A magasinet i dag

[krabba1365381136]

Har dere lest a magsinet i dag? Jesper juul svarer en adoptivmamma.

[avidi]

Ja jeg har lest det og ble ikke så rent lite provosert av den godeste Jesper Juul.

Han uttaler seg ganske bastant om at alle adoptivbarn lider under omsorgssvikt. Med andre ord har barnet bodd i fosterhjem eller på barnehjem har det hatt det grusomt. Rett nok er mange barnehjemsbarn understimulert og kanskje syke, men det skyldes ressursmangel og ikke omsorgssvikt

Etter min mening er hele svaret hans et surt oppgulp. De fleste adopt.foreldre skjønner ganske snart hva som virker for akkurat for deres barn.

Han uttaler seg også ganske bastant om hvor ille det kan gå hvis adoptivbarnet begynner i bhg for tidlig.

Hadde jeg fulgt Juuls råd da min sønn var liten hadde det gått ille med oss. Jeg valgte å stole på magefølesen min og snakke med andre foreldre i samme situasjon. Det hjalp meg best.

[Mrs. Wallace]

Jeg har ikke lest dagens Juul-spalte, men det er ikke første gangen Juul provoserer med veldig generaliserende og bastante utsagn om adopterte barn:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1455787.ece

[krabba1365381136]

Ja jeg har lest det og ble ikke så rent lite provosert av den godeste Jesper Juul.

Han uttaler seg ganske bastant om at alle adoptivbarn lider under omsorgssvikt. Med andre ord har barnet bodd i fosterhjem eller på barnehjem har det hatt det grusomt. Rett nok er mange barnehjemsbarn understimulert og kanskje syke, men det skyldes ressursmangel og ikke omsorgssvikt

Etter min mening er hele svaret hans et surt oppgulp. De fleste adopt.foreldre skjønner ganske snart hva som virker for akkurat for deres barn.

Han uttaler seg også ganske bastant om hvor ille det kan gå hvis adoptivbarnet begynner i bhg for tidlig.

Hadde jeg fulgt Juuls råd da min sønn var liten hadde det gått ille med oss. Jeg valgte å stole på magefølesen min og snakke med andre foreldre i samme situasjon. Det hjalp meg best.

Jeg ble provosert over at han omtaler "en metode" beskrevet i "en artikkel" som dypt uetisk. Jeg antar han sikter til Holdingterapi, en behandling i styrking av tilknytning og brukes i behandling av barn med Reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Jeg reagerer også på at han sier et lite barn som har lært å ta vare på seg selv ikke skal fratas dette ! Også at "altfor mange barn har måtte kjempe med opplevesen av å være et "objekt" som bare er til for å tillfredstille adopsjonsforeldrenes behov for å gi kjærlighet og omsorg".

At adoptivbarn ikke skal tidlig i barnehage er jeg enig i og at de er utsatt for omsorgsvikt mener jeg stemmer, men forholden i disse landene er jo bare slik. Å sende barn halve jorda rundt til noen vilt fremmede "foreldre" som både ser og snakker annerledes er jo traumatisk i seg selv. Jesper har endel gode poeng, men...

[trk1365380645]

Jeg ble provosert over at han omtaler "en metode" beskrevet i "en artikkel" som dypt uetisk. Jeg antar han sikter til Holdingterapi, en behandling i styrking av tilknytning og brukes i behandling av barn med Reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Jeg reagerer også på at han sier et lite barn som har lært å ta vare på seg selv ikke skal fratas dette ! Også at "altfor mange barn har måtte kjempe med opplevesen av å være et "objekt" som bare er til for å tillfredstille adopsjonsforeldrenes behov for å gi kjærlighet og omsorg".

At adoptivbarn ikke skal tidlig i barnehage er jeg enig i og at de er utsatt for omsorgsvikt mener jeg stemmer, men forholden i disse landene er jo bare slik. Å sende barn halve jorda rundt til noen vilt fremmede "foreldre" som både ser og snakker annerledes er jo traumatisk i seg selv. Jesper har endel gode poeng, men...

Jeg for min del synes han har mange gode poenger, og jeg tror som ham at det er viktig å bruke tid og ta den tiden som trengs, men i samspill med barna (Unntatt i behandling av reaktiv tilknytningsforstyrrelse, men det er det veldig få som har). Det er vi voksne som sitter med makten, men la oss bruke den med empati og følsomhet, ikke til å tvinge oss til kontakt med barn som ikke er klare. La oss bruke makten til å ta frem varmen og kjærligheten alle dager, selv om barnet avviser oss eller slår oss, la oss bruke makten vår til å møte barnet der det er. Jeg syns det er maktmisbruk å ikke la barna bli kjent med sine nye foreldre på sin egen måte- tenk på hvordan du selv møter nye mennesker. Hopper du på fanget deres og har øyekontakt hele tiden? (Hvem har egentlig øyekontakt med den de snakker med absolutt hele tiden?!)

[kaasin]

Ja jeg har lest det og ble ikke så rent lite provosert av den godeste Jesper Juul.

Han uttaler seg ganske bastant om at alle adoptivbarn lider under omsorgssvikt. Med andre ord har barnet bodd i fosterhjem eller på barnehjem har det hatt det grusomt. Rett nok er mange barnehjemsbarn understimulert og kanskje syke, men det skyldes ressursmangel og ikke omsorgssvikt

Etter min mening er hele svaret hans et surt oppgulp. De fleste adopt.foreldre skjønner ganske snart hva som virker for akkurat for deres barn.

Han uttaler seg også ganske bastant om hvor ille det kan gå hvis adoptivbarnet begynner i bhg for tidlig.

Hadde jeg fulgt Juuls råd da min sønn var liten hadde det gått ille med oss. Jeg valgte å stole på magefølesen min og snakke med andre foreldre i samme situasjon. Det hjalp meg best.

Jeg ble ikke provosert av Juul sitt svar.

At adoptivbarn ikke har opplevd omsorgssvikt blir jo litt søkt å diskutere.

Ingen kan skjæres over en kam - men alle har erfart et eller flere store tap.

Og hvordan kan du vite hvordan det var på barnehjemmet/eller i fosterhjemmet?

Ressurrsmangel fører vel til omsorgsvikt og kan vel aldri bli en unskyldning.

Jeg er av de som ikke så raskt skjønner hva som "virker" for mitt barn - og leser J.Juul med stor interesse. Å jammen gikk det et lys opp for meg..

Vente med barnehage - det er jo bare et råd - Han sier vel ikke noe om hva ille er?

Hva de valg man ikke tok fører hen - det vet vel ingen. Men det beste er å ta valg med hodet og hjertet og høre på sin "magefølelse"

Jeg syntes han gav et kjempefint svar.

[Mrs. Wallace]

Nå har jeg lest svaret hans, og jeg har vel et litt blandet syn på det han skriver.

Jeg synes han har mye rett i at vi bør huske på at langt på vei de fleste adoptivbarn har opplevd omsorgssvikt, særlig i betydningen omsorgsbrudd. Og selvsagt skal man la tilvenningen med barnet skje i samspill med barnet - uten å overstyre det undøvendig.Han skriver i vakre og poetiske vendinger av og til, som det er vanskelig å være uenig i, uten at jeg dermed synes det kommer så fælt mye matnyttig ut av det.

Men jeg synes samtidig det blir litt rart når han (og spørsmålsstilleren) trekker inn metoder som brukes ved reaktive tilknytingsforstyrrelser og snakker så nedsettende om bruk av dette. Selvsagt trenger ikke "vanlige" adoptivbarn å behandles som om de hadde RAD. Og like selvsagt synes jeg det er drøyt av Juul å avskrive denne behandlingsformen som "dypt uetisk". Jeg mistenker at han på langt nær vet nok om alvorlige RAD-tilfeller til å kunne uttale seg med noen slags tyngde om det. Uansett burde han nok passet på å skille disse tingene fra hverandre.

For øvrig stusser jeg litt når han snakker om at når man får biobarn, .."har moren hatt ni måneder til å fornemme barnets «personlighet»." Virkelig? Jeg har prøvd begge deler, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde ingen som helst fornemmelser om mitt biobarns personlighet da det kom ut av magen min.

Det var et barn jeg måtte bli kjent med, det også. Riktignok med den fordelen at jeg var der fra dag 0 og hadde et slags forsprang i forhold til det adopterte barnet, men jeg ante virkelig ingenting om personligheten til noen av dem før jeg hadde kjent dem en stund.

[trk1365380645]

Nå har jeg lest svaret hans, og jeg har vel et litt blandet syn på det han skriver.

Jeg synes han har mye rett i at vi bør huske på at langt på vei de fleste adoptivbarn har opplevd omsorgssvikt, særlig i betydningen omsorgsbrudd. Og selvsagt skal man la tilvenningen med barnet skje i samspill med barnet - uten å overstyre det undøvendig.Han skriver i vakre og poetiske vendinger av og til, som det er vanskelig å være uenig i, uten at jeg dermed synes det kommer så fælt mye matnyttig ut av det.

Men jeg synes samtidig det blir litt rart når han (og spørsmålsstilleren) trekker inn metoder som brukes ved reaktive tilknytingsforstyrrelser og snakker så nedsettende om bruk av dette. Selvsagt trenger ikke "vanlige" adoptivbarn å behandles som om de hadde RAD. Og like selvsagt synes jeg det er drøyt av Juul å avskrive denne behandlingsformen som "dypt uetisk". Jeg mistenker at han på langt nær vet nok om alvorlige RAD-tilfeller til å kunne uttale seg med noen slags tyngde om det. Uansett burde han nok passet på å skille disse tingene fra hverandre.

For øvrig stusser jeg litt når han snakker om at når man får biobarn, .."har moren hatt ni måneder til å fornemme barnets «personlighet»." Virkelig? Jeg har prøvd begge deler, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde ingen som helst fornemmelser om mitt biobarns personlighet da det kom ut av magen min.

Det var et barn jeg måtte bli kjent med, det også. Riktignok med den fordelen at jeg var der fra dag 0 og hadde et slags forsprang i forhold til det adopterte barnet, men jeg ante virkelig ingenting om personligheten til noen av dem før jeg hadde kjent dem en stund.

Jeg er forsåvidt enig i at han burde skille mellom RAD og "vanlige" adoptivbarn, men det var jo også spørsmålstiller som trakk det inn for bruk i tilknytningen. Haarklou m.fl anbefaller jo holding i den prosessen, dermed er det et relevant spørsmål. For meg høres den metoden ut som atferdsterapi- og jeg føler at det blir et nytt maktovergrep mot allerede (i hvertfall ofte) skadde barn. De må jo få ha hele kroppen med seg i helingsprosessen! Jeg tror på holding, men i meningen å bære, holde rundt, passe på, være nær, være tilstede og tilgjengelig- men det må være sammen med barna og på deres premisser! Selvfølgelig skal man søke øyekontakt og være oppmerksom på at det har betydning, men å la være å snakke til noen fordi det ikke ser en i øynene?! Et lite barn?! Det er forferdelig sterkt å se noen i øynene, og er ikke noe man skal tvinges til før man er klar! Atferdsterapi kan brukes i behandlig når ikke annet virker, men for de aller fleste barn er det mye bedre å bruke tiden det tar!

Hjertelig hilsen trk

[Mrs. Wallace]

Jeg er forsåvidt enig i at han burde skille mellom RAD og "vanlige" adoptivbarn, men det var jo også spørsmålstiller som trakk det inn for bruk i tilknytningen. Haarklou m.fl anbefaller jo holding i den prosessen, dermed er det et relevant spørsmål. For meg høres den metoden ut som atferdsterapi- og jeg føler at det blir et nytt maktovergrep mot allerede (i hvertfall ofte) skadde barn. De må jo få ha hele kroppen med seg i helingsprosessen! Jeg tror på holding, men i meningen å bære, holde rundt, passe på, være nær, være tilstede og tilgjengelig- men det må være sammen med barna og på deres premisser! Selvfølgelig skal man søke øyekontakt og være oppmerksom på at det har betydning, men å la være å snakke til noen fordi det ikke ser en i øynene?! Et lite barn?! Det er forferdelig sterkt å se noen i øynene, og er ikke noe man skal tvinges til før man er klar! Atferdsterapi kan brukes i behandlig når ikke annet virker, men for de aller fleste barn er det mye bedre å bruke tiden det tar!

Hjertelig hilsen trk

Jeg er veldig enig med deg der altså, trk. Jeg har også mer tro på holding i betydningen "attachment" enn i betydningen atferdsterapi. Men jeg synes ikke Juul skiller godt nok i svaret sitt - verken i forhold til "vanlige" tilknytningsproblemer og RAD eller i forhold til forskjellige holdingmetoder,. Ikke at jeg er noen ekspert på dette, men jeg vet at det finnes forskjellige skoler der også,.

[Gjest movenpink]

Jeg for min del synes han har mange gode poenger, og jeg tror som ham at det er viktig å bruke tid og ta den tiden som trengs, men i samspill med barna (Unntatt i behandling av reaktiv tilknytningsforstyrrelse, men det er det veldig få som har). Det er vi voksne som sitter med makten, men la oss bruke den med empati og følsomhet, ikke til å tvinge oss til kontakt med barn som ikke er klare. La oss bruke makten til å ta frem varmen og kjærligheten alle dager, selv om barnet avviser oss eller slår oss, la oss bruke makten vår til å møte barnet der det er. Jeg syns det er maktmisbruk å ikke la barna bli kjent med sine nye foreldre på sin egen måte- tenk på hvordan du selv møter nye mennesker. Hopper du på fanget deres og har øyekontakt hele tiden? (Hvem har egentlig øyekontakt med den de snakker med absolutt hele tiden?!)

Så enig, så enig med deg trk! På seg selv, kjenner man andre!

[Mrs. Wallace]

Så enig, så enig med deg trk! På seg selv, kjenner man andre!

Nei. På seg selv kjenner man ingen andre.

[Gjest movenpink]

Nei. På seg selv kjenner man ingen andre.

Det trk og jeg mente var vel at vi bør prøve å sette oss inn i den situasjonen om hvordan vi selv ville oppfattet dette.

Derfor skrev jeg på seg selv kjenner man andre:)

[Mrs. Wallace]

Det trk og jeg mente var vel at vi bør prøve å sette oss inn i den situasjonen om hvordan vi selv ville oppfattet dette.

Derfor skrev jeg på seg selv kjenner man andre:)

Jada, jeg skjønte hva dere mente. Men jeg ville gjerne flisespikke litt. )

[Gjest movenpink]

Jada, jeg skjønte hva dere mente. Men jeg ville gjerne flisespikke litt. )

Helt i orden, vet du:)

[krabba1365381136]

Jeg er forsåvidt enig i at han burde skille mellom RAD og "vanlige" adoptivbarn, men det var jo også spørsmålstiller som trakk det inn for bruk i tilknytningen. Haarklou m.fl anbefaller jo holding i den prosessen, dermed er det et relevant spørsmål. For meg høres den metoden ut som atferdsterapi- og jeg føler at det blir et nytt maktovergrep mot allerede (i hvertfall ofte) skadde barn. De må jo få ha hele kroppen med seg i helingsprosessen! Jeg tror på holding, men i meningen å bære, holde rundt, passe på, være nær, være tilstede og tilgjengelig- men det må være sammen med barna og på deres premisser! Selvfølgelig skal man søke øyekontakt og være oppmerksom på at det har betydning, men å la være å snakke til noen fordi det ikke ser en i øynene?! Et lite barn?! Det er forferdelig sterkt å se noen i øynene, og er ikke noe man skal tvinges til før man er klar! Atferdsterapi kan brukes i behandlig når ikke annet virker, men for de aller fleste barn er det mye bedre å bruke tiden det tar!

Hjertelig hilsen trk

Holding terapi er ikke atferdsterapi, dessuten foregår det ikke på barnets premisser. Poenget er å favne barnets frustrasjon og smerte, gjennom at mor holder barnet og har kontroll.

[trk1365380645]

Holding terapi er ikke atferdsterapi, dessuten foregår det ikke på barnets premisser. Poenget er å favne barnets frustrasjon og smerte, gjennom at mor holder barnet og har kontroll.

Det er kanskje ikke ansett som atferdsterapi,men så vidt jeg kan forstå blir prinsippet mye av det samme: Belønne det man mener er positiv atferd og straffe/ ignorere uønsket atferd, i så sterk grad at man skal fremprovosere reaksjoner og situasjoner for å lære et barn ny atferd. For meg høres den metoden ut som en måte å forme et barn på, ikke som en måte å lære et barn å bli kjent med seg selv og sine følelser. Jeg hører at målet er at "mor skal ta kontrollen fra barnet", men føler at mor vel så mye tar kontroll over barnet. Når skal barnet lære at voksne hører og forstår signalene deres hvis mor ikke tar hensyn til dem?!

Setter det litt på spissen, men har en dårlig magefølelse for den ekstreme varianten av metoden.

Hjertelig hilsen trk

[krabba1365381136]

Det er kanskje ikke ansett som atferdsterapi,men så vidt jeg kan forstå blir prinsippet mye av det samme: Belønne det man mener er positiv atferd og straffe/ ignorere uønsket atferd, i så sterk grad at man skal fremprovosere reaksjoner og situasjoner for å lære et barn ny atferd. For meg høres den metoden ut som en måte å forme et barn på, ikke som en måte å lære et barn å bli kjent med seg selv og sine følelser. Jeg hører at målet er at "mor skal ta kontrollen fra barnet", men føler at mor vel så mye tar kontroll over barnet. Når skal barnet lære at voksne hører og forstår signalene deres hvis mor ikke tar hensyn til dem?!

Setter det litt på spissen, men har en dårlig magefølelse for den ekstreme varianten av metoden.

Hjertelig hilsen trk

Ved å holde barnet mot sin vilje, frigjøres psykisk smerte, når barnet etterhvert roer seg finner det en spesiell indere ro, som barnet kjenner på, kanskje for første gang. Mitt barn er blitt holdt systematisk og daglig i flere mnd og ber nå om Holding, sier han kjenner kreftene komme og at han må få de ut. Vårt barn kan nå både le og gråte, er mye roligere og harmonisk. Vi mener metoden har reddet han fra en alvorlig skjevutvikling. Snart er han i puberteten og da ville det vært forsent å fjennomføre dette.

[trk1365380645]

Ved å holde barnet mot sin vilje, frigjøres psykisk smerte, når barnet etterhvert roer seg finner det en spesiell indere ro, som barnet kjenner på, kanskje for første gang. Mitt barn er blitt holdt systematisk og daglig i flere mnd og ber nå om Holding, sier han kjenner kreftene komme og at han må få de ut. Vårt barn kan nå både le og gråte, er mye roligere og harmonisk. Vi mener metoden har reddet han fra en alvorlig skjevutvikling. Snart er han i puberteten og da ville det vært forsent å fjennomføre dette.

Som nevnt før: Det kan godt være en god metode for barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, men de fleste barna har ikke det!

Og det er fantastisk at det virker for dere:-)

Men jeg tror fremdeles at det for de fleste barn er bedre å bli møtt med forståelse og empati, at tilknytningen er et samspill der det er opp til oss foreldre å være lydhøre og dermed utvikle en sunn tilknytning, som de fleste adopterte barn kan, til tross for omsorgsbrudd og evt omsorgssvikt på annen måte.

Hjertelig hilsen trk

[krabba1365381136]

Jeg for min del synes han har mange gode poenger, og jeg tror som ham at det er viktig å bruke tid og ta den tiden som trengs, men i samspill med barna (Unntatt i behandling av reaktiv tilknytningsforstyrrelse, men det er det veldig få som har). Det er vi voksne som sitter med makten, men la oss bruke den med empati og følsomhet, ikke til å tvinge oss til kontakt med barn som ikke er klare. La oss bruke makten til å ta frem varmen og kjærligheten alle dager, selv om barnet avviser oss eller slår oss, la oss bruke makten vår til å møte barnet der det er. Jeg syns det er maktmisbruk å ikke la barna bli kjent med sine nye foreldre på sin egen måte- tenk på hvordan du selv møter nye mennesker. Hopper du på fanget deres og har øyekontakt hele tiden? (Hvem har egentlig øyekontakt med den de snakker med absolutt hele tiden?!)

Adoptivbarn trenger trygghet og omsorg fra dag 1, de må rammes inn og rommes, dersom dette 100% skal være på barnets premisser tror jeg tiden går og resultatet blir usikkert.

[krabba1365381136]

Som nevnt før: Det kan godt være en god metode for barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, men de fleste barna har ikke det!

Og det er fantastisk at det virker for dere:-)

Men jeg tror fremdeles at det for de fleste barn er bedre å bli møtt med forståelse og empati, at tilknytningen er et samspill der det er opp til oss foreldre å være lydhøre og dermed utvikle en sunn tilknytning, som de fleste adopterte barn kan, til tross for omsorgsbrudd og evt omsorgssvikt på annen måte.

Hjertelig hilsen trk

Joda ser den, men dersom vi hadde startet med Holding tidligere og kanskje som forebygging hadde barnet og vi vært spart for mye. Ønsker bare at flere vil gå inn på dette tidligere slik at en ikke må stresse med dette i 12 time når det nesten er for sent.