han sier han ikke vil se ungene...

[Gjest dolern]

Jeg og mannen min har funnet ut at han skal flytte ut, ialefall for en periode. Dette var mitt forslag, da jeg er veldig usikker på hva jeg føler og hva jeg vil og trenger litt fri fra han for å sortere tankene.

Han var tildels enig i dette, men i morges fikk jeg beskjed om at hvis han flyttet ville han ikke ha ungene før ting var enten eller...dvs han kommer tilbake eller flytter for godt.

Noen idee om hva jeg kan si/gjøre for å endre hans oppfatning? Har sagt at jeg syns det var dårlig ovenfor ungene hans..noe han var enig i men som ikke endret saken.

Skal på familieterapi om en 3 ukers tid.

Jeg jobber også nattevakter og han ville heller ikke de nettene stille opp for ungene..noen tips??...

Nesten så jeg får lyst til å ta skrittet fult ut å bare ta ungene og flytte..Ble utrolig såret over den måten han oppfører seg på...

hilsen

[Gjest (Anonymous)]

Høres ut som en såret dust spør du meg!

[søkende]

Fristende å råde deg til å si "Fint, da sier vi at det er definitivt over, og du har dem annen hver helg og en gang i uken. Farvel"

Men det er vel ikke så lett kanskje. Fortell han at med å oppføre seg slik, ødelegger han sjansene til å komme på rett kjør igjen også. Barnsligheter som dette er ikke tiltalende....

[flisa]

Da får du be HAN fortelle DET til ungene sine.

Han klarer nok å såre deg gjennomm ungene, men det blir hans tap det.

[Poetica]

Kunne vel glatt gått under kategorien "the oldest trick in the book"... Garantert virksom måte å såre ei mamma på, og sikkert ikke ukjent den andre veien heller.

Hva gjør du da? Vel, ordne deg med barnevakt når du trenger det, og la ham sutre for seg selv, det er nemlig så teit at det knapt er verdt å bruke energi på, og det vil han vel oppdage selv også. Selvsagt får han selv si i fra til ungene at det er slik han vil ha det.

I mellomtiden bruker du energi på deg selv og ungene, og null på ham. Ikke enkelt, men helt klart det beste.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Mannen din føler seg nok svært presset når han bruker barna som pressmiddel. Det er ikke bra, men forståelig og ikke uvanlig, for en kort stund.

Forsøk å være tydelig og klar overfor din mann mht å skille mellom foreldreskapet og ektesakpet/samboerskapet.

Selv om du ikke får hans enighet, må du ikke gi deg. Han hører nok det du sier, men må bearbeide dette på sin måte. Det må du respektere.

For all del, ikke la barna bli en kasteball mellom dere i denne vanskelige tiden.

Da må du heller vente med å flytte til den første opphetede tiden har lagt seg, så dere kan diskutere barnas nye situasjon så fornuftig dere kan.