Krangling/utroskap

[Gjest Gløder]

Jeg og min mann har vært sammen i vell 6 år(gift i 2 1/2 år) , vi har begge større barn fra før, og sammen har vi 2 deilige barn på 3 år og snart 8 mnd. Da vi begynte å planlegge barn ble jeg gravid ganske raskt, men mistet i ca 12.uke, ble gravid snart etterpå og mistet igjen før det endelig klaffet! Vi var kjempelykkelige for det. Min mann er mye ute og reiser i forb med jobb, så det var litt slitsomt med små barn igjen å mye alene, og jeg ga uttrykk for det at jeg ønsket han mere hjemme. Dette ble det mye diskusjoner av, å han sier han alltid har hatt dårlig samvhet for det. Når jeg ble sint sa jeg ofte at jeg orker ikke mere.... Noe som har slitt på han kommer det frem nå i ettertid, og noe jeg har sagt i fortvilelse og ikke ment bokstavelig. Tok han i utroskap like etter minstemanns ankomst, var klar for å tilgi, men siden har alt bare blitt værre. Sier han er sliten av all krangling, mistenkelig gjøring osv, mens jeg har måttet hatt en lang prosess hvor jeg har spurdt litt ekstra etter, og vært var for den minste ting. Oppdaget hun hadde prøvd å ringe han, han bedyrer han ikke har hatt kontakt med henne og ikke vet hvorfor hun har prøvd å ringe. Følte vi var inne på noe like etter at jeg oppdaget utroskapet, men så har alt bare blitt værre og værre i takt med krangling og styr. Vi er nok slitne begge to, sier mye dumt og jeg føler meg veldig uttrygg. Hadde bestemt da jeg fikk barn igjen at dette var for å gi di den beste balasten i livet og foreldre som levde sammen, har slitt med så enormt mye dårlig samvhet mht forrige skilsmisse og var veldig skeptisk til å etablere meg på nytt, spes med tanke på å få flere barn. Han sier han er glad i meg, men mangler noe vesentlig pga all kranglingen, at det sliter så fælt, han ønsker bare vi skal klare og leve sammen uten å krangle og ta ting opp igjen annenhver/hver dag..... Nå kjenner jeg at jeg er klar for å legge ting bak meg og virkelig tenke framover, jeg vil gjøre alt for å få dette til å fungere og gjøre det beste for våre barn, og ikke minst, jeg er utrolig glad i han oppi alt dette, men har kanskje ikke vist tydelig nok hvor glad jeg er i han /hvor stor pris jeg setter på han... Er det for sent? Kan følelser komme tilbake/blusse opp igjen? Eller virker det helt håpløst? Historien er jo så mye lengre, men nå håper jeg å ha fått med essensen i den da..... Jeg vil så gjerne få det til!!!

[Gjest Silver Fairy]

To ting: Ikke true med å gjøre det slutt om du ikke mener det. Det fører bare til usikkerhet. Og, om du sier at "nå legger vi dette bak oss" så gjør du det. Hva krangler dere om "annenhver dag?" Hvem starter disse kranglene? Er det terping på det samme hver gang? Prøver dere i det hele tatt å komme til en løsning eller er det bare drittslenging?

Fortell ham det du har skrevet her om at du vil prøve å løse dette og gå videre. Vær obs når dere begynner å krangle og slutt med en gang dere ser hvor det bærer. Vær heller konstruktive ved å forklare hverandre at dere er sint, frustrert eller lei dere -fordi- og så grunnen. Lytt til hverandre og finn en felles løsning istedet for å beskylde og hakke på hverandre.

[Liliaceae]

Høres ut som dere trenger litt tid sammen alene. Ha god tid, prate, spise god mat, elske og kose dere sammen. Få barnevakt til barna.

Få overskudd og finn tilbake til den personen dere forelsket dere i og er glad i...

Hva med å prøve en time hos fam.rådgivning? Kanskje en nøytral person utenfra kan gi dere litt annet perspektiv på ting?