Når og hvordan fortalte dere om graviditeten?

[Gjest sanja84]

Jeg har tenkt litt på når jeg skal fortelle til familie at jeg er gravid. Jeg kan jo vente ganske lenge før folk ser det på meg, men på en annen måte vil jeg gjerne at de rundt meg skal vite det, det er jo det jeg tenker på for tiden. Men så er det jo også litt dumt å fortelle det for tidlig, hvis det skulle gå galt. Jeg har tenkt litt på å fortelle det til jul, på julaften som liten "julegave"? Det hadde vært litt gøy å finne en litt original måte å fortelle det på isåfall.. Graviditeten var ikke planlagt i det hele tatt, og kommer nok til å komme som et sjokk for foreldrene mine iallefall, så er litt redd for å ødelegge julehyggen. Men jeg håper jo at de blir glade, selv om det tok meg noen uker for meg å glede meg over det. Er det kanskje greit å forberede dem før jeg kommer hjem til jul med (en nesten ukjent) kjæresten (faren)?

(Hans foreldre er et annet kapittell, det overlater jeg fullstendig til han. Foreldrene har jeg aldri møtt (bor ikke i Norge), de er dønn konservative og å bli far som student med en kjæreste de ikke kjenner er det siste de ville ønske for sønnen sin. Men jeg har bestemt meg for å ikke bekymre meg noe mer over dem, de får bare akseptere meg og valget vårt!)

[Sofline]

''Men så er det jo også litt dumt å fortelle det for tidlig, hvis det skulle gå galt.''

Jeg tenkte motsatt. Den nærmeste familien min ville jeg uansett fortalt det til, så jeg syntes det var best å fortelle det så tidlig som mulig. Sånn gikk det imidlertid ikke helt. Jeg fortalte det til moren min da jeg var åtte uker på vei, men på grunn av at jeg bor et helt annet sted enn familien min og jeg ikke ville si det over telefon var jeg 15 uker på vei da resten av gjengen fikk vite det.

Andre folk i "nærheten" av meg fikk vite det da jeg var 8-12 uker på vei.

Jeg tror ikke jeg ville fortalt det på julaften da jeg syens den dagen skal handle om noe litt annet. Jeg ante som deg ingenting om hvordan folk ville reagere, og jeg var veldig nervøs, til tross for at jeg og kjæresten har kjent hverandre i fem år nå.

[Gjest Aimabel]

''Men så er det jo også litt dumt å fortelle det for tidlig, hvis det skulle gå galt.''

Jeg tenkte motsatt. Den nærmeste familien min ville jeg uansett fortalt det til, så jeg syntes det var best å fortelle det så tidlig som mulig. Sånn gikk det imidlertid ikke helt. Jeg fortalte det til moren min da jeg var åtte uker på vei, men på grunn av at jeg bor et helt annet sted enn familien min og jeg ikke ville si det over telefon var jeg 15 uker på vei da resten av gjengen fikk vite det.

Andre folk i "nærheten" av meg fikk vite det da jeg var 8-12 uker på vei.

Jeg tror ikke jeg ville fortalt det på julaften da jeg syens den dagen skal handle om noe litt annet. Jeg ante som deg ingenting om hvordan folk ville reagere, og jeg var veldig nervøs, til tross for at jeg og kjæresten har kjent hverandre i fem år nå.

Da de ventet sin første, fortalte broren min det under julemiddagen. Jeg syntes det var kjempekoselig! Alle var jo samlet. Men det kommer nok an på situasjonen. I dette tilfellet var det kun glede. Det høres ut som sanja tenker at det kan oppstå blandede følelser, og da er det jo litt mer risikabelt.

[Sofline]

Da de ventet sin første, fortalte broren min det under julemiddagen. Jeg syntes det var kjempekoselig! Alle var jo samlet. Men det kommer nok an på situasjonen. I dette tilfellet var det kun glede. Det høres ut som sanja tenker at det kan oppstå blandede følelser, og da er det jo litt mer risikabelt.

Det var også av hensyn til eventuelt blandede følelser jeg tenkte på.

[Tittenteit]

Jeg fortalte det ikke til noen! Min samboende derimot fortalte det til alle etter omtrent 14 sekunder etter bekreftende test.

Jeg ville holde det tett for min familie i hvertfall i 12 uker (sikrere da) - men hun klarte jo ikke å holde tett der heller. Kvinnfolk er vel verdens mest upålitelige rase.

[Gjest Aimabel]

Den første jeg fortalte det til (unntatt faren:-) var min nærmeste venninne på telefon dagen etter testen. To uker etter var det vel, vi fortalte det til familie, men vi sa at det var tidlig og at vi ville holde det innen familien. Jeg har sagt det til de jeg jobber nærmest med på jobben, men jeg synes det er for tidlig å si til sjefen. Er to mnd på vei nå, synes det kan vente en mnd til.

[morsan]

Jeg er enig med Sofline at i forhold til familien/de nærmeste er det bedre at de vet om graviditeten enn at de ikke gjør det, selv om det skulle ende med spontanabort. Jeg ville jo ikke holdt en spontanabort hemmelig - ville jo helst hatt sympati og forståelse, og da er det fint at de allerede _vet_.

Hvis du er redd for blandet mottagelse (ikke særlig hyggelig å offentliggjøre en graviditet til noen som bare er sån passe fornøyd til å begynne med...), kan det jo være en idé å gjøre det 'på avstand'.

Lag f eks et lite julekort fra fosteret til dem du vil fortelle det til.

[Gjest Aimabel]

Jeg fortalte det ikke til noen! Min samboende derimot fortalte det til alle etter omtrent 14 sekunder etter bekreftende test.

Jeg ville holde det tett for min familie i hvertfall i 12 uker (sikrere da) - men hun klarte jo ikke å holde tett der heller. Kvinnfolk er vel verdens mest upålitelige rase.

Hehe, nåja....det der er nok ikke kjønnsbestemt. Mannen min plumpa plutselig ut med med at vi skulle flytte midt i en setning i et familieselskap. Jeg hadde sagt jeg ville vente med å fortelle....

Selv spurte jeg han om jeg kunne få fortelle om graviditeten :-)

[Gjest sanja84]

Det var også av hensyn til eventuelt blandede følelser jeg tenkte på.

Ja, det er det jeg er litt redd for, for tror nok det kan bli litt blandete følelser i begynnelsen iallefall. Eller blandete følelser - først sjokk og så håper jeg jo de blir glade. Uff, gruer meg litt til og si det, selv om jeg prøver å fortelle meg selv at jeg ikke er tenåring lenger! Og nå er jeg faktisk glad for at jeg er gravid:) Kan jo vente til litt uti romjula med å si det også, føler kanskje det er best å si det ansikt til ansikt og ikke over tlf.

[Gjest sanja84]

Jeg er enig med Sofline at i forhold til familien/de nærmeste er det bedre at de vet om graviditeten enn at de ikke gjør det, selv om det skulle ende med spontanabort. Jeg ville jo ikke holdt en spontanabort hemmelig - ville jo helst hatt sympati og forståelse, og da er det fint at de allerede _vet_.

Hvis du er redd for blandet mottagelse (ikke særlig hyggelig å offentliggjøre en graviditet til noen som bare er sån passe fornøyd til å begynne med...), kan det jo være en idé å gjøre det 'på avstand'.

Lag f eks et lite julekort fra fosteret til dem du vil fortelle det til.

Ja, jeg vil jo gjerne fortelle det, det er jo dette jeg tenker på hele tiden! (eksamenslesing går det dårlig med...!!) men syns du ikke det er litt dumt å fortelle over telefon at jeg er gravid?

[morsan]

Ja, jeg vil jo gjerne fortelle det, det er jo dette jeg tenker på hele tiden! (eksamenslesing går det dårlig med...!!) men syns du ikke det er litt dumt å fortelle over telefon at jeg er gravid?

Ja, men man må jo nesten velge, da, om man vil forberede dem eller ikke.

Da jeg skulle offentliggjøre min graviditet til min mor, ville jeg gjerne gjøre det 'live' fordi det ville være gøy å se hennes reaksjo. Når det gjaldt svigermor var jeg mer engstelig for at hun skulle være litt avmålt, fordi hun er litt spnn type som ikke så lett lar seg begeistre, og derfor fikk de ikke beskjed 'live'.

Dette enda svigers bor nærme og moren min langt unna...

Kanskje var det en feilvurdering å ikke våge å offentliggjøre direkte for svigermor - vi hadde tross alt vært gift noen år, begge var ferdige med studiene OG hadde passert 30...;-) Men akkurat der og da holdt jeg bare ikke ut tanken på at hun skulle si 'åja' og så skifte samtaleemne, eventuelt at hun heller skulle begynne å snakke om utsiktene til at datteren hennes skulle få barn... ;-)

[tonie]

Hvis jeg var usikker på reaksjonen deres ville jeg nok ventet til over jul med å si noe, bare sånn for å være sikker på at feiringa ble hyggelig.

[Gjest sanja84]

Ja, men man må jo nesten velge, da, om man vil forberede dem eller ikke.

Da jeg skulle offentliggjøre min graviditet til min mor, ville jeg gjerne gjøre det 'live' fordi det ville være gøy å se hennes reaksjo. Når det gjaldt svigermor var jeg mer engstelig for at hun skulle være litt avmålt, fordi hun er litt spnn type som ikke så lett lar seg begeistre, og derfor fikk de ikke beskjed 'live'.

Dette enda svigers bor nærme og moren min langt unna...

Kanskje var det en feilvurdering å ikke våge å offentliggjøre direkte for svigermor - vi hadde tross alt vært gift noen år, begge var ferdige med studiene OG hadde passert 30...;-) Men akkurat der og da holdt jeg bare ikke ut tanken på at hun skulle si 'åja' og så skifte samtaleemne, eventuelt at hun heller skulle begynne å snakke om utsiktene til at datteren hennes skulle få barn... ;-)

Godt å høre at jeg ikke er alene om å synes det er vanskelig å fortelle om graviditeten:) Vurderer nå å ringe å si det om ikke så lenge, slik at de vet det i jula men har litt tid å forberede seg på.