Et umulig valg...

[mariaflyfly]

''Han synes selv han har strukket seg langt ved å gå med på periode-flyttingen (og jeg er forsåvidt enig i det - det blir slitsomt for ham)...''

Det å flytte sammen skal jo være noe man gjør med glede fordi man er glad i hverandre og ønsker å være sammen. Jeg synes det er trist (og kanskje også et dårlig tegn...) at han omtaler det som at han har strukket seg langt nok.

Det er jeg helt enig i. Det høres ikke ut som om han gjør det fordi han selv vil det.

[morsan]

Det kan virke som om dere har to helt forskjellige prioriteringer.

Eg har lest gjennom hele tråden, og alle dine svar.

Du ønsker å etablere en "kjernefamilie" med denne mannen (slik opfatter eg det) og innkludere han i fellesskapet.

Han er en "skijapp" som trives i v-genser miljøet, med sine hippe venner.

Dødfødt forhold etter min mening !

Ps! Det er ikkje meningen å fornærme deg.

''Det kan virke som om dere har to helt forskjellige prioriteringer.''

Ja, jeg synes også det virker slik.

[Persille1365381127]

Jeg tror ikke jeg hadde orket å være sammen med en såpass ego mann. Min kjære har vært borte i snart 3 uker nå og nå holder han på å forgå av savn. ) Ikke at han sier det rett ut, men jeg kjenner ham jo såpass godt etter 2,5 år og han ringer stadig oftere nå, det er klart tegn på savn og hjemlengsel. Denne helga tror jeg han har ringt 4-5 ganger. )

Jeg forventer ikke at han alltid kaster alt han har i hendene for å være sammen med meg, men jeg nekter å bli avspist med noen få dager i mnd om vi har anledning til å være sammen. Jeg vil være viktigere for ham enn det.

''Jeg vil være viktigere for ham enn det.''

Det er vel her problemet ligger - jeg vil også det. Men i mine øyne er jeg ikke det, i hans øyne har han strukket seg lengre enn langt allerede.

[Persille1365381127]

Det er jeg helt enig i. Det høres ikke ut som om han gjør det fordi han selv vil det.

Nei, han gjør det fordi jeg vil - og da blir det på feil premisser for meg.

Det samme som at han kommer en dag her og der fordi jeg vil det - ikke fordi han savner meg og vil treffe meg. Dvs, det er mulig han gjør det - men han gir hvertfall ikke intrykk av det. Jeg føler at jeg ødelegger fritiden hans med mine krav.

[Gjest Geir]

''Jeg vil være viktigere for ham enn det.''

Det er vel her problemet ligger - jeg vil også det. Men i mine øyne er jeg ikke det, i hans øyne har han strukket seg lengre enn langt allerede.

''... i hans øyne har han strukket seg lengre enn langt allerede.''

For en tullebukk! Makan, at det går an å si noe sånt. *rister på hodet*

[Persille1365381127]

For å være helt ærlig synes jeg han høres ganske egoistisk ut. Og det virker som han vil ha både i pose og sekk - han vil drive med fritidssyslene sine når det passer han, og han vil være sammen med deg når det passer han.

Det låter umodent og egoistisk ut. Og jeg hadde definitivt trukket konklusjonen at han betyr mer for meg enn jeg gjør for ham.

Det er vel der jeg føler jeg er nå. Spørsmålet er bare hva jeg skal gjøre med det? Kjempe eller gi opp?

[Persille1365381127]

Det kan virke som om dere har to helt forskjellige prioriteringer.

Eg har lest gjennom hele tråden, og alle dine svar.

Du ønsker å etablere en "kjernefamilie" med denne mannen (slik opfatter eg det) og innkludere han i fellesskapet.

Han er en "skijapp" som trives i v-genser miljøet, med sine hippe venner.

Dødfødt forhold etter min mening !

Ps! Det er ikkje meningen å fornærme deg.

''Det kan virke som om dere har to helt forskjellige prioriteringer.''

Ja, det har vi - uten tvil.

''Du ønsker å etablere en "kjernefamilie" med denne mannen (slik opfatter eg det) og innkludere han i fellesskapet.''

Ja. En ting er at jeg ønsker meg den fremtiden, en annen ting er at jeg faktisk ønsker den med ham.

''Han er en "skijapp" som trives i v-genser miljøet, med sine hippe venner.''

Nja, ikke helt Ingen v-genser, men hippe venner, ski og fest - det er nok ganske riktig. Jeg er ikke der i det hele tatt. Skiene er viktigere enn festen da, så det er ikke det - men jeg vil ikke stå på ski alle helger for å få treffe ham.

''Ps! Det er ikkje meningen å fornærme deg. :)''

Tok det ikke sånn heller

[Lotte :o)]

''Jeg hadde ikke orket å bli nedprioritert gjennom hele vintersesongen, nei. (+ at skiføre kan oppsøkes året rundt..)''

Vel, hvor går grensen? Hvor mye er det rimelig at han får være i fred med sine interesser? Og hvor mye er det rimelig at han burde være med meg/oss?

''Du må gjøre opp et regnskap; er kjærligheten så sterk at du tåler alt dette uten at det går utover selvfølelsen din?''

Nå? Nei. Ikke det at jeg ikke er nok glad i ham, for det er jeg - han har på kort tid kommet langt opp på listen over de som har betydd noe i mitt liv - men jeg klarer ikke å se det over det bildet jeg sitter igjen med om meg selv. Jeg føler jo virkelig at jeg ikke betyr nok. Han fnyser av det og sier det er noe jeg innbiller meg...

''Får du det kjærligheten du håper på tilbake fra kjæresten din?''

Vanskelig å si. Jeg vil jo ha en å dele livet mitt med, hverdagen, de små tingene, Lucia, gode eksamensresultater, slappe kvelder, sene morgener... Og det får jeg ikke. Jeg trenger vel kanskje litt mer støtte enn ellers pga litt vanskelige perioder nå - og det kan han heller ikke gi meg iom at han ikke er her...

''Er det muligheter for å avle på'n? (Jmf tidligere innlegg) Har forstått at du ønsker deg flere barn med tiden.''

Fysisk - ja Men jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det er det han vil. Tror ikke han vet det selv heller.

''Når den første forelskelsen (den heiteste tida) legger seg litt, så ser du om det blir varig, eller om det ikke er liv laga.''

Den er jo tydeligvis allerede forsvunnet for lengst.

Har lest hele tråden nå. Konklusjonen min er at han mangler _mange_ av de kvalitetene du leter etter (og som forsåvidt 99% av oss andre også setter stor pris på). Han virker som en forvokst guttunge, som setter sitt eget ego, før alt annet.

Du er kjekk å ha, som fast og villig pulevenninne. Dette skriver jeg pga av at han ikke gidder å treffe deg så ofte som du vil (og som jeg ville sagt var det naturlige i et avstandsforhold).

Dere virker grunnleggende forskjellige, du ønsker familie og samhold = et liv sammen, han ønsker å treffe deg (les:sex) av og til.

Jeg tror du vil tape mye på å legge sjela di i dette forholdet. Jeg føler virkelig med deg, dette virker håpløst, i ordets rette forstand.

Du er ung, og har livet foran deg. Vil du virkelig ofre deg for denne karen? Tror du han vil forandre seg? Vil du bli lykkelig sammen med han?

[Persille1365381127]

[quote name=Lotte )' timestamp='1197833907' post='3752557]

Har lest hele tråden nå. Konklusjonen min er at han mangler _mange_ av de kvalitetene du leter etter (og som forsåvidt 99% av oss andre også setter stor pris på). Han virker som en forvokst guttunge, som setter sitt eget ego, før alt annet.

Du er kjekk å ha, som fast og villig pulevenninne. Dette skriver jeg pga av at han ikke gidder å treffe deg så ofte som du vil (og som jeg ville sagt var det naturlige i et avstandsforhold).

Dere virker grunnleggende forskjellige, du ønsker familie og samhold = et liv sammen, han ønsker å treffe deg (les:sex) av og til.

Jeg tror du vil tape mye på å legge sjela di i dette forholdet. Jeg føler virkelig med deg, dette virker håpløst, i ordets rette forstand.

Du er ung, og har livet foran deg. Vil du virkelig ofre deg for denne karen? Tror du han vil forandre seg? Vil du bli lykkelig sammen med han?

''Dere virker grunnleggende forskjellige, du ønsker familie og samhold = et liv sammen, han ønsker å treffe deg (les:sex) av og til.''

Tanken har slått meg også. Men jeg har ikke turt å si det til ham, for jeg vil ikke fornærme ham. Men jeg føler det litt sånn egentlig. Jeg skjønner at det ikke er BARE det han er ute etter, men langt på vei den delen av forholdet.

''Du er ung, og har livet foran deg. Vil du virkelig ofre deg for denne karen? Tror du han vil forandre seg? Vil du bli lykkelig sammen med han?''

Og det er spørsmålene jeg håpet dere hadde fasiten på da?

Jeg har egentlig ingen tro på at folk forandrer seg - ei heller at man skal prøve å forandre dem. Slik ting er FOR iboende til at de kan endres uten videre.

[Lotte :o)]

''Dere virker grunnleggende forskjellige, du ønsker familie og samhold = et liv sammen, han ønsker å treffe deg (les:sex) av og til.''

Tanken har slått meg også. Men jeg har ikke turt å si det til ham, for jeg vil ikke fornærme ham. Men jeg føler det litt sånn egentlig. Jeg skjønner at det ikke er BARE det han er ute etter, men langt på vei den delen av forholdet.

''Du er ung, og har livet foran deg. Vil du virkelig ofre deg for denne karen? Tror du han vil forandre seg? Vil du bli lykkelig sammen med han?''

Og det er spørsmålene jeg håpet dere hadde fasiten på da?

Jeg har egentlig ingen tro på at folk forandrer seg - ei heller at man skal prøve å forandre dem. Slik ting er FOR iboende til at de kan endres uten videre.

Fasiten min: dump han, ha litt kjærlighetssorg (ikke mye, for det er han ikke verdt) - og gå videre! Mannen med stor M dukker opp i 2008! ))

*ser Persille i jakten på en tv-bonde*

[mariaflyfly]

[quote name=Lotte )' timestamp='1197834277' post='3752562]

Fasiten min: dump han, ha litt kjærlighetssorg (ikke mye, for det er han ikke verdt) - og gå videre! Mannen med stor M dukker opp i 2008! ))

*ser Persille i jakten på en tv-bonde*

''Fasiten min: dump han''

Et svar i ekte dol-ånd!

[Persille1365381127]

[quote name=Lotte )' timestamp='1197834277' post='3752562]

Fasiten min: dump han, ha litt kjærlighetssorg (ikke mye, for det er han ikke verdt) - og gå videre! Mannen med stor M dukker opp i 2008! ))

*ser Persille i jakten på en tv-bonde*

Alternativt kunne jeg jo meldt meg på de alenemor-greiene

[mariaflyfly]

Det er vel der jeg føler jeg er nå. Spørsmålet er bare hva jeg skal gjøre med det? Kjempe eller gi opp?

Det er det ingen andre en deg og din magefølelse som kan bestemme. Men det tror jeg du allerede veit.

[Persille1365381127]

''Fasiten min: dump han''

Et svar i ekte dol-ånd!

Det var bare et spørsmål om tid!

[Gjest Elextra]

Ja, hva gjør man da.

Det kan jeg selvfølgelig ikke svare deg på. Men jeg synes ikke du skal konkludere med at du ikke er så interessant/hot/pen/attraktiv som man først tror. Det handler vel litt om egoisme, litt om forskjellige prioriteringer, litt om forskjellige behov. Det trenger ikke ha noe med styrken på følelsene å gjøre eller ønsket om å satse på deg.

Han føler vel at framtiden blir lettere enn nåtiden, så han ser kanskje mer framover enn deg?

Du spør hva som gjør at du tiltrekker deg menn som prioriterer noe foran deg. Det er vel fordi du er interessert i aktive, egenrådige kjærester, kanskje? Dessverre går positive og negative egenskaper hånd i hånd.

''Du spør hva som gjør at du tiltrekker deg menn som prioriterer noe foran deg. Det er vel fordi du er interessert i aktive, egenrådige kjærester, kanskje? Dessverre går positive og negative egenskaper hånd i hånd.''

Veldig sant det der. Det som gjør en mann tiltrekkende kan være nettopp det som gjør at man går lei.

[mariaflyfly]

Det var bare et spørsmål om tid!

Jepp. Jeg var for høflig og veloppdragen til å si det først.

[Lotte :o)]

''Fasiten min: dump han''

Et svar i ekte dol-ånd!

Jeg er egentlig Ricki Lake ;D

[Persille1365381127]

Det er det ingen andre en deg og din magefølelse som kan bestemme. Men det tror jeg du allerede veit.

Ja, jeg gjør vel det...

Men jeg VIL ikke - jeg vil at det skal være bra! Han er så bra på så mange andre områder...

[Persille1365381127]

Jepp. Jeg var for høflig og veloppdragen til å si det først.

Særlig...

[Lotte :o)]

Alternativt kunne jeg jo meldt meg på de alenemor-greiene

Åh, nytt program??! Har ikke fått med meg det jeg.. Men Bonderomantikk er romantisk - og pinlig ;o)