Skal barn fritt få velge sine venner?

[sammfunnskritiker]

Det blir selvsagt noe annet. Man skal ikke tvinge barna til å leke med andre, men når man ønsker å leke med andre burde barna få hjelp til det - og den som ønsker å leke med andre må også lære om å integrere.

Hva med de barna som "lider" under andre barns atferd, som blir passive, handlingslammet, fordi de er redd for å være sammen med et barn som oppfører seg på en bestemt måte. (Som kanskje ikek avviker, så mye fra "normalen")

[tzatziki1365380058]

Så lenge mitt barn ikke trives, eller er redd eller ukonfortabel med å være sammen med noen, skal de ikke være det. Om mitt brn ikke vil være sammen med en pedofil, så skal de ikke det. Det betyr IKKE at man ikke KAN trives sammen med alle type menensker. Skal mitt barn leke med funksjonshememde, eller barn med adhd, så skal det ikke utelukkende gå på mine barns bekostning. Mine barn skal ha en rett til å si, det der ønsker jeg, det der ønsker jeg ikke, når han gjør sånn blir jeg redd, når han gjør sånn er det morsomt, jeg liker A, nettopp fordi han er uhøytidelig, jeg liker ikke A, fordi vi ikke greier å finne på noe lurt sammen. Nett de samme vurderingene som jeg som voksen gjør...

JA til inkludering, menikke til enhver pris.

Jeg kan skjønne tankegangen din, men jeg er jammen glad ikke alle tenker sånn. Jeg tror nemlig ikke det blir noe bra samfunn dersom outsiderne ikke får lov til å bli inkludert - jeg tror at det er kjempefarlig på sikt.

Og da kan jo barnet ditt sitte der og velge sine venner i et samfunn som ikke fungerer, med en drøss av mennesker som aldri har fått en sjans fordi vi alle har vært så opptatt av å sikre våre allerede velfungerende, trygge barn.

[sammfunnskritiker]

Jeg kan skjønne tankegangen din, men jeg er jammen glad ikke alle tenker sånn. Jeg tror nemlig ikke det blir noe bra samfunn dersom outsiderne ikke får lov til å bli inkludert - jeg tror at det er kjempefarlig på sikt.

Og da kan jo barnet ditt sitte der og velge sine venner i et samfunn som ikke fungerer, med en drøss av mennesker som aldri har fått en sjans fordi vi alle har vært så opptatt av å sikre våre allerede velfungerende, trygge barn.

Hvorfor skulle jeg ikke ønske å ha "out sidere", som venner? Eller hvorfor skule ikke mine barn ønske det? Jeg mener at vennekretsen min representerer hele spekteret av samfunnslag- fordi jeg trives ammen med dem...

Jeg har få fordommer, men jammen, vet jeg hva en venn er, og de kvalitene er der uavhengig av sosial status skal jeg si deg.

[sammfunnskritiker]

Jeg kan skjønne tankegangen din, men jeg er jammen glad ikke alle tenker sånn. Jeg tror nemlig ikke det blir noe bra samfunn dersom outsiderne ikke får lov til å bli inkludert - jeg tror at det er kjempefarlig på sikt.

Og da kan jo barnet ditt sitte der og velge sine venner i et samfunn som ikke fungerer, med en drøss av mennesker som aldri har fått en sjans fordi vi alle har vært så opptatt av å sikre våre allerede velfungerende, trygge barn.

Jeg er heller ikke sammen med folk, som gjør meg redd, eller som jeg er ukonfortabel sammen med.

[løvinne71]

På samme fest? Altså 55 års aldersspenn på kolleger? Da er jeg mektig imponert! ) Det vil si at alderen varierer fra 20-75 år på samme arbeidsplass og det er bra!

20-65 ihvertfall, Såvidt jeg kan regne ut!

Dessuten har jeg jo vært i arbeidslivet i ca 10 år, så jeg har jo selv fulgt med aldersforskjellene opp og ned...

Men ja, I den bransjen jeg jobber, så er det både nyutdannede 22 åringer og pensjonister, så alders spennet blir stort...

[Lillemus]

20-65 ihvertfall, Såvidt jeg kan regne ut!

Dessuten har jeg jo vært i arbeidslivet i ca 10 år, så jeg har jo selv fulgt med aldersforskjellene opp og ned...

Men ja, I den bransjen jeg jobber, så er det både nyutdannede 22 åringer og pensjonister, så alders spennet blir stort...

''kollegaer som er opptil 30-40 år eldre en meg, OG 10-15 år yngre!!!''

Hvis du er 35 og samtidig har kolleger som er 15 år yngre og 40 år eldre så er jo spennet fra 20-75... )

[løvinne71]

''kollegaer som er opptil 30-40 år eldre en meg, OG 10-15 år yngre!!!''

Hvis du er 35 og samtidig har kolleger som er 15 år yngre og 40 år eldre så er jo spennet fra 20-75... )

Som sagt har jeg jo jobbet i 10 år! Og for 10 år siden var jo folk opptil 40 år eldre, men kanskje bare 5 år yngre. Nå derimot er noen hele 15 år yngre, mens de bare er 30 år eldre...

Var vel det jeg prøvde å få fram....

[Gjest Vinterstorm]

Flytter opp innlegget.

[Gjest Jajavel]

Flytter opp innlegget.

Hæ? Hva er vitsen med det? Ikke kan noe flyttes opp her heller, borsett fra på 25, 50, 100 nyeste.

[fei1365380229]

Neida, jeg er verken mamma eller pappa, men barnet som ble stengt ute eller ikke inkludert. Jeg har alltid vært den som har havnet litt på utsiden av de andre barna. Jeg tror jeg kommer av dårlig selvtillit og problemer med å komme inn i gruppa. Dette er ikke min, de andre barna eller de voksnes feil, men en kombinasjon. Jeg skulle ha blitt veiledet i hvordan jeg tilnærmer meg de andre barna, og de voksne skulle ha hjulpet meg med dette.

Jeg er i voksen alder svært lite sosial, men er usikker på om det hadde hjulpet meg at de andre jentene i klassen hadde blitt tvunget til å leke med meg. Mine sosiale ferdigheter hadde ikke blitt bedre av den grunn. De voksne rundt meg burde ha korrigert atferden min og gitt meg råd og veiledning i møte med de andre barna. Mye av min oppvekst har skylden for at jeg i dag er et veldig usosial dame som synest det er veldig vanskelig å ta kontakt med andre mennesker og holde på kontakten. Jeg tror folk prater til meg for å være hyggelig ikke for at de liker meg eller ønsker å finne ut hvem jeg er. Jeg trekker meg heller unna, selv om jeg egentlig kunne tenke meg å bli kjent med vedkommende. Jeg er veldig bevisst og reflektert, uten at jeg kommer meg ut av denne spiralen.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg mener, men mange har gitt bedre tilsvar som sier mer om hva jeg mener i innlegget. Jeg skal i fremtiden jobbe med barn som faller litt utenfor, så det er en av hjertesakene mine, men tror likevel ikke at løsningen er å tvinge barn til å leke med hverandre. Jeg i min naivitet er sikker på at det er mulig å finne en venn til alle barn som det barnet passer sammen med. Man skal leke med de andre barna fordi man har lyst og ikke fordi man må.

Jeg er mer for å ha en generell bevisstgjøring i klasserommet. F.eks. lage plakater med regler for hvordan man er med de andre barna. Eks. "Ingen barn skal gå alene". Vet om skoler som har tatt i bruk plakater med regler for hvordan barna er mot hverandre, så ut til å fungere bra der. Videre kan man det opp på foreldremøte, slik at foreldrene prater med barna om dette med inkludering.

Jeg er motstander av å "tvinge" barn til å leke sammen, men at de skal kunne forholde seg bra sammen i klasserommet, ved gruppearbeid, i gymmen osv. er jeg tilhenger av, det må jeg også gjøre med mine kollegaer på jobben. Men, jeg er ikke nødvendigvis sammen med dem på fritiden allikevel.

Unger som har sosiale vansker og som ikke klarer å knekke lekekodene bør få tilbud om å trene på dette. Her finnes programmer som steg for steg, ART og jeg og du og vi to. Når barnet lærer mer sosial kompetanse vil kanskje også bli en mer populær lekekamerat.

Sosial kompetanse må øves på, det er ikke bare noe som kommer av seg selv ved å henge opp noen klasseregler i klasserommet.

[Gjest basty]

Jeg synes godt at barna mine kan inkludere barna som er i miljøet rundt dem. Jeg synes det er en god mensekelig egenskap både hos barn og voksne. Mener ikke at de skal fungere som terapeuter for de men å eksludere er jo mobbing uansett om det er i jobb eller på skole. Verden blir ikke noe bedre av egoister. Om de ikke akkuratt vil kalle dem for venner så er det viktig å inkludere alle både i bursdager og i lek.

[Bookworm]

Flytter opp innlegget.

Og hvorfor det?

[Gjest basty]

Jeg er motstander av å "tvinge" barn til å leke sammen, men at de skal kunne forholde seg bra sammen i klasserommet, ved gruppearbeid, i gymmen osv. er jeg tilhenger av, det må jeg også gjøre med mine kollegaer på jobben. Men, jeg er ikke nødvendigvis sammen med dem på fritiden allikevel.

Unger som har sosiale vansker og som ikke klarer å knekke lekekodene bør få tilbud om å trene på dette. Her finnes programmer som steg for steg, ART og jeg og du og vi to. Når barnet lærer mer sosial kompetanse vil kanskje også bli en mer populær lekekamerat.

Sosial kompetanse må øves på, det er ikke bare noe som kommer av seg selv ved å henge opp noen klasseregler i klasserommet.

Hva så med de barna i dag som ikke får noe hjelp? Det er mange barn som står i lang kø for å få hjelp fra ppt for å få hjelp til hvordan de skal komme inn i leken. For desse barna hjelper det ikke hva som det sies det burde vært, for ressurene dukker allikevel ikke opp over natta. I mellomtiden kan faktisk vanlige medmennesker gjøre mye for at de skal få det bedre. Jeg nekter å tro at det er bedre for et barn og ikke bli spurt om det vil være med i leken enn å bli spurt. Tror ikke barn ser på det som en tvang heller.

[fei1365380229]

Hva så med de barna i dag som ikke får noe hjelp? Det er mange barn som står i lang kø for å få hjelp fra ppt for å få hjelp til hvordan de skal komme inn i leken. For desse barna hjelper det ikke hva som det sies det burde vært, for ressurene dukker allikevel ikke opp over natta. I mellomtiden kan faktisk vanlige medmennesker gjøre mye for at de skal få det bedre. Jeg nekter å tro at det er bedre for et barn og ikke bli spurt om det vil være med i leken enn å bli spurt. Tror ikke barn ser på det som en tvang heller.

Det var da ingenting i innlegget mitt som kunne tolkes som om barna ikke skulle bli spurt, men det er klart hvis det er et barn som overhodet ikke kan lekereglene og som ikke innordner seg leken, men bare slår og ødelegger så skjønner jeg at andre barn ikke vil leke med dem.

Man må huske på at de andre barna også bare er barn og ikke terapeuter.

[Gjest basty]

Jeg er motstander av å "tvinge" barn til å leke sammen, men at de skal kunne forholde seg bra sammen i klasserommet, ved gruppearbeid, i gymmen osv. er jeg tilhenger av, det må jeg også gjøre med mine kollegaer på jobben. Men, jeg er ikke nødvendigvis sammen med dem på fritiden allikevel.

Unger som har sosiale vansker og som ikke klarer å knekke lekekodene bør få tilbud om å trene på dette. Her finnes programmer som steg for steg, ART og jeg og du og vi to. Når barnet lærer mer sosial kompetanse vil kanskje også bli en mer populær lekekamerat.

Sosial kompetanse må øves på, det er ikke bare noe som kommer av seg selv ved å henge opp noen klasseregler i klasserommet.

Det kan være mange grunner til at barn ikke får være med i leken. Noen får for eks ikke være med på fotball fordi de er så motorisk klønete. Barnet blir ikke akkuratt noe flinkere av og ikke få være med. Helt enig i at det aller beste er at de voksne griper inn og hjelper. Men hva når det ikke ressurser til det? Ikke alle barn har vært heldige å få flinke lærere som greier jobben. Er det ikke også foreldrenes oppgave å lære barna empati og inkludering?

Som jeg skrev så er det mange barn som står i lang kø for å få hjelp. Hadde det ikke vært for "englene" hadde desse barna lidd mye mere.

[fei1365380229]

Det kan være mange grunner til at barn ikke får være med i leken. Noen får for eks ikke være med på fotball fordi de er så motorisk klønete. Barnet blir ikke akkuratt noe flinkere av og ikke få være med. Helt enig i at det aller beste er at de voksne griper inn og hjelper. Men hva når det ikke ressurser til det? Ikke alle barn har vært heldige å få flinke lærere som greier jobben. Er det ikke også foreldrenes oppgave å lære barna empati og inkludering?

Som jeg skrev så er det mange barn som står i lang kø for å få hjelp. Hadde det ikke vært for "englene" hadde desse barna lidd mye mere.

Jeg er helt enig i at vi skal lære barna våre og være inkluderende, men det kan også være barn som får være med i leken som kan ha problemer og ikke bare trenger å inkludere hele tiden. Det finnes selvutslettende "engler" også.

Jeg må innrømme at jeg skyr voksne folk som skal bestemme alt hele tiden og som bare lager kvalm, disse voksne var en gang barn som kanskje oppførte seg slik den gang også - skal vi da tvinge barna våre til å være sammen med dem hele tiden? Enig i at ressursene kanskje ikke alltid er tilstede, men disse programmene jeg nevne kan integreres i en vanlig klasse og trenger ikke være spesielt dyre. Det skal foreligge en sosial handlingsplan på alle skoler og alle klassetrinn nå, men alle lærere/skoler er sikkert ikke like flinke på området.

[Gjest Valnøtt]

Ja, barn skal faktisk fritt få velge sine venner.

Det at et barn ikke ønsker ett spesifikt annet barn som venn kvalifiserer ikke til å si at dette barnet plager det som ikke er ønsket som venn.

Jeg synes det ofte virker somom de barna som blir gående alene ikke helt fikser de sosiale kodene. Selv har jeg en unge som er full av omsorg, og som ofte tar på seg rollen med å være venn med de som ikke de andre vil ha som venn. Og ofte observerer jeg da at det gjerne er en grunn til at disse barna har gått alene.

Og så lenge grunnen til at de ikke får til de sosiale kodene ikke rettes opp, så kan man tvinge andre barn til å stå ved siden av dem, lese sammen med dem, hoppe tau med dem hver tredje gang så mye man bare vil - de kommer ikke helt inn på banen likevel.

Derfor mener jeg at det er voksnes ansvar å sette seg inn i og forstå hva som er galt når noen faller utenfor - og å fikse dette.

De fleste unger er blide og sosiale og hyggelige mot de fleste. Jeg tror de fleste barn er villige til å gi et annet barn en sjanse eller fem til å bli venn med dem, men hvis det ikke fungerer så synes jeg absolutt ikke man skal tvinge barnet til å ha en venn som det ikke ønsker å være venn med.

På akkurat samme måte som de ikke skal tvinges til kjærester heller. Eller andre relasjoner de ikke ønsker selv å ha.

Men det betyr altså IKKE at de skal få oppføre seg dårlig mot noen. Det er forskjell på å nekte å ha noen på pulten ved siden av seg på skolen feks, som jeg mener ikke er akseptabelt, og på å få velge hvem de vil leke med på fritiden.