Det å bli mamma i ung alder...

[Gjest en 17-åring]

Nå skal jeg være helt ærlig, håper at noen tar seg tid til å lese dette å komme med synspungter!

Hvorfor er det sånn at hvis en moden 17-åring virkelig ønsker å gå inn for å bli mamma, så har veldig mange "fordommer" mot det! Blant annent så er det aaaaalt for tidlig, kaster bort all ungdomstiden, alt sosialt liv tar slutt, bare babyskrik med våkennetter, kolikk, bærsj, bærsj og mere bærsj, syke unger ol. ikke nok livserfaring, all videre utdannelese er det bare å legge i glemme boksen! En del mener at livet da omtrent ville tatt slutt!! Det er ihvertfall ikke gjennomtengt!

Slik kunne jeg fortsatt en stund til å ramse opp...

Slik er min livssituasjon per dags dato, jeg er 17 år og sammen med en på samme alder, vi har (i tilfelle noen lurte) vært sammen i snart to år. Vi har en jobb begge to, i tillegg til utdannelsen.

Vi ønsker begge to å bli unge foreldre, min personlige grunn til det, er at jeg mener unge mødre (og fedre) ofte har mer energi på en annen måte og gi til barna sine, selv om de ikke har den samme livserfaringen, så har de kanskje andre verdier, som ikke "eldre" mødre og fedre har!

Jeg mener at det å få et barn sammen ikke kan gjøre annent enn å berike livet! Barn betyr alt for meg, helt siden jeg var femten år, har jeg gått å lengtet etter den dagen jeg står der med to blå. går fortsatt på p-pillen, men vurderer å slutte snart, for dette er noe vi virkelig vil!

Det er så mange som mener at all utdanning må gjøres unna først, så må man jobbe i noen år, så gifte seg og så...er det greit å bli gravid...mange er da ofte kommet opp i en alder av 26-27.

Noen som vil ønske oss lykke til?

Stor klem fra

[Gjest (Anonymous)]

Hei 17-åring.

Ja, jeg vil ønske dere lykke til. Du virker da absolutt som om du har tenkt igjennom både de positive og de negative aspektene rundt det å få barn.

Jeg tror ike det er alderen som avgjør hvorvidt man blir en god eller dårlig mor (eller far), men jeg tror derimot at det er viktig at barnet er ønsket og at man på forhånd har satt seg litt inn i det å bli foreldre. Mange har jo et litt blåøyd syn på det å få barn og ser på det bare som kos, men det høres jo absolutt ut som om du har tenkt igjennom dette.

Jeg ble mor i en alder av 22 år, til en sønn som var alvorlig syk. Jeg fikk ikke beholde gutten min i mere enn 12 dager før han døde, nå er jeg snart 24 og hadde en missed abortion i 9 uke for to uker siden, så for meg er det å få et barn jeg kan beholde hittil bare vært en drøm. Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men jeg vil at du skal vite at ting kan skje. Det er ingen selvfølge at man får friske barn som får leve. Oftest går det jo bra, men det er desverre noen av oss som skal forme statistikkene.

Jeg håper at du og kjæresten din er heldigere og at dere får et friskt og velskapt barn om ikke så altfor lenge!!

Ønsker dere masse lykke til!

Klemmer fra Line

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Det verkar som ni nogrannt har diskuterat och funderat på att skaffa barn. Det är bra att ni har funderat på både de negativa sidorna och de positiva sidorna, med att få barn i ung ålder. Att ha ett stabilt förhållande är också mycket viktigt, för att kunna klara av de första hektiska åren med barn tillsammans. Speciellt då statestiken för samlivsbrott,tyvärr är mycket skrämande; de flesta separationer inträffar innan barnet är 3 år.

Det finns många fördelar både med att skaffa barn tidigt och med att skaffa barn i sen ålder. Jag tycker att varje par själva skall bedömma detta och gjöra det som kjänns bäst för dem. Ni har reflekterat mycket över detta och jag önskar er nu lycka till vidare i erat val!