Når ekteskapet blir bofellesskap....

[baremay]

Jeg og mannen min har vært gift i fem år. Vi har en datter på seks år, og vi har opplevd mye sammen. Vi var veldig unge (17 og 20 år) da vi først ble sammen, og de første årene var alt bare bra mellom oss. Vi trivdes best i hverandres selskap, og vi brukte så mye tid som mulig på å kose oss sammen. men et eller annet sted har alt forandret seg. Nå tilbringer vi aldri tid sammen, for mannen min er altfor opptatt av å være sammen med sine kamerater, og han gir klart uttrykk om at han ikke ønsker å bruke tid sammen med meg- han sier selv at han vil gjøre morsomme ting.... Han tar seg aldri tid til å kose med meg, og sex er omtrent et fremmedord her i huset. Jeg prøver å snakke med ham om at jeg savner den nærheten vi pleide å ha, og at jeg synes at han bør prioritere meg og datteren vår foran kameratene sine, men han gidder ikke å høre etter på det jeg sier. Nå har det blitt slik at jeg tviler sterkt på om jeg elsker ham fremdeles, og jeg har ikke noen tro på at han elsker meg heller..... Er det da noe håp om at vi kan klare å finne tilbake til forholdet vi hadde- kan vi starte å elske hverandre igjen, eller bør vi nå bare gi opp dette ekteskapet?

[Gjest ulken]

Her er det nok bare å gi opp, slike forhold har verden sett mange av, men noen idioter surrer videre uten mål og mening, mens andre(les:voksne folk)tar konsekvensen av at de stiller større krav til sitt liv.

[Spirea]

Her er det nok bare å gi opp, slike forhold har verden sett mange av, men noen idioter surrer videre uten mål og mening, mens andre(les:voksne folk)tar konsekvensen av at de stiller større krav til sitt liv.

Jøss, det lyser lang erfaring og stor modenhet av det innlegget der...

[Spirea]

Det virker jo som om dere har kjørt dere skikkelig fast. Om du får ham med deg til en familierådgiver eller en parterapeut, det håper jeg han vil, har dere i alle fall muligheten til enten å gjenoppbygge forholdet eller til å få hjelp til å skille lag på en "god" måte.

Dere var ganske unge da dere startet. Det er jo ikke noen ukjent sak at man forandrer seg mye i den fasen av livet fra dere traff hverandre fram til nå. Likevel, jeg synes ikke du skal avskrive forholdet før dere har prøvd å finne ut av det. Men bruk ikke veldig lang tid på å være alene om å få det til, dere må være to om å ville fortsette. Tar du ansvar for hele forholdet, bruker du tid og følelser på noe som har ganske små sjanser for å lykkes.

Jeg håper dere finner ut av det og kan komme videre i livet, sammen eller hver for dere.

[Gjest ulken]

Jøss, det lyser lang erfaring og stor modenhet av det innlegget der...

Hva som lyser av mitt innlegg, gir jeg blaffen i. Vet bare at ERFARING, det er noe jeg har i denne forbindelse. Hvis du mener at få, og konkrete ord for å formidle et budskap, er umodenhet, så har du et problem.

[Spirea]

Hva som lyser av mitt innlegg, gir jeg blaffen i. Vet bare at ERFARING, det er noe jeg har i denne forbindelse. Hvis du mener at få, og konkrete ord for å formidle et budskap, er umodenhet, så har du et problem.

Neida, slett ikke. Få og konkrete ord er bare bra for å formidle et budskap. Men de få, konkrete ordene bør, i slike sammenhenger som denne, ha et budskap som kan brukes til noe. Jeg tror det finnes mange og bedre måter å formidle din endeløse erfaring på. Slik de kommentarene framsto, kunne det virke som om du ikke akkurat var positiv og du har kanskje ikke verdens beste grunnlag for en slik bastant formulering?

[Gjest ulken]

Neida, slett ikke. Få og konkrete ord er bare bra for å formidle et budskap. Men de få, konkrete ordene bør, i slike sammenhenger som denne, ha et budskap som kan brukes til noe. Jeg tror det finnes mange og bedre måter å formidle din endeløse erfaring på. Slik de kommentarene framsto, kunne det virke som om du ikke akkurat var positiv og du har kanskje ikke verdens beste grunnlag for en slik bastant formulering?

Er ikke ERFARING, egen og andres, godt nok grunnlag for å mene noe i denne saken? Man MÅ da ikke mene noe som er positivt, hvis det ER noe som er utrivelig?

[Spirea]

Er ikke ERFARING, egen og andres, godt nok grunnlag for å mene noe i denne saken? Man MÅ da ikke mene noe som er positivt, hvis det ER noe som er utrivelig?

Få - konkrete ord - for å formidle et budskap: e.o.d.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja, her må noe ha gått galt, siden dere nå nærmest lever hver deres liv, men med savn og lengsler av mer felleskap. Er det bare din lengsel?

Det er alltid håp for bedringer dersom begge er motivert for det. Det er viktigere å finne ut av det,om begge vil fortsette sammen, enn hvorfor samlivet har blitt så dårlig.

Videre må dere komme frem med, så tydelig dere kan, hva dere ønsker og vil for hverandre.

Intimitet og samliv forutsetter at dere begge vil, begynner ofte med vilje - lysten kommer etter hvert, gi hverandre oppmerksomhet og omsorg. Det kan ikke bare komme fra den ene.

Ta intiativ til en skikkelig samtale om parforholdet. Eller søk hjelp hos en parterapeut, familieterapeut.