Slutt med jenten min . Trenger litt hjelp

[Gjest Life is hard sometimes]

Hei.

Har no vært slutt mellom oss i ca 4-5 måneder, eg har en jobb der eg kan være ganske lelenge vekke og var vekke 3 måneder menst det var slutt.

Vi gjorde det slutt før eg dro men avtalte at vi skulle se hva som skjedde når eg kom hjem.

Snakket med hun på tlf mens eg var vekke og alt virket bra helt til eg spurte om hun hadde truffet noen .

Da fortalte hun meg sannheten og det var at hun hadde truffet noen og kost ( ikkje hatt sex) med han i sengen.

Hun unnskyldte seg med at hun hadde savnet meg veldig og var veldig full.

Det er egentlig helt greit, for vi var ikkje sammen og eg har vel i bunn og grunn ingenting eg skulle ha sagt.

Det eg overhodet ikkje likte var at hun hadde gjort dette første kvelden og at hun var så full som hun sa.

Er IKKJE den jenten eg kjenner i det hele tatt.

Skjedde ikkje noe mer mellom de da hun ikkje hadde lyst.

Men men .

Eg kom hjem og vi traff hverandre, eg la ut alle kortene om hva eg følte og sa at eg ville gjerne prøve igjen hvis hun var intrisert.

Hun fortalte meg at hun var veldig glad i meg og hadde fortsatt ikkje kommet over meg men at hun hadde hatt det veldig bra mens eg var vekke.

Eg bel sammen med hun da hun var 17 og hun hadde da bare vert singel i ca ett halvt år.

Idag er hun 20. eg kan godt forstå at hun har det fint no, slipper å være "avhengig" av andre og eg respekterer valget hennes.

Før eg dro hadde vi det veldig fint, med masse bra sex og fine kvelder osv.

No når eg er komt hjem har vi ikkje hatt sex men har hatt noen få fine kvelder der vi har truffet hverandre og bare snakket.

Hun sier det at hun er så usikker på om hun vil inn i ett forhold no men at hun er så glad i meg og redd for at eg skal finne meg noen andre??

Hva er det?? Prøver hun å holde meg på isen?

Traff hun også i går og da sa hun det (etter at eg fortalte enda engang at eg ville forsøke engang til) at hun ikkje ville men var veldig glad i meg og osv og at det kunne godt hende at hun forandret mening etter stund.

Hun gren da hun sa dette.

Spør du meg så er det egentlig veldig lett.

Enten så føler du nok for en person at du vil dele hverdagen med denne personen eller ikkje ??? Tar eg helt feil?

Og hvorfor er det så vanskelig for meg å gje slipp på den onde følelsen eg har inni meg, selv om eg tenker "kanskje det var best at det er slik siden vi kranglet så mye og gjorde hverandre mye vondt følelsesmessig" og eg tror faktisk det også.

Hvorfor skal det gjøre så ondt? Føler meg redd når eg tenker at eg må gå ut igjen å date, har jo følt meg så trygg no så lenge.

Så er spm om eg vil bli sammen med hun igjen pga savnet eller om det virkelig er det at eg fortsatt vil ha hun?

Kan noen med litt erfaring si noe om dette.

Tror dere hun vil ombestemme seg eller sier hun det enten for å holde meg på is eller for å være "snill" siden eg fortsatt vil prøve engang til?

Noen som har noe å si?

Takk.

PS: Beklager hvis det blei veldig uoversiktlig men skrev menst eg kom på ting

[Lillemus]

Du treffer nok spikeren på hodet når du sier hun sikkert synes det er godt å være fri - dere ble sammen da hun ble 17 og da hadde hun bare vært singel noen mnd, ikke rart hun vil ha litt luft under vingene!

Det beste du kan gjøre er å være der for henne som en venn uten å tenke kjærestetanker nå.

Og du - du _må_ ikke ut og date med en gang vet du. Du har sikkert bare godt av å være litt alene og kjenne på deg selv etter 3 år i et forhold du også. )

[løvinne71]

Det er ofte en lang prosess å komme over noen man har har vært sammen med lenge, og fortsatt er glad i.

Det er derfor ikke så rart at følelsene svinger mye i denne løsrivelses-prosessen.

På en side liker hun friheten, men samtidig er hun fortsatt glad i deg og er vant til å tenke på deg som sin kjæreste. Derfor liker hun ikke tanken på at du skal finne en annen.

Hun var jo veldig ung da dere ble sammen. Og mye endrer seg både i følelser og i livet ellers, i den aldreren.

Det jo de færreste som faktisk gifter seg, eller lever med ungdomskjæresten livet ut.

De fleste har gjerne ett eller flere forhold bak seg før de etablerer seg.

Så du er nok ikke alene om å oppleve dette.

Tror de aller fleste, inkludert meg selv, har opplevd ett eller flere, ofte triste, brudd med ungdomskjærester.

Men heldigvis har også de aller fleste opplevd å freffe nye kjærester å bli glad i. Og siden man utvikler seg mye fra ungdom til voksen, erfarer nok også de fleste at kjæresten man fikk litt senere i livet, egentlig passer en mye bedre enn ungdomskjæresten ville ha gjort...

[Gjest Life is hard sometimes]

Takk for svar:)

Er litt godt å høre at folk tenker noe lunde det samme som meg.

Flott iv har forum som dette

[Noortje]

Hei

jeg kjenner meg igjen her. Det ble slutt mellom meg og kjæresten min for 6-7 uker siden pga hun ikke var sikker på hva hun ville med livet sitt og om jeg var den rette for henne. Vi var/er veldig glade i hverandre og hele greiene har bare vært utrolig trist for begge to. Selv om hun har dratt med seg mannfolk hjem etter turer på byen så forteller hun at hun har problemer med at jeg har begynt å date en annen jente, på tross av at hun sier hun mener at hun ikke er interessert i å bli sammen med meg igjen. Det er nok ikke unormalt, selv om man gjør det slutt med noen så kan man ikke skru av følelsene med en bryter. Det er vel kanskje en generell oppfatning at den som gjør det slutt med kjæresten ikke har noen følelser igjen, men sånn er det jo ikke.

Og ja det er utrolig tungt å få høre at den man er så glad i har gitt seg hen til en annen. Jeg tenker fortsatt at det vi hadde sammen ikke kunne bety så mye for henne når hun bare en uke etter bruddet hadde sex med en annen kar. Dette er vel også en normal følelse. Innerst inne vet jeg at når hun sier at hun aldri har hatt det så fint med noen andre som med meg, så snakker hun sant. Det er egentlig ingen trøst og gjør bare at jeg ikke forstår hvorfor hun ville gjøre det slutt. Ikke annet enn det hun forteller at hun trenger å være singel og ha seg noen eventyr. Men sålangt har hennes eventyr endt i en fyr som hun desperat prøver å bli sammen med. :/ Så folk er sannelig ikke lett å forstå seg på.

Men for din del så er ikke alt håp ute, det er nok fortsatt muligheter. Følelser kan komme tilbake. Jeg sa til meg selv at jeg ville gi henne litt tid og håpe at følelsene kunne komme tilbake, men etterhvert så ble jeg så såret av hennes sprell at jeg har bestemt meg for å komme meg videre. Du må finne dine egne grenser i tilfelle for hva du "vil finne deg i" eller bare rett og slett komme deg videre.

Min erfaring generelt er at nåværende kjæreste er bestandig den beste jenta/gutten man har møtt, så jobb deg igjennom dette på din måte. Det er lys i enden av tunnellen, du må bare finne lysbryteren til taklampene som kan gi deg litt lys på veien dit.

Lykke til!

[Gjest Life is hard sometimes]

Hei

jeg kjenner meg igjen her. Det ble slutt mellom meg og kjæresten min for 6-7 uker siden pga hun ikke var sikker på hva hun ville med livet sitt og om jeg var den rette for henne. Vi var/er veldig glade i hverandre og hele greiene har bare vært utrolig trist for begge to. Selv om hun har dratt med seg mannfolk hjem etter turer på byen så forteller hun at hun har problemer med at jeg har begynt å date en annen jente, på tross av at hun sier hun mener at hun ikke er interessert i å bli sammen med meg igjen. Det er nok ikke unormalt, selv om man gjør det slutt med noen så kan man ikke skru av følelsene med en bryter. Det er vel kanskje en generell oppfatning at den som gjør det slutt med kjæresten ikke har noen følelser igjen, men sånn er det jo ikke.

Og ja det er utrolig tungt å få høre at den man er så glad i har gitt seg hen til en annen. Jeg tenker fortsatt at det vi hadde sammen ikke kunne bety så mye for henne når hun bare en uke etter bruddet hadde sex med en annen kar. Dette er vel også en normal følelse. Innerst inne vet jeg at når hun sier at hun aldri har hatt det så fint med noen andre som med meg, så snakker hun sant. Det er egentlig ingen trøst og gjør bare at jeg ikke forstår hvorfor hun ville gjøre det slutt. Ikke annet enn det hun forteller at hun trenger å være singel og ha seg noen eventyr. Men sålangt har hennes eventyr endt i en fyr som hun desperat prøver å bli sammen med. :/ Så folk er sannelig ikke lett å forstå seg på.

Men for din del så er ikke alt håp ute, det er nok fortsatt muligheter. Følelser kan komme tilbake. Jeg sa til meg selv at jeg ville gi henne litt tid og håpe at følelsene kunne komme tilbake, men etterhvert så ble jeg så såret av hennes sprell at jeg har bestemt meg for å komme meg videre. Du må finne dine egne grenser i tilfelle for hva du "vil finne deg i" eller bare rett og slett komme deg videre.

Min erfaring generelt er at nåværende kjæreste er bestandig den beste jenta/gutten man har møtt, så jobb deg igjennom dette på din måte. Det er lys i enden av tunnellen, du må bare finne lysbryteren til taklampene som kan gi deg litt lys på veien dit.

Lykke til!

Hei.

Eg kan se du kjente deg igjen for eg gjorde det i ditt innlegg

Takk for ett veldig konstruktivt svar Noe av det vil garantert hjelpe meg