Følelser for feil person

[Gjest Forvirret og umoden]

Jeg er 31 år og har vært samboer i 6 år, det har aldri vært et forhold med mye følelser, men vi har fungert greit sammen og vi er glad i hverandre. Vi har de siste årene hatt sex veldig sjelden og for meg er det kun plikt, jeg føler aldri nytelse. Vi krangler periodevis veldig mye men har det også fint sammen. Og som sagt, vi er glade i hverandre. Alt har liksom humpet og gått ettersom hverdagen fungerer, så lenge vi ikke har diskutert fremtid. Hver gang vi gjør det får jeg panikk, selv om jeg er glad i han klarer jeg ikke å se for meg resten av livet med han. Dette høres sikkert litt rart ut ettersom jeg er over 30 og burde være mer enn nok klar for familieliv. Men jeg føler det er så mye jeg så gjerne skulle ha gjort før jeg etablerer meg, og jeg føler at jeg gikk glipp av veldig mye da jeg var yngre, jeg savner også å være fysisk tiltrukket av noen, men jeg klarer bare ikke å føle det slik ovenfor samboeren min.

For et halvt år siden fikk jeg meg en internettvenn, det begynte veldig uskyldig og han er 10 år yngre enn meg. Sannsynligvis kommer vi aldri til å møtes, men de siste månedene har han vekt voldsomme følelser hos meg. Jeg vet at det nok skyldes måten vi kommuniserer på og at det sikkert er ekstra spennende fordi vi ikke har møtt hverandre. Men jeg har alvorlig talt aldri følt noe slik før. Når vi snakker om hva vi skulle ha gjort dersom vi møttes blir jeg helt skjelven og får verdens verste hjertebank.

Alt dette skremmer meg. På en måte vet jeg at jeg burde velge å bli hos min samboer, vi er tross alt glade i hverandre og deler hverdagen. Men de følelsene jeg har for min nettvenn får meg til å lure på om jeg virkelig vil gå gjennom livet uten å kunne få opplevd seksuell tenning sammen med en partner.

Jeg er klar over at de fleste her vil fordømme meg fordi følelsene jeg har er for feil person, jeg burde føle de for min samboer, ikke en ung nettvenn, og tro meg, jeg skulle ønske det var slik. Men iblant er følelser og begjær vanskelig å styre. Iblant vurderer jeg å bryte med min samboer, ikke for å slå meg sammen med nettvennen, men for å være alene og så kanskje på sikt finne en jeg kan fungere med både i hverdagen og seksuelt. Hver gang jeg tenker slik har det endt med at jeg får angst for å bryte med samboeren min som jeg tross alt er veldig glad i.. men altså ikke fungerer med fysisk..

Det jeg nå lurer på er om det er noen av dere andre som har liknende erfaring? Jeg er totalt rådløs..

[Gjest Elextra]

Om dere ikke har barn, skjønner jeg ikke hva som binder deg. Du er ennå ung - gjør ende på dette dødfødte forholdet før det blir barn og alt blir mer komplisert.

[Gjest Silver Fairy]

Om dere ikke har barn, skjønner jeg ikke hva som binder deg. Du er ennå ung - gjør ende på dette dødfødte forholdet før det blir barn og alt blir mer komplisert.

Second that!

[Noortje]

Second that!

Hiver meg på bølgen, dette forholdet burde vært over for lenge siden.

Overskriften her burde vært noe annet enn "Følelser for feil person" for det er ikke det som er problemet ditt/deres. Forholdet deres er problemet!

[Gjest Gunlaug]

Det høres ut som du er sammen med feil person. Hvorfor ikke heller være singel til noen dukker opp som gir deg gode følelser?

[Gjest Forvirret og umoden]

Det høres ut som du er sammen med feil person. Hvorfor ikke heller være singel til noen dukker opp som gir deg gode følelser?

Tror jeg er litt redd for å velge singellivet når jeg har passert 30 år. Men jeg vet jeg egentlig bør..