Mamma er utro

[Gjest gutt22]

Jeg tror mamma er utro. Det er vel litt typiskt egentlig. Pappa reiser mye i jobben (han er bare hjemme i helgene) og mamma kjeder seg. Hun stikker ut om kvelden og blir ute ganske lenge, og ringer meg avogtil fra et nummer i nabolaget.... uten å fortelle meg hvem/hva osv. Hun kan vel ikke tro at jeg ikke skjønner det? Begge er over 50 år, og jeg har flyttet hjemmefra for lengesiden (er bare hjemme på sommerferie), så egentlig er det ikke så farlig for meg. Men det er jo foreldrene mine , så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal jeg konfontrere henne, eller bare late som ingenting? Jeg elsker dem jo begge.

[regvatia]

Dette plager deg tydeligvis.

Hadde jeg vært i denne situasjonen,så ville jeg helt klart ha konfrontert dette med moren min.

Men du sier at du kun har mistanker.Da må du stole på at hvis hun sier at det ikke er noe,så er det ikke det.

Og tenk også etter hvordan du vil reagere hvis det faktisk er utroskap på gang.

[Bård]

Du skal nok ikke ta på deg rollen som "megler" eller som "konfrontatør" her, for liksom å være den som "rydder opp" i dine forelrdes (din mors) "dårlige moral" (falskhet eller hva du nå mener dette kan se ut som).

For det første er forholdet mellom foreldrene dine ikke "ditt bord", og dernest er det heller ikke sikkert at du oppfatter situasjonen riktig. Det er jo ikke sikkert hun virkelig er utro - det kan både være at hun bare har denne andre personen som en god venn, og det kan være at hun ikke er utro fordi faren din faktisk vet om, og aksepterer, det hun gjør (kanskje gjør han noe tilsvarende selv når han er ute og reiser, og kanskje er de enige om at dette er en frihet de unner hverandre, når de nå en gang er så mye fra hverandre). Generelt er jo barn og unge mennesker (uten særlige erfaringer i hva et (langvarig) samliv egentlig innebærer - ikke minst av å gi hverandre frihet og rom til å puste) langt mer puritanske enn hva sunt kan være.

Nåvel...

På den annen side: Du føler deg jo ikke særlig bra med denne usikkerheten. DET gir deg en god grunn til å "konfrontere" moren din - man da bare med det som er sannheten: Nemlig at du har en ekkel følelse inni deg, fordi du har lagt merke til dette med telefonnummeret. Dessuten vet du jo at faren din er ute og reiser. Du kan FORTELLE henne dette, og samtidig fortelle henne at du VET at forholdet mellom henne og pappa er noe som ikke er noe du egentlig har noe med, og at grunnen til at du forteller henne dette egentlig bare er at hun skal vite hva du VET (at hun i hvert fall BESØKER denne andre personen ofte), og at hun skal vite hva du FØLER (usikkerhet).

Deretter blir det i grunnen opp til moren din å fortelle/forklare, i den grad hun føler seg i stand til dette. Du kan imidlertid ikke FORLANGE en forklaring - du får evt. bare ta det til etteretning dersom hun ikke føler at dette er noe hun klarer å dele med deg.

Jeg tror det er viktig at du ikke fremstiller dette som en reell mistanke overfor moren din. I tilfelle hun faktisk IKKE er utro, og dette bare er et godt, alminnelig vannskap, vil det nok kunne såre henne ganske voldsomt hvis hun opplever at sønnen hennes faktisk mistenker henne for utroskap.

Som du skjønner: Mellom deg og moren din blir dette noe som skal tas opp slik temaer GENERELT bør tas opp mellom to voksne mennesker - uavhengig av om man er i familie med hverandre.

Dette tror i hvert fall JEG er den beste fremgangsmåten.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes du som sønn av din mor må kunne fortelle henne hva som uroer deg. Å gå med slike hemmeligheter gjør vondt jo lenger tiden går. Så får det bli opp til din mor hva hun vil involvere deg i.

Men jeg synes altså ikke du gjør noe galt ved å konfrontere henne med din bekymring. Men det er hennes ansvar hva hun gjør og ikke gjør, ikke ditt.