samliv på randen

[Gjest septembermann28]

Hei. jeg har vært sammen med en dame nå i 3,5 år og vi har et barn på 2,5 år. det og prøve og ha en samtale er vanskelig for hun vil ikke prate og hvis jeg spør om noe noe er galt går hun pcn eller så svarer hun ikke. jeg er hjemme med min datter to dager i uken de tre andre dagene steller jeg huset og holder det i orden hvis jeg kan kalle det det. det er nesten 4mnd siden vi hadde noe form for "kos" eller sex. når jeg tok det opp sist så var hun trøtt og ikke gadd og snu seg rundt og prate om det en gang. jeg tok en drastisk vening og flyttet ut av soverommet og ned på sofaen. etter det har det ikke skjedd noe nytt men det har blitt mer rotete på rommet som hun sover på. jeg tenkte at hun kanskje tenker seg om hva som skjer og hvorfor det skjer, men nei. jeg kan stelle huset rydde og lage middag så mye jeg vil men ingenting hjelper på lyst eller takknemlighet. jeg tror ikke dette varer 1 år til hvis det fortsetter slik. jeg vil ikke miste datteren min og spør derfor om nye tips og om du kan gi meg noen svar på hva jeg gjør galt? skal jeg slutte og gjøre så masse i huset? hvordan skal jeg angripe problemet når hun bare går opp til pcn når jeg vil løse dette? håper på noen tips...

[Gjest pærebrus875]

Du MÅ jo ikke nødvendigvis miste datteren din. Jeg vet stort sett at mor får omsorgen, men hvordan er hun med ungen? Er hun like "engasjert" der? Isåfall sier du jo det under en ev rettsak for hvem som skal ha det daglige ansvaret. Da skjønner jo et hvert oppegående menneske at hun har det best hos deg som gidder å vaske/rydde/lage mat og "se" henne.

Så der har du jo en sjanse ihvertfall, til å bryte opp MEN ha datteren din hos deg.

Kunne det hjulpet å sagt at du tok med deg henne på ferie til foreldrene dine eller lignende? "Siden du tydeligvis vil være alene så er vi hos X til du føler deg bedre, over helga/resten av ferien ihvertfall, så kanskje du vil snakke ut litt etter du har vært alene?"