hva vet de på helsestasjon?

[krabba1365381136]

Er det noen der ute som kan si noe om hva helsestasjon i dag vet om tilknytning? Jeg erfarte for noen år siden at de ikke viste noe som helst hverken om tilknytning eller adoptivbarns behov? Ser i dag at fler og fler blir klar over at deres barn sliter med tilknytningsproblemer og traumer.

[Gjest mandeltre]

Helsestasjonene vet, etter min erfaring (med to adoptivbarn) ikke noe om noe som helt. De har svært vide toleranser for hva som er "normalt" og er absolutt ikke åpne for at noe kan være galt med barnet. Til tross for at jeg som mor "visste" at noe var galt med vår yngste sønn, fikk jeg null gehør, og jeg ble oppfattet som en brysom, dårlig mor som hele tiden kom for å måle hvor mye barnet hadde vokset. Barnet vårt vokste ikke i høyden de to første årene vi hadde ham, og var også på mange andre måter helt unormal. I stedetfor å hjelpe oss ble vi anmeldt til barnevernet. Vi gikk selvfølgelig utenom helsestasjonen og fikk da nokså snart en tung nevrologisk diagnose. Men har helsestasjonen noen gang innrømmet at vi hadde rett i vår bekymring??????? Å nei! Talentløse dillekjerringer!

[krabba1365381136]

Helsestasjonene vet, etter min erfaring (med to adoptivbarn) ikke noe om noe som helt. De har svært vide toleranser for hva som er "normalt" og er absolutt ikke åpne for at noe kan være galt med barnet. Til tross for at jeg som mor "visste" at noe var galt med vår yngste sønn, fikk jeg null gehør, og jeg ble oppfattet som en brysom, dårlig mor som hele tiden kom for å måle hvor mye barnet hadde vokset. Barnet vårt vokste ikke i høyden de to første årene vi hadde ham, og var også på mange andre måter helt unormal. I stedetfor å hjelpe oss ble vi anmeldt til barnevernet. Vi gikk selvfølgelig utenom helsestasjonen og fikk da nokså snart en tung nevrologisk diagnose. Men har helsestasjonen noen gang innrømmet at vi hadde rett i vår bekymring??????? Å nei! Talentløse dillekjerringer!

uff, det er ille å høre, men slik jeg også har inntrykk av . Vi ble sjekket og målt for godkjenning, men når vår 3,5 år gamle datter kom, måtte vi finne ut allt selv, den hjelpen vi trengte har vi fått etter mange år og mye frustrasjon. Helsestasjon har ikke bidratt med noe som helst.

[latinomama]

Tror nok at det er ulik kvalitet på hva helesestasjoner rundt forbi har av kunnskap. Vet at det er flere helsestasjoner som har satt fokus på adoptivbarn med blant annet å ta kontakt med AF og adoptiv foreldre for å finne ut av hvordan de best mulig kan møte oss når vi kommer med barna våre. Tror kanskje også det kan være viktig å se at vi som adoptivforeldre noen ganger gjennom vår innstilling kan bedre et samarbeid med helsestasjonen. Hvis helsestasjonen etter vår oppfatning ikke besitter den kompetansen vi søker, så bør vi kanskje være åpne om det. Mange helsesøstere har sikkert også lyst til å lære/vite mere slik at de kan gjøre en god jobb. Desverre så må vi kanskje fronte våre behov tydelig før vi som gruppe blir tatt alvorlig.

Dette er bare noen tanker....

Jeg har full forståelse av at enkelte kan føle at hjelpeapparatet kan være tungt å jobbe med, spesielt når vi snakker om barn med spesielle diagnoser. Og da er det nok frustrerende å jobbe med mange ledd ikke bare helsestasjonen. Mange foreldre opplever å slite seg ut på et hjelpeapparat som ikke tar deres bekymring alvorlig nok. Dere har selvfølgelig min fulle sympati.

Mine tanker om helsestasjonen var mere på et generelt grunnlag, og hvor jeg oppfordrer til å ikke skjære alle over en kam.

klem

[krabba1365381136]

Tror nok at det er ulik kvalitet på hva helesestasjoner rundt forbi har av kunnskap. Vet at det er flere helsestasjoner som har satt fokus på adoptivbarn med blant annet å ta kontakt med AF og adoptiv foreldre for å finne ut av hvordan de best mulig kan møte oss når vi kommer med barna våre. Tror kanskje også det kan være viktig å se at vi som adoptivforeldre noen ganger gjennom vår innstilling kan bedre et samarbeid med helsestasjonen. Hvis helsestasjonen etter vår oppfatning ikke besitter den kompetansen vi søker, så bør vi kanskje være åpne om det. Mange helsesøstere har sikkert også lyst til å lære/vite mere slik at de kan gjøre en god jobb. Desverre så må vi kanskje fronte våre behov tydelig før vi som gruppe blir tatt alvorlig.

Dette er bare noen tanker....

Jeg har full forståelse av at enkelte kan føle at hjelpeapparatet kan være tungt å jobbe med, spesielt når vi snakker om barn med spesielle diagnoser. Og da er det nok frustrerende å jobbe med mange ledd ikke bare helsestasjonen. Mange foreldre opplever å slite seg ut på et hjelpeapparat som ikke tar deres bekymring alvorlig nok. Dere har selvfølgelig min fulle sympati.

Mine tanker om helsestasjonen var mere på et generelt grunnlag, og hvor jeg oppfordrer til å ikke skjære alle over en kam.

klem

Ja de lokale BUPPene og spesialisthelsetjenesten er ikke nødvendigvis så gode de heller. Tror det har mye med personlig ønske om å sette seg inn i hvilke spesielle behov og problemer adoptivbarna kan ha. Har selv opplevet å ikke bli forstått i det offentlige hjelpeapparatet.

[Gjest Ventefar]

Helsesøsterforeningen i Norsk Sykepleierforbund kom med to hefter om adopterte barn og helse i fjor høst. Tror de som skrev heftene selv har adoptert.

Det er et hefte laget for helsearbeidere og ett for adoptivforeldre.

Vet ikke hvor godt heftet er kjent blant de som jobber på helsestasjonene, så foreldre bør kanskje selv skaffe seg heftene og gi det ene til helsestasjonen?

[Lykkelig kinamor]

uff, det er ille å høre, men slik jeg også har inntrykk av . Vi ble sjekket og målt for godkjenning, men når vår 3,5 år gamle datter kom, måtte vi finne ut allt selv, den hjelpen vi trengte har vi fått etter mange år og mye frustrasjon. Helsestasjon har ikke bidratt med noe som helst.

helt enig! vi har også to adopterte barn og har opplevd utrolig dårlig oppfølging fra helsestasjonen. Helsesøster var først og fremst interessert i oss fordi vi var litt "spennende og eksotiske". Hennes utgangspunkt var hele tiden at barna var traumatiserte. Vi tok ikke så mye hensyn til hva hun sa om akkurat det...opplevde at vi fikk mye mer og bedre informasjon om ting vi lurte på ved å lese faglitteratur selv og ved å bruke adopsjonsnettverket vårt (hentereisegrupper og selvfølgelig DOL og FUB).