Skal barn fritt få velge sine venner?

[Gjest Lotus78]

Ble helt rørt av å lese det du skrev, jeg vil også ha fremtidige barn på en slik skole! Som du sier, det "syns" ikke at lærerne setter sammen grupper slik at de ensomme også får en gruppe, for alle er i gruppe uansett.. Fantastisk!

Slikt burde vært lovpålagt at alle skoler skulle hatt det..

Helt enig. Skulle ha vært mye mer organisert lek i skolen, slik at barn slapp å være ensomme og utenfor fellesskapet.

[tzatziki1365380058]

''Jeg synes det høres ut som om du skulle fått hjelp til å "bli mer sosial", men du kunne ikke fått det uten at det involverte barn rundt. Hvordan skulle det gått til?''

Det må jo skje ved at en voksen hadde observert meg i lek med andre barn og kunne i ettertid si noe om min atferd eller de andres atferd mot meg. Det nytter ikke å si nå leker dere fint med "Lise" og gå igjen, slik at det blir barna som må ta oppgaven å inkludere et barn man ikke kommer overrens med.

''Min datter, som går i 2. klasse, må leke med andre enn sine favoritter stadig vekk. De har 0-toleranse for mobbing og utestenging på skolen, og de første årene praktiserer de sammensetting av lekegrupper i friminuttene. Lærerne er også ute hele tiden, stort sett, og veldig opptatt av å kartlegge hvilke barn som går alene, og setter i hverk tiltak i forhold til disse.''

Så flott tiltak, det er sikkert noe som flere skoler kunne ha tatt i bruk for å inkludere alle. Grunnen til at jeg synest dette er fint, er at "ingen" får leke med de samme og får lære seg å omgås de man ikke selv velger. Dette er noe annet enn at en lærer tar med seg en elev og dytter det inn i en gruppe uten mål og mening.

''Min datter er blant de heldige populære - hun kan velge og vrake i venner, og er sosialt kompetent. Men jeg har ikke sett noen negative effekter av disse tvungne lekegruppene. Alle barna vet at det er sånn, det er forutsigbart, og de barna som ville blitt utestengt blir inkludert og får en arene å lære på uten at det blir så veldig "synlig".''

Det kan fort bli stigmatisering og veldig synlig om en elev blir dyttet inn i en gruppe. Er dette et spesielt prosjekt som går mot mobbing og utestengning eller er det spesielt for denne skolen? Uansett er det et veldig fin ordning. Er dette med på å knytte nye vennskapsbånd eller går barna tilbake til sine venner etterpå?

Flott innlegg om hvordan barna kan finne seg nye venner og hverandre uten å bli påtvunget og leke med andre barn.

Faktisk så byttet jenta vår skole nå i høst, men både på den forrige og denne skolen, så praktiserer de slike grupper. På så lave trinn er det en tendens til at når noen først har funnet ut av leken for dagen, så fortsetter de med det selv om "tvangen" er opphevet, så jeg er sikker på at det hjelper en rekke unger til å komme mer inn i lek og få venner enn hvis slike tiltak ikke ville vært satt i verk.

Min datter har i alle fall fått en haug av venner, nå hadde hun nok fått det uansett, men jeg tror overgang til ny skole har blitt lettere av dette opplegget. Og hun har fått øynenen opp for at det går an å være sammen med andre, selv om de ikke er helt favorittene, og har også kommet hjem og fortalt at "den eller den er jammen hyggelig, likevel".

Begge disse skolene jobber svært bevisst og målrettet mot mobbing og for et godt læringsmiljø for alle. Også må det sies at vi har vært veldig heldige med lærerene! Det har MYE å si!

[Gjest Spekepølse]

Forklar det for meg!

Å stenge ute er en bevisst ekskluderingshandling.

Å ikke inkludere noen er en helt naturlig konsekvens av at man ikke til enhver tid skal være en hel samlet flokk hvor absolutt ALLE leker sammen.

[sammfunnskritiker]

Jeg ønsker en handlingskompetent unge, som selv velger sine venner. Slik ivaretas barnets integritet og slik lærer vi barna å ta egne valg å stå for dem.

[Gjest Spekepølse]

Å stenge ute er en bevisst ekskluderingshandling.

Å ikke inkludere noen er en helt naturlig konsekvens av at man ikke til enhver tid skal være en hel samlet flokk hvor absolutt ALLE leker sammen.

Det vil si: å ekskludere er en uting, som gjerne forbindes med mobbing. Å ikke inkludere trenger ikke være noe ondsinnet eller galt.

[Gjest shjo]

Jeg mener at på skoler og på fritidsaktiviteter, bør barn ikke konsekvent få velge hvem de vil leke med.

Her bør det være litt regler som tilsier at ingen på noen måte må bli ekskludert.

I fritiden og ellers, mener jeg at et hvert barn må få bestemme hvemd e vil bruke tiden sammen med.

Slik er det også for oss voksne.På jobb må vi tilpasse oss alle rundt oss, og ikke ekskludere noen.

Har vi fri, velger vi selv hvem vi vil være sammen med.

På steder der det er tvunget å gå , som f.eks skole og jobb, bør det være annerledes.

[tzatziki1365380058]

Jeg ønsker en handlingskompetent unge, som selv velger sine venner. Slik ivaretas barnets integritet og slik lærer vi barna å ta egne valg å stå for dem.

Men et barn som lærer seg å være sammen med mennesker selv om de er forskjellige fra dem selv, eller et barn som ikke ekskluderer, det vil du ikke ha?

Hva er motsetningen mellom en "handlingskompetent" unge og en unge som lærer seg å ta hensyn til andre, egentlig?

Hvis man går for bare den ene av delene, så forsømmer man etter min mening sitt foreldreansvar grovt!

[sammfunnskritiker]

Men et barn som lærer seg å være sammen med mennesker selv om de er forskjellige fra dem selv, eller et barn som ikke ekskluderer, det vil du ikke ha?

Hva er motsetningen mellom en "handlingskompetent" unge og en unge som lærer seg å ta hensyn til andre, egentlig?

Hvis man går for bare den ene av delene, så forsømmer man etter min mening sitt foreldreansvar grovt!

Handlingskompetent, er å kunne ivareta sin egen integritet og ikke alltid jobbe for å innfri andres forventninger. I utgngsounktet tror jeg barn gjør alt, for å gjøre alt riktig, spesielt for p innfri mammas og pappas forventninger....

Jeg øsnker et barn som selv greier å definere hva som er riktig og bra og ønskelig for seg selv, slik tror jeg også barn får erfart "sine egne meninger".

Selv opplever jeg at mitt barn velger, de aktive barna. Aknsje er det fordi jeg er sosialarbeider og at hun har fått litt inn med morsmelken ???? Eller at det er der hun erfarer at ting skjer og at det er der hun har det morsomt ?

Uansett, prøver jeg å støtte henne i de valgene hun gjør. Det må være min jobb fremfor å si, Den der er det bra at du leker med, den der liker vi ikke, pappan er bonde, så han får du ikke leke med, osv Jeg har en stor tro på at mitt barn, velger rasjonellt ut fra egne behov om de læres til det.

Det betyr ikke, at man ikke skal møte folk med respekt. Respekt er noe helt grunnleggende for meg i alle menneskelige relasjoner,, og det håper jeg at mine barn også opplever, erfarer og tar med seg inn i livet og de utfordringene de skal møte.

[sammfunnskritiker]

Voksne kan da ikke velge sine venner? Voksne tilbringer store deler av livet på jobb, og kollegaene kan man slett ikke velge. Og har man ikke lært å takle forskjellige mennesketyper da, så har man et seriøst problem.

Barn har godt av å lære å akseptere andre barn, og å fikse leken med andre barn, selv om de ikke liker alle så godt. De har også godt av å lære å lete etter positive ting med andre - det er barn i utgangspunktet IKKE flinke til.

Skole og barnehage er barnas arbeidsplass. Det ville vært spinnvilt om de skulle få leke fritt med hvem de ville der, og ikke bli oppmuntret og noen ganger tvunget til å leke med "outsiderne". De som har flere å velge mellom klarer seg uansett, de hverken dør eller får senskader av å måtte tilpasse seg litt. Outsiderne som opplever å bli utestengt kan få ødelagt hele livet dersom de blir frosset ut hele barndommen. Det er skolen og barnehagens ansvar å sørge for at slikt ikke skjer, så lenge barna er der.

I fritiden blir det litt annerledes, synes jeg. Jeg vil ikke tvinge barnet mitt sammen med andre da, men jeg oppmuntrer til å leke med mange forskjellige.

Og det å oppføre seg SKIKKELIG - hele tiden, og uansett hvem man har med å gjøre, DET er et absolutt krav. Å utestenge er uansett ikke å oppføre seg skikkelig.

Jeg er helt for at barn som ikke får til å leke med andre skal lære det, men de lærer ikke i vakuum. Samspill læres med andre - å akseptere utestenging eller fritt valg, gir ikke mye sjans til de barna som har trøbbel i utgangspunktet.

Heldig vis, har jeg ingen venner på jobb. Da hadde det vært vanskelig, å få utført jobben jeg er satt til å gjøre. Men klart, gode bekjente og morsomme folk, jeg kan gjøre positive aktiviteter sammen med, det har jeg plenty av på jobben min.

[sammfunnskritiker]

Godt innlegg! Skolen er obligatorisk, og er barnas "arbeidsplass". Det er noe helt annet hva man gjør på fritidien. Men i skoletiden burde et faktisk gjelde regler for inkludering. Mange skoler kjører program av typen "Zero" og "Ingen utenfor" - nettopp for å markere null toleranse for mobbing, og jobbe for inkludering.

Bare en lite digresjon; Hva med de barna som faktisk foretrekker å leke alene? Jeg erfarer nemlig at mange/ alle barn gjør det, og at de veksler mellom å leke alene og sammen? til og fra, spessielt i småskole alderen....

[sammfunnskritiker]

Poenget er vel at man ikke alltid har så mye til felles med folk som er 20 år eldre enn seg. Nå vet jeg ikke hvor gammel Joppeline er, men er hun i singel, på byen-fasen, har man kanskje ikke så mye til felles med en som har voksne barn (nesten på hennes egen alder.)

Her definerer du noe som "riktig og galt". Hva om jeg liker og har til felles noe, med noen som er 20, 30, eller 40 år eldre enn meg...Jeg tror vi skal være forsiktig, med å være så kategorisk. Kanskje er det helt greit at jeg liker å gjøre noe sammen med a, noen annet med b, og kanskje en trdje ting med c osv ? Mine venner utfyller hverandre på en helt suberen måte, og spesielt lik hverandre eller meg, er de ikke.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Bare en lite digresjon; Hva med de barna som faktisk foretrekker å leke alene? Jeg erfarer nemlig at mange/ alle barn gjør det, og at de veksler mellom å leke alene og sammen? til og fra, spessielt i småskole alderen....

Det blir selvsagt noe annet. Man skal ikke tvinge barna til å leke med andre, men når man ønsker å leke med andre burde barna få hjelp til det - og den som ønsker å leke med andre må også lære om å integrere.

[Gjest fortvilet og frustrert]

Handlingskompetent, er å kunne ivareta sin egen integritet og ikke alltid jobbe for å innfri andres forventninger. I utgngsounktet tror jeg barn gjør alt, for å gjøre alt riktig, spesielt for p innfri mammas og pappas forventninger....

Jeg øsnker et barn som selv greier å definere hva som er riktig og bra og ønskelig for seg selv, slik tror jeg også barn får erfart "sine egne meninger".

Selv opplever jeg at mitt barn velger, de aktive barna. Aknsje er det fordi jeg er sosialarbeider og at hun har fått litt inn med morsmelken ???? Eller at det er der hun erfarer at ting skjer og at det er der hun har det morsomt ?

Uansett, prøver jeg å støtte henne i de valgene hun gjør. Det må være min jobb fremfor å si, Den der er det bra at du leker med, den der liker vi ikke, pappan er bonde, så han får du ikke leke med, osv Jeg har en stor tro på at mitt barn, velger rasjonellt ut fra egne behov om de læres til det.

Det betyr ikke, at man ikke skal møte folk med respekt. Respekt er noe helt grunnleggende for meg i alle menneskelige relasjoner,, og det håper jeg at mine barn også opplever, erfarer og tar med seg inn i livet og de utfordringene de skal møte.

Jeg sliter med å forstå tankegangen. Så lenge ditt barn trives og har det bra - så hvorfor bry seg om andre? Hva med barn som har ulike funksjonshemminger? Ekskludere - siden de ikke greier alt som alle andre greier - og fordi de ikke er handlingskompetente? En som er blind? En som har ADHD? Jeg tenker primært på barn som mentalt er helt på høyde med andre, men som av ulike årsaker ikke er på samme sosiale plan. Jeg har alltid trodd at "hele verden" jobbet for inkludering, og har jobbet for det selv. Om et barn har en funksjonshemming så skal man lære å identifisere barnets sterke og svake sider - og selvsagt akseptere vedkommende som han eller hun er.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Neida, jeg er verken mamma eller pappa, men barnet som ble stengt ute eller ikke inkludert. Jeg har alltid vært den som har havnet litt på utsiden av de andre barna. Jeg tror jeg kommer av dårlig selvtillit og problemer med å komme inn i gruppa. Dette er ikke min, de andre barna eller de voksnes feil, men en kombinasjon. Jeg skulle ha blitt veiledet i hvordan jeg tilnærmer meg de andre barna, og de voksne skulle ha hjulpet meg med dette.

Jeg er i voksen alder svært lite sosial, men er usikker på om det hadde hjulpet meg at de andre jentene i klassen hadde blitt tvunget til å leke med meg. Mine sosiale ferdigheter hadde ikke blitt bedre av den grunn. De voksne rundt meg burde ha korrigert atferden min og gitt meg råd og veiledning i møte med de andre barna. Mye av min oppvekst har skylden for at jeg i dag er et veldig usosial dame som synest det er veldig vanskelig å ta kontakt med andre mennesker og holde på kontakten. Jeg tror folk prater til meg for å være hyggelig ikke for at de liker meg eller ønsker å finne ut hvem jeg er. Jeg trekker meg heller unna, selv om jeg egentlig kunne tenke meg å bli kjent med vedkommende. Jeg er veldig bevisst og reflektert, uten at jeg kommer meg ut av denne spiralen.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg mener, men mange har gitt bedre tilsvar som sier mer om hva jeg mener i innlegget. Jeg skal i fremtiden jobbe med barn som faller litt utenfor, så det er en av hjertesakene mine, men tror likevel ikke at løsningen er å tvinge barn til å leke med hverandre. Jeg i min naivitet er sikker på at det er mulig å finne en venn til alle barn som det barnet passer sammen med. Man skal leke med de andre barna fordi man har lyst og ikke fordi man må.

Jeg er mer for å ha en generell bevisstgjøring i klasserommet. F.eks. lage plakater med regler for hvordan man er med de andre barna. Eks. "Ingen barn skal gå alene". Vet om skoler som har tatt i bruk plakater med regler for hvordan barna er mot hverandre, så ut til å fungere bra der. Videre kan man det opp på foreldremøte, slik at foreldrene prater med barna om dette med inkludering.

Men det er jo akkurat det vi vil! Og som jeg oppfatter at efoll vil. At skolen skal jobbe bevisst med at ingen får ekskludere. At alle får være med. Ikke for at det er noens "skyld", men fordi det ikke er ønskelig med et miljø hvor det er akseptabelt at barn ekskluderes. Når lærerne tvinger barn til å leke sammen så beviser de jo bare at de ikke har peiling - det er jo noe av det dummeste man kan gjøre. De må finne andre måter å jobbe på - og som mor til en som går alene kan jeg love at jeg kommer ikke til å gi dem pustepause før de innser at det ER deres anvar å ta tak i miljøet på skolen. Det er ikke det ensomme barnets skyld.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Det vil si: å ekskludere er en uting, som gjerne forbindes med mobbing. Å ikke inkludere trenger ikke være noe ondsinnet eller galt.

Da lurer jeg - i hvilken kategori vil du plassere dette?

Min sønn blir gående alene i friminuttene. Hvis han spør noen om å få være med på leken så svarer de nesten konsekvent nei. Og hvis læreren spør på hans vegne svarer de også nei. Er barna bevisste eller ubevisste på at de utestenger?

Jeg mener helt klart at de utestenger bevisst.

[Gjest efoll]

Da lurer jeg - i hvilken kategori vil du plassere dette?

Min sønn blir gående alene i friminuttene. Hvis han spør noen om å få være med på leken så svarer de nesten konsekvent nei. Og hvis læreren spør på hans vegne svarer de også nei. Er barna bevisste eller ubevisste på at de utestenger?

Jeg mener helt klart at de utestenger bevisst.

Jeg er enig ut i fra beskrivelsen. Her må lætreren joibbe på en annen måte. Jeg tviler på at det hjelper at læreren spør for han. Det må settes i system i steden, sånn at ungene må lekse med forskjellige barn etter tur. Plutselig er det noen som finner tonen, noen som kanskje ellers slett ikke ville gjort det. Krev mer av skolen!!!

[Gjest efoll]

Da lurer jeg - i hvilken kategori vil du plassere dette?

Min sønn blir gående alene i friminuttene. Hvis han spør noen om å få være med på leken så svarer de nesten konsekvent nei. Og hvis læreren spør på hans vegne svarer de også nei. Er barna bevisste eller ubevisste på at de utestenger?

Jeg mener helt klart at de utestenger bevisst.

Jeg er enig ut i fra beskrivelsen. Her må lætreren joibbe på en annen måte. Jeg tviler på at det hjelper at læreren spør for han. Det må settes i system i steden, sånn at ungene må lekse med forskjellige barn etter tur. Plutselig er det noen som finner tonen, noen som kanskje ellers slett ikke ville gjort det. Krev mer av skolen!!!

[Gjest Lotus78]

Da lurer jeg - i hvilken kategori vil du plassere dette?

Min sønn blir gående alene i friminuttene. Hvis han spør noen om å få være med på leken så svarer de nesten konsekvent nei. Og hvis læreren spør på hans vegne svarer de også nei. Er barna bevisste eller ubevisste på at de utestenger?

Jeg mener helt klart at de utestenger bevisst.

Når barn nekter å leke med sønnen din er det ikke sikkert at de vet hvorfor de ikke vil. Dersom de blir spurt om hvorfor han ikke får være med å leke er det ikke sikkert du får noe som helst svar. Mulig det kommer et intetsigende "fordi, vel" svar. Dette er i hvertfall det jeg tenker på som en ubevisst handling, de tar stilling til at de ikke vil leke med han, men aner ikke hvorfor.

Hvordan skal man kunne hjelpe gutten til å bli inkludert uten at noen får han "prakket på seg"?

Jeg tenker på holdningsskapende arbeid i klassen, der barna tenker igjennom og jobber med hvordan de møter barn rundt. I arbeidet skal ingen enkelt elever være i fokus for å unngå stigmatisering.

[Gjest frustrert og fortvilet]

Når barn nekter å leke med sønnen din er det ikke sikkert at de vet hvorfor de ikke vil. Dersom de blir spurt om hvorfor han ikke får være med å leke er det ikke sikkert du får noe som helst svar. Mulig det kommer et intetsigende "fordi, vel" svar. Dette er i hvertfall det jeg tenker på som en ubevisst handling, de tar stilling til at de ikke vil leke med han, men aner ikke hvorfor.

Hvordan skal man kunne hjelpe gutten til å bli inkludert uten at noen får han "prakket på seg"?

Jeg tenker på holdningsskapende arbeid i klassen, der barna tenker igjennom og jobber med hvordan de møter barn rundt. I arbeidet skal ingen enkelt elever være i fokus for å unngå stigmatisering.

Det er jo akkurat det jeg også mener - at de må jobbe med miljøet. Jobbe målrettet for inkludering, mot mobbing - og gjøre det med alle barna, ikke fokusert på sosiale tapere.

[sammfunnskritiker]

Jeg sliter med å forstå tankegangen. Så lenge ditt barn trives og har det bra - så hvorfor bry seg om andre? Hva med barn som har ulike funksjonshemminger? Ekskludere - siden de ikke greier alt som alle andre greier - og fordi de ikke er handlingskompetente? En som er blind? En som har ADHD? Jeg tenker primært på barn som mentalt er helt på høyde med andre, men som av ulike årsaker ikke er på samme sosiale plan. Jeg har alltid trodd at "hele verden" jobbet for inkludering, og har jobbet for det selv. Om et barn har en funksjonshemming så skal man lære å identifisere barnets sterke og svake sider - og selvsagt akseptere vedkommende som han eller hun er.

Så lenge mitt barn ikke trives, eller er redd eller ukonfortabel med å være sammen med noen, skal de ikke være det. Om mitt brn ikke vil være sammen med en pedofil, så skal de ikke det. Det betyr IKKE at man ikke KAN trives sammen med alle type menensker. Skal mitt barn leke med funksjonshememde, eller barn med adhd, så skal det ikke utelukkende gå på mine barns bekostning. Mine barn skal ha en rett til å si, det der ønsker jeg, det der ønsker jeg ikke, når han gjør sånn blir jeg redd, når han gjør sånn er det morsomt, jeg liker A, nettopp fordi han er uhøytidelig, jeg liker ikke A, fordi vi ikke greier å finne på noe lurt sammen. Nett de samme vurderingene som jeg som voksen gjør...

JA til inkludering, menikke til enhver pris.