Uenighet..jeg vil adoptere en gang, men..

[Incubo]

Jeg har alltid hatt lyst til å adoptere. Ikke akkurat nå, men en gang i framtiden.

Fikk vite da jeg var yngre at jeg mest sannsynlig ikke ville kunne få barn, og at jeg bare skulle slutte å ta noe p-piller..da jeg heller fikk se på det som et mirakel om jeg skulle få til å bli gravid..

Jeg ble self veldig lei meg og tok dette tungt, da jeg alltid hadde sett for meg barn og familie i framtiden.. Snakket mye med familien om dette, og jeg og min daværende samboer snakket litt om adopsjon.. jeg hadde tenkt på dette så lenge jeg kunne huske, men nå som det ble mer aktuelt, begynte vi å lese litt om det, og tenke mer på den muligheten. Det var uansett noen år til vi kunne tenke oss å stifte familie..så vi hadde god tid..

Men en dag viste graviditetstesten at jeg var gravid..var så lykkelig, men så forvirra! Et mirakel!

Med en stor kul på magen i 8. mnd, dro jeg tilbake til den legen som fortalte meg at jeg ikke kom til å klare å bli gravid, å spurte henne hva som feilet meg...hadde jo fått en svær kul på magen..Hva kunne dette være tro....

Hører med historien at denne legen ikke er lege lenger..

Nå er jenta vår snart 4 år. Ei kjempeflott jente, frisk og glad..men med et handicap, som har gjort at vi har brukt ekstra mye tid og oppfølging på henne. Liker vel ikke å kalle det noe handicap..men heller noen utfordringer..da hun alltid får det til;) Men dette har iallefall gjort at jeg ikke har tenkt på noe flere barn før nå, da jeg har hatt mer en nok med snuppa.

Forholdet til meg og barnefaren tok desverre slutt for over et år siden, men er gode venner i dag, og jeg har fått meg ny samboer.

Jeg fortalte han i går at jeg har veldig lyst til å adoptere i framtiden.. jeg hadde innstilt meg så på dette så lenge..og jeg vil dette fremdeles.

Gjerne et barn med et handicap eller en sykdom, som får bedre muligheter her i Norge.

Jeg har virkelig lyst..og adopterer gjerne alene om jeg kan det.

Jeg har uansett ikke vært samboer så lenge (1 år) med min kjæreste at jeg vil planelegge noe sånt , eller inkludere han i dette nå. Men ville bare fortelle han om dette og se hva han synes bare. Lufte det for å se hva han mener om adopsjon. Kanskje en gang i framtiden..?

Bare la han vite hva jeg drømmer om, på samme måte som jeg vet hva hans drømmer om framtiden er.

"Skal du adoptere får du velge mellom meg og ungen! Jeg drar om du gjør det, og du ser meg aldri igjen. Så får du ha den drittungen og håpe at du tok rett valg" var svaret jeg fikk..

Hva er dette??

Jeg håpte vi kunne snakke litt om det..få høre hans meninger..fortelle litt om hvorfor jeg kunne tenkt meg til det..o.l.

Snakke litt om det bare. Høre litt på den andre. La det jo ikke fram på den måten at jeg mente vi skulle adoptere..og spesielt ikke nå! Det er jo bare et ønske jeg har..

Men han sa dette, ble sur, og gikk.

Så..det var det? Hvis vi fortsetter sammen...at det blir oss..

Jeg bruker ikke å bli sint. Er aldri sint på han..og dette er vel ikke noe å bli sint for vet jeg..

Men!! - Jeg er faktisk forbanna! For det var rett og slett for dårlig!

Greit om han ikke vil snakke om det.. da trenger vi ikke snakke om det. Jeg ville bare fortelle han om at jeg kunne tenkt meg det. Ikke at jeg, eller vi, skal!

Og det er grei om han ikke vil adoptere. Da kan han fortelle det på en ordentlig måte. Noen vil adoptere, andre ikke.

Man kan vel oppføre seg!

Altfor dårlig!

Men hva kan jeg vel forvente av en som nekter å bli med i bursdager til folk i min nærmeste familie, fordi han mener at det å feire bursdag, er enda en rar tradisjon vi har i min familie...

[Lillemus]

Jeg unnskyldte samboeren din i tankene for sin noe ufølsomme kommentar ang. adopsjon, det kunne jo være det kom blitt bardus på ham - men da jeg leste siste avsnitt i innlegget ditt så droppet jeg unnskyldningen.

At det å feire bursdager er noe sært dere gjør bare i din familie?! Er han Jehovas vitne? Eller vokst opp under særdeles dårlige familieforhold? Vi feirer bade barns og voksnes bursdager vi! )

[Incubo]

Jeg unnskyldte samboeren din i tankene for sin noe ufølsomme kommentar ang. adopsjon, det kunne jo være det kom blitt bardus på ham - men da jeg leste siste avsnitt i innlegget ditt så droppet jeg unnskyldningen.

At det å feire bursdager er noe sært dere gjør bare i din familie?! Er han Jehovas vitne? Eller vokst opp under særdeles dårlige familieforhold? Vi feirer bade barns og voksnes bursdager vi! )

Nei hans familie bruker tiden på viktigere ting enn sånt fjas! Der bruker man tiden man har på å jobbe hvis man skal være noe til kar! Og har man fritid så skal man vel ikke feire at man blir et år eldre! Jeg og min familie er jo tullete! At vi feiret dagen til min svigerbror var helt uforståelig..så dit ville han ikke. Greit d.

Så hadde nevøen min bursdag, som jeg og er gudmor til.

Det var også bare tull..jeg måtte jo forstå at han skulle jobbe..Men det kunne vel ikke jeg se, når han ikke har gjort annet enn å sitte med pcn de siste dagene, det var søndag + at han er sykemeldt..(!)

Hehe..flere ganger jeg er skuffet over han, men samtidig må jeg bare le av det..

Akkurat som om man klager litt over noe...at man har vondt i ryggen feks.

Da er det verre ting som kunne vært enn å bare ha vondt i ryggen. Sånt er sutring! Mister vi arma kan vi klage! Ellers så burde man være fornøyd.

En annerledes optimist med andre ord..heh.

[Gjest Elextra]

Et spørsmål slår meg - barn eller ikke: Hvorfor er dere sammen, egentlig? Ut fra det du forteller her skulle man tro du hadde det bedre alene.

[Gjest liooko]

Synes det er litt dårlig gjort av deg å la barnet ditt på 4 år vokse opp med en slik taper som denne samboeren din er. Du bør la henne komme først og ikke bo sammen med en som åpenbart kommer til å være en dårlig innflytelse.

[Incubo]

Synes det er litt dårlig gjort av deg å la barnet ditt på 4 år vokse opp med en slik taper som denne samboeren din er. Du bør la henne komme først og ikke bo sammen med en som åpenbart kommer til å være en dårlig innflytelse.

Om vi burde være sammen eller ikke, har jeg tenkt en del ganger på.. Det er mye negativt..men også mye positivt som jeg ikke har nevnt i mitt innlegg.

Grunnen til jeg har tenkt mye på om vi burde være sammen, er at jenta mi snakker lite med han..hun later som han ikke er her.. Og sier til folk at han ikke bor her..

Hun er bare 3 (snart 4)..men dette kan ikke være normalt..

Men om vi burde være sammen eller ikke, må jeg nok evt. komme tilbake til i en annen tråd.

[Incubo]

Et spørsmål slår meg - barn eller ikke: Hvorfor er dere sammen, egentlig? Ut fra det du forteller her skulle man tro du hadde det bedre alene.

Har tenkt en del på det i det siste..og jeg vet faktisk ikke lenger...

[Mirabell]

''

"Skal du adoptere får du velge mellom meg og ungen! Jeg drar om du gjør det, og du ser meg aldri igjen. Så får du ha den drittungen og håpe at du tok rett valg" var svaret jeg fikk..

''

Sa han virkelig det!? Og hvordan er samspillet mellom ham og datteren din? Ut fra det du skriver, høres han både nedlatende og egoistisk ut...

[Incubo]

''

"Skal du adoptere får du velge mellom meg og ungen! Jeg drar om du gjør det, og du ser meg aldri igjen. Så får du ha den drittungen og håpe at du tok rett valg" var svaret jeg fikk..

''

Sa han virkelig det!? Og hvordan er samspillet mellom ham og datteren din? Ut fra det du skriver, høres han både nedlatende og egoistisk ut...

Han og datteren min går godt sammen..når hun bare vil. Han prøver en masse..men hun later som han ikke er her..

Ja kunne nok også beskrevet han som egoistisk..og nedlatende..ikke minst..

Alt han sier og mener er rett.. han takler dårlig at jeg mener noe annet..

[mariaflyfly]

Et spørsmål slår meg - barn eller ikke: Hvorfor er dere sammen, egentlig? Ut fra det du forteller her skulle man tro du hadde det bedre alene.

Jeg skulle akkurat til å spørre om det samme...

[Lotte :o)]

Hvorfor er du sammen med han?

Han er nedlatende, frekk, ufølsom og ego. Det er det jeg sitter med inntrykk av. Å dele det eneste livet man har tildelt, med en sånn type - det er meg komplett uforståelig.

[Incubo]

for problemet er ikke bare denne uenigheten..er jo en masse av de.. og rare reaksjoner til så mange ting. Og jeg er jo ikke glad om dagene..

Jeg tror heller jeg skal tenke litt framover..

Får spørsmål hos nære venner og familie om hvorfor jeg ikke kutter han ut..tilogmed nevøen min på 7 år spurte om jeg ikke kunne gjøre det slutt..(og om sambo ble irritert hvis jeg ville "skilles", så var han bare teit..

Jeg har nesten sluttet å gå til de som står meg nære å spørre om råd når det dukker opp ting som dette i tråden her, for jeg får samme spørsmål og råd hver gang..

Finner heller ut at jeg skal spørre her inne, hvor ingen kjenner oss..og så får jeg de samme spørsmål og råd! Makan!

Så nå burde jeg kanskje tenke litt på dette med forholdet vårt...

For en gangs skyld..

Takk.

[løvinne71]

for problemet er ikke bare denne uenigheten..er jo en masse av de.. og rare reaksjoner til så mange ting. Og jeg er jo ikke glad om dagene..

Jeg tror heller jeg skal tenke litt framover..

Får spørsmål hos nære venner og familie om hvorfor jeg ikke kutter han ut..tilogmed nevøen min på 7 år spurte om jeg ikke kunne gjøre det slutt..(og om sambo ble irritert hvis jeg ville "skilles", så var han bare teit..

Jeg har nesten sluttet å gå til de som står meg nære å spørre om råd når det dukker opp ting som dette i tråden her, for jeg får samme spørsmål og råd hver gang..

Finner heller ut at jeg skal spørre her inne, hvor ingen kjenner oss..og så får jeg de samme spørsmål og råd! Makan!

Så nå burde jeg kanskje tenke litt på dette med forholdet vårt...

For en gangs skyld..

Takk.

Det er jo ofte slik at utenforstående ser ting man ikke (ønsker) å se selv.

Og hvis man omsider bryter forholdet, får man ofte høre fra omgivelsene at de

lenge har sett de tingene man selv brukte lang tid på å innse..

Han høres litt spesiell ut, denne samboeren din. Og jeg synes måten han svarte deg

angående adopsjonen, var både simpel og utrolig umoden..

[Lillemus]

Nei hans familie bruker tiden på viktigere ting enn sånt fjas! Der bruker man tiden man har på å jobbe hvis man skal være noe til kar! Og har man fritid så skal man vel ikke feire at man blir et år eldre! Jeg og min familie er jo tullete! At vi feiret dagen til min svigerbror var helt uforståelig..så dit ville han ikke. Greit d.

Så hadde nevøen min bursdag, som jeg og er gudmor til.

Det var også bare tull..jeg måtte jo forstå at han skulle jobbe..Men det kunne vel ikke jeg se, når han ikke har gjort annet enn å sitte med pcn de siste dagene, det var søndag + at han er sykemeldt..(!)

Hehe..flere ganger jeg er skuffet over han, men samtidig må jeg bare le av det..

Akkurat som om man klager litt over noe...at man har vondt i ryggen feks.

Da er det verre ting som kunne vært enn å bare ha vondt i ryggen. Sånt er sutring! Mister vi arma kan vi klage! Ellers så burde man være fornøyd.

En annerledes optimist med andre ord..heh.

Jeg hadde ikke orket satse på en fremtid med en slik mann, kort og godt. Jeg har nok et helt annet syn på jobb enn det han har. ) Han lever for å jobbe tydeligvis, jeg jobber for å leve jeg. Jobben er slettes ikke førsteprioritet i livet mitt, selv om jeg synes det er kjempeviktig å ha en jobb man trives i!

Å ha en partner som ikke kan være med noe som helst annet fordi han må jobbe - det hadde jeg ikke orket.

[Sofline]

Enig med løvinne71:

''Han høres litt spesiell ut, denne samboeren din. Og jeg synes måten han svarte deg angående adopsjonen, var både simpel og utrolig umoden..''

Ellers vil jeg bare si at det ikke lønner seg i en adopsjonssøknad å skrive at man gjør det for å "hjelpe" et barn.

[Incubo]

Enig med løvinne71:

''Han høres litt spesiell ut, denne samboeren din. Og jeg synes måten han svarte deg angående adopsjonen, var både simpel og utrolig umoden..''

Ellers vil jeg bare si at det ikke lønner seg i en adopsjonssøknad å skrive at man gjør det for å "hjelpe" et barn.

Nei self ikke. Jeg ønsker meg et barn til..og jeg vil også gi et barn bedre muligheter her enn det har fra før av.

Adopsjon handler jo ikke bare om meg og mine behov.