan forstå norsk, enda de har hatt norsk familie i over 30 år.

Og på den annen side har jeg sett at danske barn har kommet her til Norge og begynt i norsk skole og behersker det norske språket på en glimrende måte, uten å ha lært det på forhånd.

Nordmen er mer tolerante med hensyn til å prøve forstå andre nordiske språk, både svensk og dansk, enn hva danskere er.

Dette var noen av mine betraktninger som danske i Norge. Jeg trives her.

Hilsen

[Gjest togli]

Visste du at all forskning viser at tospråklige barn generelt sett har kjappere kognitiv utvikling enn ettspråklige barn? Alt tyder på at tospråklighet er meget positivt for barns utvikling, så du og mannen din bør snakke deres egne morsmål til barna. Jeg lover deg at det blir helt uproblematisk!

Ungene mine har dansk stebestefar. Jeg tror ikke engang de tenker over at han snakker et annet språk enn dem. Norsk og dansk er jo ikke så veldig forskjellig og ungene mine forstår iallefall mye bedre dansk enn mange av sine jevnaldrende venner.

[Sofline]

Visste du at all forskning viser at tospråklige barn generelt sett har kjappere kognitiv utvikling enn ettspråklige barn? Alt tyder på at tospråklighet er meget positivt for barns utvikling, så du og mannen din bør snakke deres egne morsmål til barna. Jeg lover deg at det blir helt uproblematisk!

Ungene mine har dansk stebestefar. Jeg tror ikke engang de tenker over at han snakker et annet språk enn dem. Norsk og dansk er jo ikke så veldig forskjellig og ungene mine forstår iallefall mye bedre dansk enn mange av sine jevnaldrende venner.

''Visste du at all forskning viser at tospråklige barn generelt sett har kjappere kognitiv utvikling enn ettspråklige barn? Alt tyder på at tospråklighet er meget positivt for barns utvikling, så du og mannen din bør snakke deres egne morsmål til barna. Jeg lover deg at det blir helt uproblematisk!''

Ja, jeg har i hvert fall hørt om det. Men jeg er fortsatt usikker på om det gjelder to språk som er så like. :-)

[Sofline]

Hei!

Jeg er dansk, og har bodd i Norge i mer enn 30 år og er gift norsk. Våre barn snakker utelukkende norsk, men prøver på å gjøre seg forstått på dansk, når vi er på besøk i Danmark men det blir for det meste til at jeg må oversette.

Da barna var små forsøkte jeg å snakke dansk med dem og å lese danske bøker for dem, men det ville de ikke ha noe av og ga tydelig beskjed på at snakke og lese på norsk.

Det har været viktig å bare snakke ett nordisk språk i hjemmet for å lære barna norsk rettskrivning. Et av barna har lesevansker, og da ble det ennå mer viktig å ha bare det norsk språket å forholde seg til i hjemmet. Det ga skolen tydelig beskjed om.

Jeg har lært meg norsk og er desværre ikke to-språklig hva dansk/norsk angår, det norske ligger så tett opp til det danske språket, at jeg har prioritert å snakke norsk.

Det er først når jeg har vært i Danmark utelukkende sammen med danskere i en ukestid, at jeg greier å snakke rent dansk.

Svogeren min, som jo er norsk, bor i Danmark, han prøver på å snakke dansk, men det er ikke enkelt for ham, og de fleste danskere forstår ikke hva han sier.

Det samme opplever jeg med min familie i Danmark, de har en mental sperre, det virker som om at de har bestemt seg for at de ikke kan forstå norsk, enda de har hatt norsk familie i over 30 år.

Og på den annen side har jeg sett at danske barn har kommet her til Norge og begynt i norsk skole og behersker det norske språket på en glimrende måte, uten å ha lært det på forhånd.

Nordmen er mer tolerante med hensyn til å prøve forstå andre nordiske språk, både svensk og dansk, enn hva danskere er.

Dette var noen av mine betraktninger som danske i Norge. Jeg trives her.

Hilsen

Takk for svar!

En av grunnene til at det er viktig for meg at barnet mitt lærer begge språk er at vi med 90% sikkerhet kommer til å flytte tilbake til Norge på et tidspunkt. En viktig grunn til det er at faren er sjømann og jeg nok med tiden ender opp med å bli den som må hjelpe med lekser osv. Det kan ikke annet enn bli problematisk hvis jeg skal hjelpe med dansk rettskriving når jeg ikke skriver 100% bra dansk. Jeg sliter blant annet svært med forskjellen mellom ord som inneholder Æ og E hvor vi på norsk alltid skriver E. Men i motsetning til deg har jeg ikke problemer med å skille mellom norsk og dansk når jeg snakker. I følge nordmenn har jeg i hvert fall ikke lagt til meg noen danskheter i det norske språket mitt.

Det er derimot ikke noen nødvendighet for meg å lære barnet mitt å skrive begge språk. Jeg innbiller meg fortsatt at det vil gå bra med to talespråk så lenge jeg er konsekvent i forhold til hvem jeg snakker hvilket språk til. I de dansk-norske familiene jeg kjenner til snakker i hvert fall barna begge språk når en av foreldrene også gjøre det.

[Gjest togli]

''Visste du at all forskning viser at tospråklige barn generelt sett har kjappere kognitiv utvikling enn ettspråklige barn? Alt tyder på at tospråklighet er meget positivt for barns utvikling, så du og mannen din bør snakke deres egne morsmål til barna. Jeg lover deg at det blir helt uproblematisk!''

Ja, jeg har i hvert fall hørt om det. Men jeg er fortsatt usikker på om det gjelder to språk som er så like. :-)

Det er mulig du har rett i det, men skadelig er det neppe ;-)

[Sofline]

Det er mulig du har rett i det, men skadelig er det neppe ;-)

Det er bare det at jeg ville syntes det var uendelig trist om jeg fikk et ikke-norsktalende barn, for jeg føler meg slett ikke dansk. Sikkert bare jeg som er sær....

[Gjest togli]

Det er bare det at jeg ville syntes det var uendelig trist om jeg fikk et ikke-norsktalende barn, for jeg føler meg slett ikke dansk. Sikkert bare jeg som er sær....

Da får du skravle i vei på norsk og håpe på det beste!!!! ;-)

[Sofline]

Da får du skravle i vei på norsk og håpe på det beste!!!! ;-)

Det skal jeg. Jeg kjenner jo flere dansk-norske som snakker begge språk og har også fått noen flere eksempler på det i denne tråden, så jeg kan jo ikke annet enn å håpe på det beste. :-)

[Gjest mandolina]

Takk for svar!

En av grunnene til at det er viktig for meg at barnet mitt lærer begge språk er at vi med 90% sikkerhet kommer til å flytte tilbake til Norge på et tidspunkt. En viktig grunn til det er at faren er sjømann og jeg nok med tiden ender opp med å bli den som må hjelpe med lekser osv. Det kan ikke annet enn bli problematisk hvis jeg skal hjelpe med dansk rettskriving når jeg ikke skriver 100% bra dansk. Jeg sliter blant annet svært med forskjellen mellom ord som inneholder Æ og E hvor vi på norsk alltid skriver E. Men i motsetning til deg har jeg ikke problemer med å skille mellom norsk og dansk når jeg snakker. I følge nordmenn har jeg i hvert fall ikke lagt til meg noen danskheter i det norske språket mitt.

Det er derimot ikke noen nødvendighet for meg å lære barnet mitt å skrive begge språk. Jeg innbiller meg fortsatt at det vil gå bra med to talespråk så lenge jeg er konsekvent i forhold til hvem jeg snakker hvilket språk til. I de dansk-norske familiene jeg kjenner til snakker i hvert fall barna begge språk når en av foreldrene også gjøre det.

Jeg kjenner en ung dansk familie, som er bosatt i Norge, begge foreldrene snakker dansk, men sønnen på 4 år snakker norsk og vil ikke snakke dansk, unntatt at de har lært ham å si "rød grød med fløde". Han har lært seg norsk i barnehagen. Foreldrene snakker dansk til ham og han svarer på klingende østlandsdialekt.

Han var aleine på ferie i Danmark hos farfar og farmor og der erklærte han at han snakket norsk han.

Så det er ikke alltid at foreldrene kan bestemme hva språk barna vil tale.

Hilsen

[AAA]

Jeg kjenner en ung dansk familie, som er bosatt i Norge, begge foreldrene snakker dansk, men sønnen på 4 år snakker norsk og vil ikke snakke dansk, unntatt at de har lært ham å si "rød grød med fløde". Han har lært seg norsk i barnehagen. Foreldrene snakker dansk til ham og han svarer på klingende østlandsdialekt.

Han var aleine på ferie i Danmark hos farfar og farmor og der erklærte han at han snakket norsk han.

Så det er ikke alltid at foreldrene kan bestemme hva språk barna vil tale.

Hilsen

Enig med deg - Ikke alltid foreldrene kan styre sånt, når språkene er så like at barna klarer seg godt ved bare å bruke ett av dem. På en måte blir det det samme som når en familie flytter til en del av landet der dialekten er helt annerledes enn den foreldrene snakker. Noen barn fortsetter da å snakke foreldrenes dialekt hjemme og den lokale når de er ute, mens andre slår helt over.

Det blir et annet scenario når de to språkene foreldrene snakker er så forskjellige at det ikke er nok å bare kunne det ene.

[Gjest dansker med norsk familie]

Takk for svar!

En av grunnene til at det er viktig for meg at barnet mitt lærer begge språk er at vi med 90% sikkerhet kommer til å flytte tilbake til Norge på et tidspunkt. En viktig grunn til det er at faren er sjømann og jeg nok med tiden ender opp med å bli den som må hjelpe med lekser osv. Det kan ikke annet enn bli problematisk hvis jeg skal hjelpe med dansk rettskriving når jeg ikke skriver 100% bra dansk. Jeg sliter blant annet svært med forskjellen mellom ord som inneholder Æ og E hvor vi på norsk alltid skriver E. Men i motsetning til deg har jeg ikke problemer med å skille mellom norsk og dansk når jeg snakker. I følge nordmenn har jeg i hvert fall ikke lagt til meg noen danskheter i det norske språket mitt.

Det er derimot ikke noen nødvendighet for meg å lære barnet mitt å skrive begge språk. Jeg innbiller meg fortsatt at det vil gå bra med to talespråk så lenge jeg er konsekvent i forhold til hvem jeg snakker hvilket språk til. I de dansk-norske familiene jeg kjenner til snakker i hvert fall barna begge språk når en av foreldrene også gjøre det.

Man kommer heldigvis langt ved hjælp af en retskrivningsordbog. - Jeg kan ikke hjælpe mine børn med korrekt stavemåde på norsk - og selvom jeg prøver så ved både ungerne og jeg at det alligvel ikke er sikkert at det stemmer. Så jeg har ganske enkelt købt en norsk/norsk ordbog og den slår vi op i når de er i tvivl. - Og ellers spørger de far når de er i tvivl.

Elles en pudsig ting. - Jeg snakker konsekvent dansk til ungerne og havde vel håbet at blive kaldt mor tilbage - det bliver jeg ikke - mig kalder de mamma. Men deres far, som snakket norsk, kalder de far og ikke pappa !

Hvad angår det at snakke norsk eller dansk, så er mine børn bevidste om at de vil snakke norsk - og de kan godt spørge mig og hvad det korrekte norske ord er for dit eller dat - underforstået at de ikke vil bruge fejl ord når de kommer i skole. - Til gengæld ønsker de at tilpasse sproget når de kommer til danmark eller taler med familien i telefonen - så da spørger de modsat hvad det danske ord er for dat eller dit.

Jeg er helt sikker på at hvis ungerne blev flyttet mellem landene mens de var relativ små - så ville de hurtigt lære det andet sprog.

En lille sjov histore:

Har nogle danske venner som boede i Norge mens ungerne var små. De flyttede til danmark da een af ungerne var lige ved at kunne snakke. Stor var overraskelsen derfor da de var flyttet og storesøster hurtigt slog over fra at have talt norsk til at lære dansk - forældrene som havde snakket gebrokkent norsk mens de boede i Norge - (og da mener jeg virkeligt gebrokkent) - slog tilbage og snakkede rent dansk igen og lillebror da begyndte at snakke - på norsk!

[morsan]

Man kommer heldigvis langt ved hjælp af en retskrivningsordbog. - Jeg kan ikke hjælpe mine børn med korrekt stavemåde på norsk - og selvom jeg prøver så ved både ungerne og jeg at det alligvel ikke er sikkert at det stemmer. Så jeg har ganske enkelt købt en norsk/norsk ordbog og den slår vi op i når de er i tvivl. - Og ellers spørger de far når de er i tvivl.

Elles en pudsig ting. - Jeg snakker konsekvent dansk til ungerne og havde vel håbet at blive kaldt mor tilbage - det bliver jeg ikke - mig kalder de mamma. Men deres far, som snakket norsk, kalder de far og ikke pappa !

Hvad angår det at snakke norsk eller dansk, så er mine børn bevidste om at de vil snakke norsk - og de kan godt spørge mig og hvad det korrekte norske ord er for dit eller dat - underforstået at de ikke vil bruge fejl ord når de kommer i skole. - Til gengæld ønsker de at tilpasse sproget når de kommer til danmark eller taler med familien i telefonen - så da spørger de modsat hvad det danske ord er for dat eller dit.

Jeg er helt sikker på at hvis ungerne blev flyttet mellem landene mens de var relativ små - så ville de hurtigt lære det andet sprog.

En lille sjov histore:

Har nogle danske venner som boede i Norge mens ungerne var små. De flyttede til danmark da een af ungerne var lige ved at kunne snakke. Stor var overraskelsen derfor da de var flyttet og storesøster hurtigt slog over fra at have talt norsk til at lære dansk - forældrene som havde snakket gebrokkent norsk mens de boede i Norge - (og da mener jeg virkeligt gebrokkent) - slog tilbage og snakkede rent dansk igen og lillebror da begyndte at snakke - på norsk!

''Elles en pudsig ting. - Jeg snakker konsekvent dansk til ungerne og havde vel håbet at blive kaldt mor tilbage - det bliver jeg ikke - mig kalder de mamma. Men deres far, som snakket norsk, kalder de far og ikke pappa ! ''

He he, men kanskje det er fordi de hører deg omtale faren deres som "far"?

Vi er ikke dansk noen av oss, men bruker likevel titlene mor & far, og det var jo i grunnen ikke barnet selv som valgte det! ;-) Det var jo fordi vi bestemte oss for å bruke det.

[Sofline]

Jeg kjenner en ung dansk familie, som er bosatt i Norge, begge foreldrene snakker dansk, men sønnen på 4 år snakker norsk og vil ikke snakke dansk, unntatt at de har lært ham å si "rød grød med fløde". Han har lært seg norsk i barnehagen. Foreldrene snakker dansk til ham og han svarer på klingende østlandsdialekt.

Han var aleine på ferie i Danmark hos farfar og farmor og der erklærte han at han snakket norsk han.

Så det er ikke alltid at foreldrene kan bestemme hva språk barna vil tale.

Hilsen

Men det kan jo godt ha noe med å gjøre at foreldrene bare snakker dansk. Hadde de snakket dansk til ham og norsk med nordmenn hadde det kanskje vært annerledes.

[Sofline]

Man kommer heldigvis langt ved hjælp af en retskrivningsordbog. - Jeg kan ikke hjælpe mine børn med korrekt stavemåde på norsk - og selvom jeg prøver så ved både ungerne og jeg at det alligvel ikke er sikkert at det stemmer. Så jeg har ganske enkelt købt en norsk/norsk ordbog og den slår vi op i når de er i tvivl. - Og ellers spørger de far når de er i tvivl.

Elles en pudsig ting. - Jeg snakker konsekvent dansk til ungerne og havde vel håbet at blive kaldt mor tilbage - det bliver jeg ikke - mig kalder de mamma. Men deres far, som snakket norsk, kalder de far og ikke pappa !

Hvad angår det at snakke norsk eller dansk, så er mine børn bevidste om at de vil snakke norsk - og de kan godt spørge mig og hvad det korrekte norske ord er for dit eller dat - underforstået at de ikke vil bruge fejl ord når de kommer i skole. - Til gengæld ønsker de at tilpasse sproget når de kommer til danmark eller taler med familien i telefonen - så da spørger de modsat hvad det danske ord er for dat eller dit.

Jeg er helt sikker på at hvis ungerne blev flyttet mellem landene mens de var relativ små - så ville de hurtigt lære det andet sprog.

En lille sjov histore:

Har nogle danske venner som boede i Norge mens ungerne var små. De flyttede til danmark da een af ungerne var lige ved at kunne snakke. Stor var overraskelsen derfor da de var flyttet og storesøster hurtigt slog over fra at have talt norsk til at lære dansk - forældrene som havde snakket gebrokkent norsk mens de boede i Norge - (og da mener jeg virkeligt gebrokkent) - slog tilbage og snakkede rent dansk igen og lillebror da begyndte at snakke - på norsk!

Angående hva de kaller dere, så har vel det med å gjøre hva de hører andre kaller dere. Hvis far omtaler deg som "mamma" vil ungene også fort gjøre det, og omtaler du ham som "far" er det nok grunnen til at de også gjør det. Det er i alle fall min erfaring når det gjelder "navn" på foreldrene. Lillesøsteren min startet med å kalle faren sin ved navn fordi alle andre gjorde. Det skulle en stor del jobb til å få henne til å forstå at han het "pappa" og ikke "Knut".

Ordbok er selvfølgelig en fin ting, men det blir uansett neppe aktuelt for oss å bli boende i Danmark inntil skriveopplæringen starter på skolen. :-)