Samliv

[Gjest Kan noen hjelpe meg?]

Hei! Kjæresten min og jeg har vært samboere i litt over 6 år. Forholdet vårt har vært veldig fint, men selvfølgelig litt opp og ned i perioder som vanlig er i alle forhold. For ca tre mnd siden, ble min samboer forvandlet til en innesluttet, tverr, sint og agressiv person som jeg ikke kjente igjen. Han opplevde mye motgang i forbindelse med jobb som også resulterte i økonomisk tap. Men istedenfor å prate med meg som han alltid har gjort, så lukket han meg ute og "stengte" seg inne på kontoret. Jeg prøvde å nå frem, men det resulterte hver gang i skriking og kjefting. Jeg rådet ham til å få proffesjonell hjelp for å snakke med en tredje person og kanskje få løst noen av flokene. Fikk til svar at dette skulle han klare selv. Jeg skulle bare ligge unna. Det endte med at jeg skrev et brev til han. Det var et pent brev med mye kjærlighet, men det inneholdt også hvordan jeg hadde det og hva jeg følte. Det er forferdelig og ikke kunne fortelle hva du føler og ikke kunne snakke om problemene for å hjelpe. Det ble en liten åpning etter brevet, men det hjalp ikke lenge. Han var ute på reise og en morgen kl 0630 ringte han til meg og gråt og gråt. Fortalte om barndommen, med mor som døde da han var liten, og andre meget ubehagelige opplevelser. Han innrømmet at han trengte hjelp. Et par dager etterpå går han ut for å ta seg et røyk. Da det var gått 40 min lurte jeg på om han var ok. SMS ble sendt men intet svar. Jeg gikk ut for å se til han men han var ikke der. Etter over en time kom han inn. Jeg spurte hvor han hadde vært på en helt hyggelig tone. Fint hvis du hadde sagt ifra sa jeg. Da sprakk han fullstendig og kalte meg for kontrollerende, syk i hodet og det som verre var. Hvis ikke han kunne gå ut uten å si fra så var det noe alvorlig galt med meg. Jeg var kun bekymret for han med tanke på tidligere tlf samtale med gråt osv. Etter et par dager med "silent treatment" fikk jeg vite at han hadde bestemt at forholdet vårt skulle få en siste sjanse. Men på betingelser. Vi tilbragte alltfor mye tid sammen og nå skulle vi en kveld i uken gjøre noe hver for oss, var en av betingelsene. Jeg har holdt avtalen men ikke han. Han mener også nå at to kvelder i uken ikke er nok. Hvorfor vil han da være sammen med meg hvis vi ikke tilbringer tid sammen? Jeg kan heller ikke si hva jeg føler og hva jeg mener for alt blir tolket negativt. Jeg er snerpete og frekk og paranoid. Nå føler jeg at jeg lever på nåde i mitt eget hjem. Jeg er lei meg og tom innvendig. Tar lett til tårene og er egentlig ikke lykkelig lenger. Jeg får beskjed om at jeg ikke har noen grunn til å gå rundt å være lei meg. Han sover mye inne på kontoret og når jeg spør hvorfor, får jeg til svar at det må jeg bare leve med for øyeblikket. Han har heller ikke tatt kontakt med psykolog. Ut ifra mitt ståsted så ser at ut som et villdyr som er presset inni et hjørne og desperat prøver å finne en vei ut. Nå begynner jeg å bli desperat, for jeg vil ha tilbake kjæresten min og det forholdet vi hadde. Hvordan skal jeg gå frem?

[Gjest pass på deg selv nå!]

1.Du må sette hardt mot hardt. Han går til lege for videre hjelp, eller du går.

2.Du må selv passe på at du får hjelp før dette ødelegger deg også.

3.dere kan gå til rådgiver sammen.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Din samboer høres ut til å befinne seg i en livskrise. Det starter med vanskeligheter på jobben som skaper irritasjon og dårlig humør. Etterhvert kommer vonde hendelser fra barndommen opp og samtidig frustrasjon over forholdet med deg og ønske om mer avstand. Når så mange vanskelige følelser kommer opp og romsterer i kroppen samtidig, er det vanskelig å sortere dem og vanskelig å få kontroll på dem. Din beskrivelse av et villdyr som presses inn i hjørnet er bra. Jeg skjønner godt din fortvilelse fordi du ikke når frem til ham. Du ønsker å støtte, snakke og finne løsninger. Han er så ute av ballanse at han ikke oppfatter din hensikt. Han snur på det hele og opplever deg som det største problemet. Dette gjør han nok fordi han takler denne situasjonen veldig dårlig. Han kan ikke gi deg det du trenger nå, hvis du orker så kan du kanskje gi ham noe som virker, slik at du kan få den gamle kjæresten din tilbake på sikt. Du må jo kjenne etter om du orker det, om du synes det er verdt det. Du kan spørre om du kan finne en terapeut til ham og skaffe en konkret time. Det vil gjøre terskelen lavere for å komme i gang med samtaler. Du kan gjøre det tydelig for ham at du elsker ham, vær på når du har noe positivt å melde, ellers hold deg litt i bakgrunnen. Kanskje er det slik at dere har levd litt for tett etter hans smak, prøv å slapp av og kos deg når du er for deg selv sammen med venner. Ikke snakk om ham og problemene deres hele tiden. Du skal være litt forsiktig med å forlate ham akkurat nå, han høres destruktiv ut og enda en som forlater eller lager problemer kan bli for mye for ham - akkurat nå. Pass på at du kommuniserer rundt et brudd i god tid før selve bruddet, så det ikke kommer som et sjokk på ham. Du kan jo ikke leve slik over tid, men gi det enda noen måneder kanskje? Dere har noe solid i bunnen av forholdet høres det ut som.

[mrxx]

Din samboer høres ut til å befinne seg i en livskrise. Det starter med vanskeligheter på jobben som skaper irritasjon og dårlig humør. Etterhvert kommer vonde hendelser fra barndommen opp og samtidig frustrasjon over forholdet med deg og ønske om mer avstand. Når så mange vanskelige følelser kommer opp og romsterer i kroppen samtidig, er det vanskelig å sortere dem og vanskelig å få kontroll på dem. Din beskrivelse av et villdyr som presses inn i hjørnet er bra. Jeg skjønner godt din fortvilelse fordi du ikke når frem til ham. Du ønsker å støtte, snakke og finne løsninger. Han er så ute av ballanse at han ikke oppfatter din hensikt. Han snur på det hele og opplever deg som det største problemet. Dette gjør han nok fordi han takler denne situasjonen veldig dårlig. Han kan ikke gi deg det du trenger nå, hvis du orker så kan du kanskje gi ham noe som virker, slik at du kan få den gamle kjæresten din tilbake på sikt. Du må jo kjenne etter om du orker det, om du synes det er verdt det. Du kan spørre om du kan finne en terapeut til ham og skaffe en konkret time. Det vil gjøre terskelen lavere for å komme i gang med samtaler. Du kan gjøre det tydelig for ham at du elsker ham, vær på når du har noe positivt å melde, ellers hold deg litt i bakgrunnen. Kanskje er det slik at dere har levd litt for tett etter hans smak, prøv å slapp av og kos deg når du er for deg selv sammen med venner. Ikke snakk om ham og problemene deres hele tiden. Du skal være litt forsiktig med å forlate ham akkurat nå, han høres destruktiv ut og enda en som forlater eller lager problemer kan bli for mye for ham - akkurat nå. Pass på at du kommuniserer rundt et brudd i god tid før selve bruddet, så det ikke kommer som et sjokk på ham. Du kan jo ikke leve slik over tid, men gi det enda noen måneder kanskje? Dere har noe solid i bunnen av forholdet høres det ut som.

Herre-min-jesus så dårlige dere er til å bruke avsnitt, det er jo håpløst å lese jo. Nå har det vært mange innlegg her inne hvor avsnitt mangler totalt. Det har vært ille i de siste ukene.

[PieLill]

Din samboer høres ut til å befinne seg i en livskrise. Det starter med vanskeligheter på jobben som skaper irritasjon og dårlig humør. Etterhvert kommer vonde hendelser fra barndommen opp og samtidig frustrasjon over forholdet med deg og ønske om mer avstand. Når så mange vanskelige følelser kommer opp og romsterer i kroppen samtidig, er det vanskelig å sortere dem og vanskelig å få kontroll på dem. Din beskrivelse av et villdyr som presses inn i hjørnet er bra. Jeg skjønner godt din fortvilelse fordi du ikke når frem til ham. Du ønsker å støtte, snakke og finne løsninger. Han er så ute av ballanse at han ikke oppfatter din hensikt. Han snur på det hele og opplever deg som det største problemet. Dette gjør han nok fordi han takler denne situasjonen veldig dårlig. Han kan ikke gi deg det du trenger nå, hvis du orker så kan du kanskje gi ham noe som virker, slik at du kan få den gamle kjæresten din tilbake på sikt. Du må jo kjenne etter om du orker det, om du synes det er verdt det. Du kan spørre om du kan finne en terapeut til ham og skaffe en konkret time. Det vil gjøre terskelen lavere for å komme i gang med samtaler. Du kan gjøre det tydelig for ham at du elsker ham, vær på når du har noe positivt å melde, ellers hold deg litt i bakgrunnen. Kanskje er det slik at dere har levd litt for tett etter hans smak, prøv å slapp av og kos deg når du er for deg selv sammen med venner. Ikke snakk om ham og problemene deres hele tiden. Du skal være litt forsiktig med å forlate ham akkurat nå, han høres destruktiv ut og enda en som forlater eller lager problemer kan bli for mye for ham - akkurat nå. Pass på at du kommuniserer rundt et brudd i god tid før selve bruddet, så det ikke kommer som et sjokk på ham. Du kan jo ikke leve slik over tid, men gi det enda noen måneder kanskje? Dere har noe solid i bunnen av forholdet høres det ut som.

Helt på siden.

Er det noen bestemt grunn til at du ikke bruker avsnitt? Det du skriver blir så tungt å lese uten.

mvh

[Gjest a male view]

Det står jo nesten ingenting av det han har mot deg og da blir det vanskelig å hjelpe deg. Bortsett fra dette da:

''Etter over en time kom han inn. Jeg spurte hvor han hadde vært på en helt hyggelig tone. Fint hvis du hadde sagt ifra sa jeg. Da sprakk han fullstendig og kalte meg for kontrollerende, syk i hodet og det som verre var. Hvis ikke han kunne gå ut uten å si fra så var det noe alvorlig galt med meg. ''

Tror du virkelig at han orker stort av kritikk når han er langt nede?

Hva med å ta beskjeden fra ham mer alvorlig?

At han er langt nede, gjør det enda vanskeligere å ta imot kritikk. At det ikke skulle mer til enn dette, før det ble problem (eventuelt dråpen som fikk begeret til flyte over), får du merke deg. Kutt ut kritikk mens han har det slik. Gjentar du kritikken i håp om at den skal bli oppfattet bedre, kommer han til å oppfatte det som om du bruker ham som en mental hoggestabbe! Om du la merke til reaksjonen hans, så var det å trekke seg unna deg. Han ville slippe mer at de ordene dine.

Prøv heller å være forståelsefull og tolmodig. Skal du noen gang kritisere noen, så husk at gjentagelser forsterker budskapet og gjør det vanskeligere å ta i mot. Så la det være. Bruk vennlige/oppmuntrende/anerkjenende ord langt, langt oftere enn du bruker kritikk. Spør ham heller hva du kan gjøre for ham enn å lete etter feil i alt han gjør. Du kan ikke endre ham, men du kan endre det du gjør i samlivet deres. Lar du være, han han sagt at han går.