tillitsbrudd - hvordan komme videre?

[Gjest uæhhh]

jeg oppdaget ved en tilfeldighet (ble tipset av en bekjent) at min samboer hadde en profil på sexdate.no...der han fremsto som singel og søkte etter elskerinne og "jenter for sex og kos..." Det var også krysset av for spesifikke sexønsker, som: trekant, online sex, og offentlig sex...ønsker han aldri har nevnt for meg, og som han hevder var "bare for å sette noe der". Profilen var oppdatert nesten ett år ETTER at vi ble samboere, og han hadde samtidig lagt ut et nakenbilde av seg selv. Jeg fant også ut at han hadde sendt en mld til en ukjent dame med profil der, - hvor han skrev at han ønsket elskerinne. Siden det jo sto tid og dato for aktivitetene hans der, fant jeg ut at han hadde gjort dette mens jeg var på jobb... Lang historie kort: -jeg konfronterte ham med det, sa klart fra hva jeg mente om det (var på nippet til å pakke og dra), og "gned inn" hvor sårende det var, - noe som resulterte i at han ble helt fortvilet, la seg helt "flat" og innrømte "alt",deaktiverte profilen, og lovte å aldri gjøre sånt igjen... at han vil gjøre alt han kan for at jeg skal få tillit til han igjen, og at det aldri var intensjonen å være utro fysisk. Til å begynne med "forsvarte" han seg veldig med DET - at det ikke hadde skjedd noe fysisk, - det er jo også ett argument mange bruker, - det meste er ok, så lenge det ikke er fysisk... vel, - ikke for meg! JEG opplevde dette som utroskap, - følte meg dum, ydmyket og nedverdiget, - for jeg stolte jo på ham! Jeg begynte også å lure på hva som var feil, - hva JEG hadde gjort feil, hvorfor han i det hele tatt hadde behov for noe sånt...håpløs grubling. Han har ikke klart å forklare hvorfor han gjorde det, - annet enn "av nysgjerrighet", - sier at han aldri ville ha møtt noen derfra osv., - at han bare ville se om han fikk noen respons... Han sier også at han hadde den profilen fra før han traff meg, - og det er jo greit, - men hvorfor oppdatere den?? Vi gikk flere runder på dette, og endte opp med at vi fortsetter sammen, på betingelse av at sånt ikke skjer igjen (jeg har sagt at om det skjer igjen er jeg gone, og jeg mener det.) Det har gått forholdsvis bra etterpå, - vi har snakka mye sammen, sexlivet er bra (noe det alltid har vært), - og han har såvidt jeg vet holdt seg unna sånne ting. Sier han forstår hvor såret jeg ble, og at han ikke skjønner hvorfor han gjorde det. ("var blokka i hue"). Han bedyrer også at det er bare MEG han vil ha, at jeg er den eneste han trenger, han får alt han vil ha av meg osv...er livredd for å miste meg. Vi har hatt det så utrolig bra den tiden vi har vært sammen (snart 2 år), - HAR det bra sammen nå og, men jeg fikk vel nærmest sjokk da jeg fant den profilen, og sliter virkelig med å stole på ham nå. Jeg klarer heller ikke å få bort spørsmålet om HVORFOR fra hodet mitt... for jeg klarer bare ikke å se noen grunn! Jeg vil så gjerne tro ham, vil så gjerne ha en fremtid med ham, - har egentlig satset ALT på det, solgt leiligheten min og kjøpt hus sammen med ham, - noe som vel også bidro til at jeg ble SÅ skuffet og såret. (-"trodde vi hadde det fint, jeg"...trodde vi hadde de samme verdiene og holdningene, og samme ønsker for fremtiden..) Spørsmålet er: KAN jeg klare å stole på ham igjen? Han er virkelig den siste i verden jeg hadde forventet noe sånt fra, og jeg har ikke ord for hvor mye det såret meg...bare å tenke på det gjør vondt! Jeg merker at jeg har blitt mistenksom og kontrollerende (noe jeg ikke ønsker å være), redd for å la ham være hjemme alene, lurer på hva han gjør når han sitter med pc'n, lurer på hvem sms og telefoner er fra, - føler at jeg overvåker ham... og jeg ser at vi ikke kan ha det sånn. Jeg har alltid ment at tillit er alfa og omega i et forhold, men nå har altså min tillit til ham fått seg en så kraftig knekk at jeg ikke vet om den kan bygges opp igjen, - for jeg kan aldri glemme det, - DET er i hvertfall sikkert! Det var altfor vondt til å glemmes. Jeg ser også at jeg "piner" meg selv med disse tankene, men klarer ikke å stenge dem ute. Jeg skal reise bort til våren (sykehusopphold), blir vekk i 4 uker - hva da? Hva kommer han til å "finne på" da? (når jeg ikke kan gå på jobb engang:p) Hvordan skal jeg greie å legge det bak meg, stole på ham igjen?? Det er jo DET jeg vil! Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.... HJELP!

[Gjest måker]

Beklager å måtte si det, men han er nok utro mot deg. Dere kan jo prøve samlivsterapi, og snakke om dette...Dessverre er jeg redd løpet er kjørt, sånne "typer" kommer ikke til å gi seg, blir bra en stund, også er han utpå igjen. Avhengig av spenningen. Du fortjener bedre ass. Er nå min mening.

[Gjest uæhhh]

Beklager å måtte si det, men han er nok utro mot deg. Dere kan jo prøve samlivsterapi, og snakke om dette...Dessverre er jeg redd løpet er kjørt, sånne "typer" kommer ikke til å gi seg, blir bra en stund, også er han utpå igjen. Avhengig av spenningen. Du fortjener bedre ass. Er nå min mening.

jepp... jeg må nok dessverre si at jeg deler din oppfatning av "sånne typer"...er vel akkurat det som plager meg...jeg ønsker bare så inderlig at den ikke skal stemme, - for en gangs skyld. Ingen regel uten unntak, vettu... og som tidligere nevnt: skjer det igjen , er jeg gone. Om ikke HAN har respekt for meg, så får iallefall JEG ha det!

Takk for svar:)

[Noortje]

Hei

Det er trist når sånne ting skjer, men dessverre ikke unormalt. Min første tanke er at han først prøver å forsvare seg, jeg mener at hadde han vært oppriktig så hadde han lagt seg flat med en gang. Forsvarer man noe så er det fordi man står for det. Når man er i ett forhold, hvorfor skal man gi seg ut for å være singel og ønske seg en elskerinne? Det høres ut som han er lei seg for at han ble oppdaget. Teknisk sett har han ikke gjort noe galt, men jeg syns dette er nesten like ille fordi det er ett tillitsbrudd og setter forholdet på en unødvendig prøve. Og ikke minst, det er veldig respektløst ovenfor deg.

Dersom du kan la dette gå videre uten å bli paranoid og ha behov for stadig vekk å sjekke om han gjør dette igjen, så gi det en sjanse. Ellers syns jeg du skal tenke litt fremover og innse at du kommer muligens til å ha dette i bakhodet så lenge dere er sammen, og det er ikke bra for noen av dere.

[Gjest uæhhh]

Hei

Det er trist når sånne ting skjer, men dessverre ikke unormalt. Min første tanke er at han først prøver å forsvare seg, jeg mener at hadde han vært oppriktig så hadde han lagt seg flat med en gang. Forsvarer man noe så er det fordi man står for det. Når man er i ett forhold, hvorfor skal man gi seg ut for å være singel og ønske seg en elskerinne? Det høres ut som han er lei seg for at han ble oppdaget. Teknisk sett har han ikke gjort noe galt, men jeg syns dette er nesten like ille fordi det er ett tillitsbrudd og setter forholdet på en unødvendig prøve. Og ikke minst, det er veldig respektløst ovenfor deg.

Dersom du kan la dette gå videre uten å bli paranoid og ha behov for stadig vekk å sjekke om han gjør dette igjen, så gi det en sjanse. Ellers syns jeg du skal tenke litt fremover og innse at du kommer muligens til å ha dette i bakhodet så lenge dere er sammen, og det er ikke bra for noen av dere.

takk for svar, Noortje... jeg følte bare for å presisere at han IKKE forsvarte seg, - han la seg helt flat, - men det var vel den eneste "formildende omstendighet" han fant - det med at det ikke var noe fysisk... Han har også sagt at han på en måte er glad for at jeg fant det ut, - for da ble det slutt på det... så på en måte har jeg inntrykk av at han egentlig ikke la så mye i det, - men "rota" seg inn i det uten å tenke seg om, for deretter å ikke klare å rote seg ut igjen...

ser at JEG forsvarer han nå...;p - for det gjør jeg jo også til stadighet... er jo så glad i ham, og det er jo menneskelig å feile... joda, jeg er temmelig ambivalent i forhold til dette... prøver å se HELHETEN, - for vi har så mye positivt, det er så mye positivt med ham, - det var bare denne saken her som dro så veldig ned i negativ retning...

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Det er ofte noen uskrevne og usagte regler i et forhold. Nesten alle opererer med at fysisk utroskap er uakseptabelt, men få definerer hva som mesnes med det og hva som ellers aksepteres eller ikke av ulike aktiviteter knyttet til sex. Eksempler på dette er å se porno for seg selv, onanere for seg selv, være inne på nettsteder av erotisk eller pornografisk karakter. Mange snakker aldri om det og vet egentlig ikke hvor de har partneren sin, endel velger å juge om det av frykt for at den andre ikke vil akseptere det, men de selv oppfatter der som en "menneskerett". For å komme over det du har opplevd tror jeg det er viktig at du tenker slik om det. Dette hadde dere ikke snakket om og dette gjorde han som noe han "alltid" har gjort og det var ikke et utrykk for utroskap eller at du ikke var nok for ham som partner. Vi er veldig forskjellig på dette området og dere tenkte veldig forskjellig. Det positive du forteller er at han nå har forstått hvor mye han har såret deg og har vil ikke gjøre dette igjen. Det kan veldig godt være at han snakker sant og det er fint at han har gitt deg rom til å reagere. Det er allikevel sånn at du også må gjøre noe aktivt med deg selv for å stoppe frykten for at han skal gjenoppta denne aktiviteten. Det er ikke noe belegg for å tenke at han er avhengig av det eller at det er så viktig for ham at han vil falle for fristelsen igjen. Han har forstått noe og lært noe viktig om deg og dine følelser, han er villig ril å endre adferd, han er villig til å snakke med deg om dette. Det er veldig positive tegn.

[Gjest uæhhh]

Det er ofte noen uskrevne og usagte regler i et forhold. Nesten alle opererer med at fysisk utroskap er uakseptabelt, men få definerer hva som mesnes med det og hva som ellers aksepteres eller ikke av ulike aktiviteter knyttet til sex. Eksempler på dette er å se porno for seg selv, onanere for seg selv, være inne på nettsteder av erotisk eller pornografisk karakter. Mange snakker aldri om det og vet egentlig ikke hvor de har partneren sin, endel velger å juge om det av frykt for at den andre ikke vil akseptere det, men de selv oppfatter der som en "menneskerett". For å komme over det du har opplevd tror jeg det er viktig at du tenker slik om det. Dette hadde dere ikke snakket om og dette gjorde han som noe han "alltid" har gjort og det var ikke et utrykk for utroskap eller at du ikke var nok for ham som partner. Vi er veldig forskjellig på dette området og dere tenkte veldig forskjellig. Det positive du forteller er at han nå har forstått hvor mye han har såret deg og har vil ikke gjøre dette igjen. Det kan veldig godt være at han snakker sant og det er fint at han har gitt deg rom til å reagere. Det er allikevel sånn at du også må gjøre noe aktivt med deg selv for å stoppe frykten for at han skal gjenoppta denne aktiviteten. Det er ikke noe belegg for å tenke at han er avhengig av det eller at det er så viktig for ham at han vil falle for fristelsen igjen. Han har forstått noe og lært noe viktig om deg og dine følelser, han er villig ril å endre adferd, han er villig til å snakke med deg om dette. Det er veldig positive tegn.

Takk:) - der fikk du satt ord på mye av det jeg har tenkt... og tenker om dette. Om det har kommet noe positivt ut av dette er det jo nettopp at vi har fått snakket om alt det usagte og uskrevne... og erkjent at vi ikke har vært flinke nok til å snakke om sånne ting før.

Det er så altfor lett å glemme at andre ikke er tankelesere, og bare dømme alt ut fra egne oppfatninger. Oppfatninger som er basert på erfaringer med andre mennesker og situasjoner, - som det med "sånne typer"... Det er også veldig lett å se ting i svart/hvitt når man er sint og såret, - og veldig lett å bygge opp under den svart/hvitt-tankegangen... jeg kunne f.eks sikkert fått "med" meg veldig mange på "- fy faen , for en drittsekk!" - tanken, og har selvsagt vært inne på DET og, - hevntanker.

Det var vel noe av det første som falt meg inn... å klage min nød til "resten av verden" - fortelle hvor jævlig han hadde vært mot meg...er vel forsåvidt det jeg har gjort her? Men, - jeg har ikke gjort det, - har ikke fortalt det til noen andre som kjenner ham, - for jeg vil ikke at de skal se på ham som en drittsekk, - for det er han IKKE, - totalt sett. Var vel det jeg mente med at jeg prøver å se HELHETEN... prøver å tenke at "ok, det var en drittsekk-ting å gjøre, men det betyr ikke at han er BARE drittsekk.."

Vi mennesker gjør stadig dumme ting, men det betyr ikke at vi er dumme, det betyr bare at vi er mennesker...

Det er sikkert en del som mener jeg er for snill nå, - men de er ikke i mine sko... de kjenner ham ikke sånn som jeg gjør.

Anyway, - takk til alle for svar!

[mombasa]

Jeg må innrømme jeg sitter og leter litt etter denne typen problemstillinger, og jeg kjenner meg utrolig igjen i det du skriver!! Kunne nesten ha vært meg... Vi er på vei til å finne veien sammen på nye fantastiske måter, men for min del er det enda mange spørsmål og tanker som jeg må finne ut av om jeg vil vite eller ikke.

Hvis du leser dette, så lurer jeg på - har du kommet videre?? Hva med mistankene og den kontrollerende biten du følte? Det er jo en stund siden innlegget nå..

Mvh

[Gjest kim2rc]

Jeg må innrømme jeg sitter og leter litt etter denne typen problemstillinger, og jeg kjenner meg utrolig igjen i det du skriver!! Kunne nesten ha vært meg... Vi er på vei til å finne veien sammen på nye fantastiske måter, men for min del er det enda mange spørsmål og tanker som jeg må finne ut av om jeg vil vite eller ikke.

Hvis du leser dette, så lurer jeg på - har du kommet videre?? Hva med mistankene og den kontrollerende biten du følte? Det er jo en stund siden innlegget nå..

Mvh

hei mombasa.

Bare for å svare på spm dine, - siden jeg leste dem

Ja, - jeg føler jeg har kommet videre, men det har ikke gått helt "av seg selv"... vi har hatt noen ganske heavy "diskusjoner" etterpå, - som regel har det startet med noe HELT annet, men så kryper den greia der fram igjen... og det er så håpløst, for vi kommer rett og slett ikke noe lenger med den saken. Det HAR skjedd, jeg BLE såret, han HAR bedt om unnskyldning og han HAR gjort noe med det. Jeg HAR tilgitt ham, har valgt å satse på ham og å prøve å legge det bak meg, - men èn ting er å SI det, en annen å gjøre det...

Så han har ikke hatt det lett, jeg har ikke hatt det lett, vi har vært på nippet til å gi opp et par ganger, men samtidig er ingen av oss i tvil om at vi VIL være sammen, - så vi har tatt TIDEN til hjelp.

Det er jo ganske sykt da, - at en nettside kan ødelegge SÅ mye, -og på en måte har jeg vel forbanna meg på at det VIL jeg ikke la den gjøre!! Det blir for dumt, -synes jeg i hvertfall;

-"hva ødela forholdet deres?"

Jo, - det var nettet, det ;p Ikke f...! Før det skal alt av pc'er ut av livet vårt.

nei, nå skriver jeg meg helt bort igjen... pointet var?

JA, - vi har kommet videre, men det tar TID, det tar VILJE, og det er fryktelig surt å tenke på at en så idiotisk ting har ødelagt SÅ mye.

Skriv gjerne tilbake, - om du lurer på noe mer, eller om du bare føler for å "blåse ut".

mvh

uæhhh