Utroskap

[ps24]

Hei. Eg er ein gutt på 24 år som har vore i eit forhold i 5 år. For snart 3 år siden var eg utro mot min samboer. Det va kun litt kyssing og det varte ikke anna 30 sekund eller noe slik før vi fant ut at det var feil. Min samboer veit selfølgeli om det, og ho tilgav meg. Men det er eg som sliter med det i ettertid. Viss temaet om utroskap blir tatt opp blant familie eller berre generelt, får eg lust å grave meg ned å eg begynner å rødme. Eg føler meg truffen kan du sei. Det eg lurer på er koffor plages eg med det enda?? All fakta e lagt på borde, så eg å min samboer har snakket om det. Me ho kan eg snakke om utroskap uten å føle ubehag, men når det er familie eller venner så blir det veldi ubehagligt for meg. Det skjer jo ikkje ofte, men det har hendt, å det plager meg at eg kvir meg te å gå på besøk til svigers fordi eg er redd det skal bli et tema under middagen. Ka so gjer dette?? eg trudde det skulle gå over med tiden, men nå er det gått snart 3 år. Ka kan eg gjer for å bli kvitt eit slik problem?? Det hjelper jo ikke å snakke med min samboer om det. Vi har snakket om det fleire ganger. Kan det være noe me selvtiliten min å gjer? Den er ganske dårli!

[Sofline]

Tør jeg påstå at du når du hører folk snakke om utroskap så føler du det som om de kan se på deg at du ikke har vært fullstendig trofast?

Ikke vær så hard mot deg selv. Folk vet ikke hva du har gjort, og de har heller ikke noe krav på å vite det. Du gjorde en tabbe og du har blitt tilgitt. Som du selv sier synes jeg ikke disse tankene er noe du bør plage din kjære med.

[morsan]

30 sekunders kyssing?

Jeg hadde ikke karakterisert det som "utroskap". Men det betyr ikke at jeg ikke hadde mislikt denslags fra partneren.

dama de har tilgitt deg. Det er på tide du tilgir deg selv.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Det er flott at du tar utroskap seriøst, at du har fortalt det til kjæresten din og at du angrer på at du kysset en annen jente når du allerede hadde en kjæreste. Det er også fint at samboeren din har tilgitt deg dette og ønsker å legge episoden bak seg. Dette er det aller beste dere kan få gjort med det som skjedde og du kan være glad for at dere to som par har fått dette til! Det høres imidlertid ikke ut som du får til å være glad for dette, tvert imot plager det deg urimelig mye enda og det plager deg også overfor utenforstående mennesker. Det er leit å høre, for det er en belastning du tar på deg, som ingen får bruk for. Ja, det kan handle om selvtilliten din og det er noe du kan gjøre med dette. Det er meningsløst at din selvfordømmelse skal ødelegge så mye for deg og samboeren din. Du er et menneske. Et av tegnene på å være menneske er å begå feil. Vi må gi oss selv en tabbekvote på minst 20%. Dvs at alt vi er, sier og gjør KAN IKKE være perfekt. Det er umulig for deg å ikke feile fordi du er et menneske. Dette må du ta helt innover deg. Du kan ikke kreve av deg selv å lykkes 100%, men strev mot å lykkes 80%. Vi er avhengig av raushet fra våre nærmeste og dem vi omgås i det daglige når vi begår feil. Like viktig er det å være raus med seg selv. Du må akseptere at du en gang gjorde en feil og at du daglig gjør små feil og innimellom litt større feil. Utroskap defineres av hver enkelt person og hvert enkelt par, så jeg respekterer din oppfatning av utroskap. Du har allikevel ikke forelsket deg i denne jenta eller latt deg opphisse seksuelt av henne eller hatt sex med henne. Du var med på 30 sek av noe som kunne blitt så mye verre for både deg og samboeren din å leve videre med. Du er ikke merket av denne handlingen for resten av livet. Alle dager siden har du valgt å være tro mot henne du lever med, la det være hva du speiler deg i!!

[ps24]

Det er flott at du tar utroskap seriøst, at du har fortalt det til kjæresten din og at du angrer på at du kysset en annen jente når du allerede hadde en kjæreste. Det er også fint at samboeren din har tilgitt deg dette og ønsker å legge episoden bak seg. Dette er det aller beste dere kan få gjort med det som skjedde og du kan være glad for at dere to som par har fått dette til! Det høres imidlertid ikke ut som du får til å være glad for dette, tvert imot plager det deg urimelig mye enda og det plager deg også overfor utenforstående mennesker. Det er leit å høre, for det er en belastning du tar på deg, som ingen får bruk for. Ja, det kan handle om selvtilliten din og det er noe du kan gjøre med dette. Det er meningsløst at din selvfordømmelse skal ødelegge så mye for deg og samboeren din. Du er et menneske. Et av tegnene på å være menneske er å begå feil. Vi må gi oss selv en tabbekvote på minst 20%. Dvs at alt vi er, sier og gjør KAN IKKE være perfekt. Det er umulig for deg å ikke feile fordi du er et menneske. Dette må du ta helt innover deg. Du kan ikke kreve av deg selv å lykkes 100%, men strev mot å lykkes 80%. Vi er avhengig av raushet fra våre nærmeste og dem vi omgås i det daglige når vi begår feil. Like viktig er det å være raus med seg selv. Du må akseptere at du en gang gjorde en feil og at du daglig gjør små feil og innimellom litt større feil. Utroskap defineres av hver enkelt person og hvert enkelt par, så jeg respekterer din oppfatning av utroskap. Du har allikevel ikke forelsket deg i denne jenta eller latt deg opphisse seksuelt av henne eller hatt sex med henne. Du var med på 30 sek av noe som kunne blitt så mye verre for både deg og samboeren din å leve videre med. Du er ikke merket av denne handlingen for resten av livet. Alle dager siden har du valgt å være tro mot henne du lever med, la det være hva du speiler deg i!!

Hva skal eg jobbe med for og klare å tilgi meg selv, eller for å få ein bedre sjølvtilit. Slik at eg kan klare leve et normalt liv der slik ikkje plager meg lenger?? Det høyres dumt ut dette her, føler eg er den einaste i verden som kan bli plaget av noe som dette. For mange er noe slikt ein bagatell etter det eg forstår.

[ps24]

Tør jeg påstå at du når du hører folk snakke om utroskap så føler du det som om de kan se på deg at du ikke har vært fullstendig trofast?

Ikke vær så hard mot deg selv. Folk vet ikke hva du har gjort, og de har heller ikke noe krav på å vite det. Du gjorde en tabbe og du har blitt tilgitt. Som du selv sier synes jeg ikke disse tankene er noe du bør plage din kjære med.

Ja som du sier, eg føler at de kan se på meg at eg ikke har vore heilt trofast når de begynner å snakke om noe slikt, eg får høg puls å føler eg rødmer. Ikke noe behagligt!! Men som sagt så har eg ingen problem å snakke med min samboer om dette!

[Gjest Angrende synder]

Ja som du sier, eg føler at de kan se på meg at eg ikke har vore heilt trofast når de begynner å snakke om noe slikt, eg får høg puls å føler eg rødmer. Ikke noe behagligt!! Men som sagt så har eg ingen problem å snakke med min samboer om dette!

Jeg forstår så HIMLA godt hva du mener...

Personlig har jeg alltid hatt en knallhard moral på det med utroskap. "Aldri meg...ikke meg nei...Jeg kommer ALDRI til å gjøre noe sånt."

Men så feil kunne jeg ta. I år begikk jeg min aller aller største tabbe, og jeg tror ikke jeg noengang klarer å tilgi meg selv. Det var en vanvittig knekk for min egen stolthet og moral. Jeg også har blitt tilgitt...men jeg sliter med det selv likevel. kanskje mer enn min bedre halvdel. Jeg vet ikke...... Det er tøft. Jeg har ivertfall lært 1 ting, og det er ALDRI MER. Så lenge man lærer av feila sine er da det enda èn ting.

Men det er som du sier...hver gang ordene utro og utroskap kommer opp føler jeg meg truffet og synes det er ubehagelig som pokker. Og jeg føler jeg hører det mye oftere nå enn tidligere. Akkurat fordi jeg er oppmerksom på det. Kommer sikkert aldri til å gå over heller. Dessverre.