Svært fortvilet

[Gjest noz]

Jeg er en kvinne på 30 år som er gravid for tredje gang. Har to frisk barn fra før. I lang tid har jeg ønsket meg ett barn til- men ble gravid før det var planlagt. Før jeg fant ut at jeg var gravid, lå jeg an til å kunne få fast ansettelse ved min arbeidsplass. Har vært vikar der i to år- og har strevd og stått på for å få foten innenfor. "Alle" der mener de nå er jeg som står først i køen til ansttelse. Men plutselig var det en som trakk oppsigelsen sin- etter to mnd- og neste mulighet blir nå til høsten. Jeg øler stor fortvilelse over dette- og føler det svært vanskelig å være gravid nå. Jeg er ca 51/2 uke på vei- og er i helt elendig form. Jeg kaster opp, har sterk hodepine og føler meg helt sjøsyk og uslått. Prøver mitt beste som vikar å skjule formen- men er egentlig alfor dårlig til å greie jobben min. Jeg føler at jeg mister muligeten til jobb hvis jeg går ut i permisjon i slutten av juni- og stilling lyses ut i august. Hvem vil vel ansette noen som er i permisjon?Snevert arbeidsmarked- jeg må som en av dem med kortest ans kome inn via vikarjobbing.Og jeg er til min forbauselse fortvilet over å være gravid. Jeg ser bare vanskelige sider ved det- og har blitt redd for å ikke greie oppgaven som trebarnsmor.For få uker siden var en graviditet det jeg ønsket meg mest. Vurderer abort- men er livredd for hva jeg vil føle etterpå. Kan man kontakte sykehuset uten å gå via fastlegen? Legekontoret her er FOR lokalt..Slår hjertet hvis jeg tar abort nå?Føler fosteret smerte?Jeg makter ikke svelge tabletter som tar livet av ett foster. Kan jeg ta kirurgisk abort så tidlig?Og er det lang ventetid ved St.Olav? Jeg fatter ikke hva som skjer med meg- vil tro det er en kombinasjon av hormoner, ekstrem kvalme, og fortvilelse over jobbutsikter. Jeg har alltid ønsket meg tre barn- nå orker jeg ikke tanken. Mannen min har og uttalt seg negativt mtp jobbmuligheten som endret seg- men også han har problemer med en abort. Har knapt sovet siden testen ble positiv- føler ikke jeg kan snakke med familie- da vil de føle de tar valget for oss.Det haster mtp abort- hvor kan jeg søke hjelp til rådgivning uten å bruke fastlegen.Og er det egoistisk og uetisk som voksen mor på 30 å ta abort pga jobb? Har gått fra å være en energisk glad mamma- til en ustabil- deprimert- kjeftende mor:-( Både barna og jeg synes jeg er utrivelig.

[Gjest pærebrus875]

Legene ser jo helst man tar medisinsk for å unngå narkose men om du spesifikt ber om det så mulig kan allerede.. 9 uker er jo grensen for medisinsk, mot 12 kirurgisk.

Jeg vil bare si en ting: Alle som beholder et uønsket barn er egoistiske. Barn føler det at de ikke egentlig er velkomne, tro meg..

Eneste er at du så klart burde brukt prevensjon fram til du ville lage dette barnet, men uhell skjer osv..

[Linnea78]

Ut fra loven skal gravide ha like muligheter som alle andre for å få nye jobber. Men det fungerer jo ikke slik. Det at du har stått på som vikar i flere å bør telle for at du skal få fast jobb, uansett om du er gravid eller ikke. Du kan jo snakke med sjefen din? Det er jo litt tidlig men. Ikke gjør noe du kommer til å angre på. Tenk om noen sier opp på våren neste år da? Da bør du jo ha mulighet for den selv om du har vært hjemme med permisjon ett år. Håper du finner rett svar, og tar en avgjørelse du ikke kommer til å angre på.

[Mette Moen, Gynekolog]

Jeg forstår at det er et meget vanskelig valg, og at du i tillegg er i så dårlig form gjør det ikke enklere, men heldigvis har dere god tid å finne den beste løsning. Tolv uker fra siste menstruasjon er grensen for fritt valg. Jeg foreslår at dere tar kontakt med Amathea som gir råd i slike situasjoner. Dere finner det på nettet: Amathea.no. Du kan kontakte sykehuset direkte. Man kan se hjerteslag ved uke 7. Vi mener ikke at fosteret føler smerte ved abortinngrep, sansene er ikke utviklet og narkosestoffer går over til fosteret. Kirurgisk abort er vanskelig (mer risikabel) så tidlig, men ikke utelukket. Det er ikke ventetid ved abort. Det er i Norge ca 14.000 kvinner som tar abort, og det er i de fleste tilfeller etter meget grundig overveielse. Beslutningen er kvinnens, helst etter samråd med partner. I ditt tilfelle tror jeg det kan være lurt å snakke med en 3.person. Jeg håper du finner en løsning på problemet. Vennlig hilsen Mette H Moen

[Gjest mallet]

Slik du beskriver det høres det ut som abort ikke er det rette valget for deg. Barnet er jo ønsket! Husk at dette ikke er den eneste jobben i verden, og ting har en tendens til å ordne seg selv om alt kan se svart ut en periode Lykke til!

[Gjest Angela25]

Gjor det som Mette Moen skrev til deg.

Vil ogsaa tilfoye at du vil _aldri_ angre paa aa fode frem dette barnet. Det vil gi dere mange gleder i livet, og masse kjaerlighet:-) Det er et liv inni deg, som onsker aa faa leve.Husk det...

[Sofline]

En jobb kan du alltid få, dette barnet kommer ikke igjen. Som du beskriver det tror jeg ikke abort er det rette for dere. Uansett hvor ønsket barnet er er det ikke unormalt å føle seg så fortvilet som deg når man er gravid. Jeg har også mine stunder.

[Mirabell]

Arbeidsmiljøloven er ganske streng på bruk av midlertidig ansettelser. Et vikariat må fylle stillingen til en som har permisjon eller er borte av andre grunner, ikke bare en måte å slippe forplitelsene med fast ansettelse. Mange som har vært lenge i midlertidige stillinger har egentlig rett på fast ansettelse. Jeg vet jo ikke om det gjelder deg, men snakk med en tillitsvalgt hvis du tror det kan gjelde for deg.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til! Jeg er ikke motstander av abort, men personlig ville jeg nok ikke ha abortert et barn jeg ønsket meg bare pga. vanskeligheten med å få fast stilling! Du er jo slett ikke garantert fast stilling selv om du tar abort! Nye vikarater og faste stillinger kan dukke opp, og andre muligheter kan by seg.