Mage alt - og noen vonde tanker...

[Widder]

Jeg er ca. 2 mndr på vei, og har allerede problemer med å skjule magen! Det er min tredje graviditet, så det kan vel ha noe med det å gjøre. Men hva med dere andre? Mage eller ei?

Men hvorfor skjule? Jeg vil som mange andre vente til 3 måneders-grensa, klok av skade da jeg hadde en SA i sommer. Og så vil jeg fortelle dere det jeg tenker allermest på: Jeg har hørt så mange negative bemerkninger til det å få barn når man er 40. Både fra mine egne foreldre (selv om mamma selv var 41 da hun fikk min lillesøster) og fra enkelte kolleger. Jeg er så hormonell og sårbar for tiden, og opplever disse holdningene som sårende. Vanligvis opplever jeg meg selv som en relativt "tøff" jente som går mine egne veier både hva yrke, stil og ulike valg generelt angår.Men dette er sååå vanskelig. Særlig er mine foreldre og svigerforeldre negative. Det er vel det jeg plages mest av. Jeg trenger gode råd om hvordan jeg skal håndtere alle negative holdninger...

[Gjest hev hodet høyt]

Selv om mange kan gjette, får man håpe de fleste (kollegaer, naboer..) er høflige nok til ikke å si noe før du har fortalt det. Så kle deg godt i kulden med flere lag, og etter jul er du nesten så langt på vei at du kan fortelle det. Bestill en legetime med ultralyd rett over nyttår, hvis alt ser ok ut da, er du så sikker som man kan være på at dette går bra.

Hvis du skal fortelle det i julen til familien, må dere bestemme dere for å fortelle det med stor entusiasme, hvis dere ser beskjemmet eller bekymret ut når dere forteller det, legger dere mye mer til rette for at dumme familemedlemmer kan uffe seg.

Både du og mannen din må forberede dere på å avbryte negative kommentarer umiddelbart, med et stort smil, om at dette er utelukkende hyggelig og at dere bare vil høre glade tilbakemeldinger. HØYT! Og med et kjempesmil. Avbryt ethvert forsøk på noe annet. Så lenge du og mannen din står sammen og begge er innstilt på å bare høre på hyggelige ting, så hjelper det.

Svigerforeldrene mine er helt like, og min bror ringte dem på forhånd før de skulle dit på besøk, og sa at de skulle fortelle en hyggelig nyhet, og at de forventet kun entusiasme. Svigermor klarte da, med litt forberedelse, og være glad (selv om det var deres nummer fire, og hun egentlig bare var negativ..). De var negative til vår nummer tre også, jeg var 39 og alt for gammel, mente de..

Så enhver liten begynnende bekymret kommentar, må avbrytes med et krameaktig "ja er det ikke hyggelig!!" Det kan faktisk være ganske gøy, så lenge du har noen "på din side"..

[Widder]

Selv om mange kan gjette, får man håpe de fleste (kollegaer, naboer..) er høflige nok til ikke å si noe før du har fortalt det. Så kle deg godt i kulden med flere lag, og etter jul er du nesten så langt på vei at du kan fortelle det. Bestill en legetime med ultralyd rett over nyttår, hvis alt ser ok ut da, er du så sikker som man kan være på at dette går bra.

Hvis du skal fortelle det i julen til familien, må dere bestemme dere for å fortelle det med stor entusiasme, hvis dere ser beskjemmet eller bekymret ut når dere forteller det, legger dere mye mer til rette for at dumme familemedlemmer kan uffe seg.

Både du og mannen din må forberede dere på å avbryte negative kommentarer umiddelbart, med et stort smil, om at dette er utelukkende hyggelig og at dere bare vil høre glade tilbakemeldinger. HØYT! Og med et kjempesmil. Avbryt ethvert forsøk på noe annet. Så lenge du og mannen din står sammen og begge er innstilt på å bare høre på hyggelige ting, så hjelper det.

Svigerforeldrene mine er helt like, og min bror ringte dem på forhånd før de skulle dit på besøk, og sa at de skulle fortelle en hyggelig nyhet, og at de forventet kun entusiasme. Svigermor klarte da, med litt forberedelse, og være glad (selv om det var deres nummer fire, og hun egentlig bare var negativ..). De var negative til vår nummer tre også, jeg var 39 og alt for gammel, mente de..

Så enhver liten begynnende bekymret kommentar, må avbrytes med et krameaktig "ja er det ikke hyggelig!!" Det kan faktisk være ganske gøy, så lenge du har noen "på din side"..

Takk for konstruktive råd! Dem skal jeg jammen prøve å følge!

[Widder]

For å følge opp min egen tråd: nå sitter jeg her med hodet i hendene.. En kollega (som selvfølgelig ikke vet at jeg er gravid) spurte om jeg hadde tenkt meg nr. 3. Hun la ut om hvor lite hun ønsket at hennes svigerdatter skulle få nr 3, "Og så er hun jo 36 år!" (jeg er 40...) Det ble så mye å huske på for en stakkars bestemor, mente min kollega, og dyrt med alle gavene til jul. VET jo at jeg ikke skal la meg sette ut av spill pga dette, men jeg er så sliten, kvalm og følsom for tiden at jeg ikke KLARER å la være.. Har ikke sagt det til mamma ennå heller, da det er fra foreldre og besteforeldre jeg venter de tøffeste reaksjonene. Og jeg trenger flere å snakke med i denne situasjonen enn mannen min.. har liksom alt drøfta saken ut og inn. Godt jeg har dere her inne.

*trist i dag...*

[Gjest Spekepølse]

jeg ble jammen litt usikker på dette jeg. Du er to måneder på vei og klarer ikke skjule magen? Fostersekken, eller hva det nå heter, kryper jo ikke over skambeinet før ca uke 12!?

Om du er i 2.mdn og magen vises så godt at du ikke kan skjule den, så begynner jeg mest å lure på om du er mye lenger på vei. Eller??

[pekkaline]

For å følge opp min egen tråd: nå sitter jeg her med hodet i hendene.. En kollega (som selvfølgelig ikke vet at jeg er gravid) spurte om jeg hadde tenkt meg nr. 3. Hun la ut om hvor lite hun ønsket at hennes svigerdatter skulle få nr 3, "Og så er hun jo 36 år!" (jeg er 40...) Det ble så mye å huske på for en stakkars bestemor, mente min kollega, og dyrt med alle gavene til jul. VET jo at jeg ikke skal la meg sette ut av spill pga dette, men jeg er så sliten, kvalm og følsom for tiden at jeg ikke KLARER å la være.. Har ikke sagt det til mamma ennå heller, da det er fra foreldre og besteforeldre jeg venter de tøffeste reaksjonene. Og jeg trenger flere å snakke med i denne situasjonen enn mannen min.. har liksom alt drøfta saken ut og inn. Godt jeg har dere her inne.

*trist i dag...*

En merkelig ting å si av en kollega, at hun ikke ønsket at svigerdatteren skulle få nr tre!?! Ser for meg denne damen som ei som ikke har tid til å høre på andre, så du fikk vel aldri svart henne på om du ville ha nr 3? Jeg synes at du skal si det til alle, jo før jo heller, siden dette gnager på deg.

På jobben så sier du at du er så heldig at du får et barn til om noen mndr, og at du gleder deg.

Du er ikke alene om å få barn i 40års alderen. Det er mye mer vanlig nå enn før. Nå tar man utdannelsen først, så barna. Før var det motsatt. Det skifter stadig. Vær stolt, føl på dine egne følelser rundt graviditeten, ikke hva andre tenker og tror. Det er jo deg og ingen andre som bærer frem dette barnet.

[laban]

For å følge opp min egen tråd: nå sitter jeg her med hodet i hendene.. En kollega (som selvfølgelig ikke vet at jeg er gravid) spurte om jeg hadde tenkt meg nr. 3. Hun la ut om hvor lite hun ønsket at hennes svigerdatter skulle få nr 3, "Og så er hun jo 36 år!" (jeg er 40...) Det ble så mye å huske på for en stakkars bestemor, mente min kollega, og dyrt med alle gavene til jul. VET jo at jeg ikke skal la meg sette ut av spill pga dette, men jeg er så sliten, kvalm og følsom for tiden at jeg ikke KLARER å la være.. Har ikke sagt det til mamma ennå heller, da det er fra foreldre og besteforeldre jeg venter de tøffeste reaksjonene. Og jeg trenger flere å snakke med i denne situasjonen enn mannen min.. har liksom alt drøfta saken ut og inn. Godt jeg har dere her inne.

*trist i dag...*

''Det ble så mye å huske på for en stakkars bestemor, mente min kollega, og dyrt med alle gavene til jul.''

Herlighet, det var da virkelig store problemer. Er hun av den typen som ville kritisert dersom svigerdatteren _ikke_ hadde fått barn også, eller (gudene forby!) fått et enebarn?

Hvis du og mannen din er enige, kan resten av verden mene hva den vil, det er du egentlig sikkert klar over. Jeg har selv en sønn som i manges øyne er "feil" - han ble født for sent både i forhold til storesøsterens og foreldrenes (spesielt min selvfølgelig, selv om barnefaren er eldst) alder. Men det er ikke så mange som stiller åpenlyst spørsmålstegn ved ham nå som han er over småbarnstiden, og foreldrene mine har heldigvis vært positive hele veien (egentlig synes jeg det burde være en selvfølge så lenge vi ikke misbruker dem som avlastning!).

Det eneste du må passe på, er å ikke klage, verken over svangerskapsplager eller slitsom baby- og småbarnstid. For du har jo valgt det selv (av en eller annen merkelig grunn gjelder visst dette i større grad jo eldre man blir...) Men du er sikkert veldig motivert, og sammen med erfaringen din kommer det til å gå fint.

Håper ikke dine verste forventninger slår til - det kan jo hende du blir positivt overrasket. Ang. magen, så er de fleste opptatt av seg selv og husker ikke nøyaktig hvordan andres mager så ut ved forrige korsvei.

Lykke til og god jul!

[Atene]

jeg ble jammen litt usikker på dette jeg. Du er to måneder på vei og klarer ikke skjule magen? Fostersekken, eller hva det nå heter, kryper jo ikke over skambeinet før ca uke 12!?

Om du er i 2.mdn og magen vises så godt at du ikke kan skjule den, så begynner jeg mest å lure på om du er mye lenger på vei. Eller??

Jeg vet ikke hvordan det kan forklares, men det er absolutt mulig. En venninne så det på meg da jeg var 10 uker på vei med min tredje. Jeg slet rimelig hardt for å holde det skjult på jobben, og klarte det, med hjelp av masse store gensere, frem til uke 14.

Jeg vet når barnet ble laget, så jeg var ikke lengre på vei enn jeg trodde heller.

[Gjest togli]

jeg ble jammen litt usikker på dette jeg. Du er to måneder på vei og klarer ikke skjule magen? Fostersekken, eller hva det nå heter, kryper jo ikke over skambeinet før ca uke 12!?

Om du er i 2.mdn og magen vises så godt at du ikke kan skjule den, så begynner jeg mest å lure på om du er mye lenger på vei. Eller??

Jeg klarte heller ikke å skjule magen når jeg var to mnd på vei med andre- og tredjemann. På den tiden har man ofte mye luft i magen, så når jeg var rundt 3 mnd på vei så jeg mindre gravid ut igjen...

[Gjest Spekepølse]

Jeg vet ikke hvordan det kan forklares, men det er absolutt mulig. En venninne så det på meg da jeg var 10 uker på vei med min tredje. Jeg slet rimelig hardt for å holde det skjult på jobben, og klarte det, med hjelp av masse store gensere, frem til uke 14.

Jeg vet når barnet ble laget, så jeg var ikke lengre på vei enn jeg trodde heller.

sikker på at hun ikke så det på brystene da? De kan jo bli merkbart større.

[Gjest Spekepølse]

Jeg vet ikke hvordan det kan forklares, men det er absolutt mulig. En venninne så det på meg da jeg var 10 uker på vei med min tredje. Jeg slet rimelig hardt for å holde det skjult på jobben, og klarte det, med hjelp av masse store gensere, frem til uke 14.

Jeg vet når barnet ble laget, så jeg var ikke lengre på vei enn jeg trodde heller.

det er nå uansett forskjell på å ha graviditetsmage og å ha luft i magen....

[Gjest togli]

det er nå uansett forskjell på å ha graviditetsmage og å ha luft i magen....

Poenget mitt er at magen ser stor ut uansett, om det er pga luft eller en baby spiller ikke så stor rolle;)

[Atene]

sikker på at hun ikke så det på brystene da? De kan jo bli merkbart større.

Hun sa selv at det var magen.

[Widder]

jeg ble jammen litt usikker på dette jeg. Du er to måneder på vei og klarer ikke skjule magen? Fostersekken, eller hva det nå heter, kryper jo ikke over skambeinet før ca uke 12!?

Om du er i 2.mdn og magen vises så godt at du ikke kan skjule den, så begynner jeg mest å lure på om du er mye lenger på vei. Eller??

Er vel bare litt oppblåst, kanskje. Er 9 uker på vei.

[Gjest Spekepølse]

Poenget mitt er at magen ser stor ut uansett, om det er pga luft eller en baby spiller ikke så stor rolle;)

Bortsett fra at alle kan ha luft i magen:) Ser ut som jeg er gravid selv når jeg ikke er gravid, når jeg har lufti magen ...

Synes enda det høres rart ut at en sekk med et så lite foster som 9 uker, kan vises på utsiden:)

Uansett, så er det vel ikke større mage enn at man kan si at det ikke stemmer at man er gravid??

[Widder]

Takk for alle innspill. Det hjelper utrolig godt i denne situasjonen.

[Widder]

Bortsett fra at alle kan ha luft i magen:) Ser ut som jeg er gravid selv når jeg ikke er gravid, når jeg har lufti magen ...

Synes enda det høres rart ut at en sekk med et så lite foster som 9 uker, kan vises på utsiden:)

Uansett, så er det vel ikke større mage enn at man kan si at det ikke stemmer at man er gravid??

Mange tenker nok bare at jeg har lagt på meg litt. Jeg synes også det er weird at et bittelite embryo skal vises på utsiden, men det er sikkert luft.

[Sofline]

jeg ble jammen litt usikker på dette jeg. Du er to måneder på vei og klarer ikke skjule magen? Fostersekken, eller hva det nå heter, kryper jo ikke over skambeinet før ca uke 12!?

Om du er i 2.mdn og magen vises så godt at du ikke kan skjule den, så begynner jeg mest å lure på om du er mye lenger på vei. Eller??

Jeg hadde også gravid-mage da jeg var to måneder på vei. Den sank sammen igjen. Det er veldig vanlig å bli oppblåst.

[Gjest togli]

Bortsett fra at alle kan ha luft i magen:) Ser ut som jeg er gravid selv når jeg ikke er gravid, når jeg har lufti magen ...

Synes enda det høres rart ut at en sekk med et så lite foster som 9 uker, kan vises på utsiden:)

Uansett, så er det vel ikke større mage enn at man kan si at det ikke stemmer at man er gravid??

Jeg hadde såpass stor mage når jeg var åtte uker på vei, at bukseknappen var håpløs å få på. Jeg så ut som jeg var minst 5 mnd på vei. Søster'n var sikker på tvillinger når hun skulle ha andremann, men det var bare luft det også

[Niffi]

For å følge opp min egen tråd: nå sitter jeg her med hodet i hendene.. En kollega (som selvfølgelig ikke vet at jeg er gravid) spurte om jeg hadde tenkt meg nr. 3. Hun la ut om hvor lite hun ønsket at hennes svigerdatter skulle få nr 3, "Og så er hun jo 36 år!" (jeg er 40...) Det ble så mye å huske på for en stakkars bestemor, mente min kollega, og dyrt med alle gavene til jul. VET jo at jeg ikke skal la meg sette ut av spill pga dette, men jeg er så sliten, kvalm og følsom for tiden at jeg ikke KLARER å la være.. Har ikke sagt det til mamma ennå heller, da det er fra foreldre og besteforeldre jeg venter de tøffeste reaksjonene. Og jeg trenger flere å snakke med i denne situasjonen enn mannen min.. har liksom alt drøfta saken ut og inn. Godt jeg har dere her inne.

*trist i dag...*

Kjære deg.

Gratulerer med graviditeten!!!!!

For en glede det må være å ha blitt gravid igjen!!! Hvis folk reagerer og synes 40 år er for gammelt (for noe tull, sier jeg!!!!) for å få barn, så får det være deres problem. I dag er det slett ikke uvanlig å bli gravid i slutten av 30 årene og begynnelsen av 40 årene. Vi er mye "yngre" som 40 åringer i dag, enn de var på våre foreldres tid.

Jeg er nå 40, og fikk en liten gutt for noen måneder siden, og vi planlegger nå å få en til :-)

Kos deg med graviditeten, Widder!