Skal jeg spare han for mine bekymringer?

[Gjest 27 uker igjen...]

Er snart 13uker.

Tenker mye på at barnet ikke er friskt. Er nesten som om jeg _vet_ det er noe galt. Tankene bekymrer meg mye til tider. Tenkte dere slikt også, går det over? Grusomt å tenke på- tenker mye at er det ikke friskt så klarer ikke jeg å ta hånd om det.

Men skal jeg spare samboer for tankene mine? For gnåler jeg nok om det så vil nok han også bli bekymra...

[Gjest Angela25]

Kjaere deg:-) Jeg kjenner meg igjen svaert godt!!

Da jeg var gravid med jenta mi, var jeg svaert bekymret i hele svangerskapet. Jeg var sikker paa jeg ville abortere, og hadde mareritt om natta om at jeg blodde...

Da jeg var hoygravid, begynte jeg aa tenke at barnet var sikkert ikke frisk. Kanskje hadde h*n downs syndrom, ble fodt uten armer og bein...Saann holdt jeg paa i det uendelige!

Da jeg fodte en velskapt datter, var jeg nesten overasket! :-)

Snakk med jordmora di om dette, og jeg synes du ogsaa kunne pratet litt med samboeren din, saa faar du litt stoette. Det er ikke greit aa gaa slik alene aa gruble og bekymre seg...

[Gjest skjønner deg.]

Hva med å gå til en gynekolog som har ul? For meg hjalp det å se at babyen hadde det bra. Og husk, det er størst sjanse for at alt går helt fint.

[Orio]

Snakk med samboeren din om dine bekymringer, men du trenger ikke "gnåle" på det hele tiden. Du trenger at han støtter deg nå, og kanskje han også har noen tanker han ikke tør dele med deg. Det hender til og med at bekymringer blir mindre, og eventuelle problemer kan virke overkommelige om du deler dem med noen.

Jeg tror det er helt naturlig at du er bekymret, det tror jeg alle som har vært/er gravide kjenner seg godt igjen i.

Hvis det er noe konkret som gjør deg bekymret bør du i alle fall dele det med samboeren din, det er jo hans barn også, og han har "rett" til å bekymre seg han og, hvis du skjønner hva jeg mener.