Hvem snakker du med ved samlivsproblemer?

[Gjest tekoppen]

Hei

Hvis dere har samlivsproblemer, har du da noen å snakke med det om?

Jeg synes det er vanskelig å utlevere slike ting til venner. Føler at jeg da blir en stygg kone som prater "dritt" om mannen min. foreldrenene mine kan jeg ikke snakke med om slikt, for jeg vil jo at de skal ha et greit forhold til svigersønnen, og de ville helt klart tatt mitt parti (jeg er jo barnet deres). Av og til føler jeg behov for å ha noen å snakke med om problemene våre, men hvem?

Vi har vært hos familieterapeut, men det er det slutt med. Han vil ikke, han føler at at han får "kjeft" der.

Og spesielt når han ikke vil snakke med meg selv heller, så synes jeg dette er vanskelig. Ingen å snakke med overhodet, liksom.....

Hva gjør dere når dere har behov for å snakke med noen om slike ting?

[Glimtipper]

Jeg har en svært god venninne som jeg kan snakke om alt med. Jeg vet hun ikke vil tenke stygt om verken meg eller partneren min, basert på det jeg sier. Hun forstår at alle har problemer og gir positive, rasjonelle råd som hjelper. Hun hjelper meg heller ut av en negativ spiral, enn inn i en.

Kjæresten synes dette kun er positivt og føler seg ikke utlevert.

[pekkaline]

Jeg snakker nok med ei god venninne dersom det blir behov for det. Man må da ha ei man stoler på og som kommer med råd gjerne. Du må kunne stole på at det blir mellom dere to.

[Sofline]

Jeg akker og veer meg på dol.

Venner betror jeg meg ikke til når det gjelder samlivsproblemer, i hvert fall ikke annet enn småting. Jeg ville ikke likt det om han utleverte meg til vennene sine, så det går litt på gjensidig respekt.

Det har hendt jeg har fortalt ting til moren min, hun pleier å ha noen gode råd å komme med.

[frosken]

Da synes jeg man med god samvittighet kan velge å snakke med _en_ god venninne. Synes det er et poeng å ikke snakke med for mange om ting som er vanskelige i privatlivet, men at det er viktig å ikke holde alt for seg selv.

[Gjest Elextra]

Jeg snakker litt med søsteren min om slikt.

Snakker også litt med venninner, men er ganske bevisst på hva jeg utleverer til mange av dem. Forteller minst mulig til venninner som også omgås min mann, med eller uten sin mann.

[Gjest Angela25]

Jeg ser ikke noe galt i aa betro seg til en person man stoler fullt og fast paa. Jeg betror meg som regel til sostra mi, men ikke for aa henge ut mannen min eller noe saant, det kan like gjerne vaere at jeg trenger ett raad, eller at det er jeg som er "problemet", og trenger hennes veiledning feks.

Og, jeg vet hun er noytral, noe som jeg liker! Jeg ville ikke betrodd meg til en person som skulle holdt med den ene eller den andre.

[morsan]

Jeg snakker med en søster eller med én god venninne som ikke er omgangsvenn med mannen min.

[jubalong70]

Jeg har heldigvis et par veldig gode venninner jeg føler jeg kan snakke med om slike ting.

Det er godt å ha en klagemur av og til