Et umulig valg...

[Persille1365381127]

''Det er et fast opplegg som har eksistert i noen år allerede. En fast gjeng, på et fast sted, ganske dyr inngangsbillett, og ikke noe som har noe med par å gjøre. Det er vel enkelte der som har kjæreste tror jeg, og ett annet par som begge er ski-interesserte. Men hele opplegget er lagt opp på en måte som ikke kan endres uten videre da. Dette er ikke bare hans greie - det er deres greie.

''

Og du er overhodet ikke inkludert i dette opplegget? Jeg hadde surna, veit jeg...

Nei, jeg er ikke det. Jeg er invitert til å bli med når som helst da, betale en liten "helge-sum", så kan jeg være med ham.

Men; for meg å tilbringe helgen i kollektiv 25 mil unna er ikke å tilbringe helgen med kjæresten. Det er for meg å ty til noe jeg _aldri_ ville gjort ellers, (eller kanskje for en fyllehytteturhelg) _kun_ for å i det hele tatt få treffe ham.

Vi vil da ikke ha soverom alene, jeg kjenner ingen andre der, de er en helt annen type mennesker enn meg, of a differen league om man kan si det sånn, og det er ikke noe sted vi ville hatt noe privatliv.

Så selv om han har invitert, og døren alltid er åpen - så føler jeg at det bare blir tull, at det ikke blir oss, men jeg som henger på ham.

[Persille1365381127]

Nei, gjengens opplegg kan sikkert ikke endres uten videre, men han kan jo velge å ikke være med gjengen, da. Hvis han VIL.

Ja, men da kan han ikke reise dit - og det er dit han vil.

Jeg har hytte på et annet fjell, ikke så langt unna - som er close to gratis bruke, og dit vil han ikke.

Han vil akkurat dit, det er best bakker der.

[mariaflyfly]

Nei, jeg er ikke det. Jeg er invitert til å bli med når som helst da, betale en liten "helge-sum", så kan jeg være med ham.

Men; for meg å tilbringe helgen i kollektiv 25 mil unna er ikke å tilbringe helgen med kjæresten. Det er for meg å ty til noe jeg _aldri_ ville gjort ellers, (eller kanskje for en fyllehytteturhelg) _kun_ for å i det hele tatt få treffe ham.

Vi vil da ikke ha soverom alene, jeg kjenner ingen andre der, de er en helt annen type mennesker enn meg, of a differen league om man kan si det sånn, og det er ikke noe sted vi ville hatt noe privatliv.

Så selv om han har invitert, og døren alltid er åpen - så føler jeg at det bare blir tull, at det ikke blir oss, men jeg som henger på ham.

Det oppleget der skal jeg love deg jeg hadde vært totalt uinteressert i jeg også. Jeg står riktignok ikke på ski, da.

[morsan]

Ja, men da kan han ikke reise dit - og det er dit han vil.

Jeg har hytte på et annet fjell, ikke så langt unna - som er close to gratis bruke, og dit vil han ikke.

Han vil akkurat dit, det er best bakker der.

Får håpe han ikke er like rigid på alle områder i livet, for det der synes jeg var voldsomt lite fleksibelt!

[Persille1365381127]

Får håpe han ikke er like rigid på alle områder i livet, for det der synes jeg var voldsomt lite fleksibelt!

Vel, det er akkurat der han vil stå på ski, det er der det er best - og det er der han kjenner andre med samme interesse.

Derfor må han dit.

Jeg har tilbudt alternativt fjell nyttårshelgen f.eks - men det vil han ikke.

[morsan]

Det oppleget der skal jeg love deg jeg hadde vært totalt uinteressert i jeg også. Jeg står riktignok ikke på ski, da.

Jeg liker å stå på ski, om enn ikke hver helg, men jeg hadde heller ikke giddet å være med på noe slikt!

[morsan]

Vel, det er akkurat der han vil stå på ski, det er der det er best - og det er der han kjenner andre med samme interesse.

Derfor må han dit.

Jeg har tilbudt alternativt fjell nyttårshelgen f.eks - men det vil han ikke.

*sjokkert*

[mariaflyfly]

Vel, det er akkurat der han vil stå på ski, det er der det er best - og det er der han kjenner andre med samme interesse.

Derfor må han dit.

Jeg har tilbudt alternativt fjell nyttårshelgen f.eks - men det vil han ikke.

Det der er jo en utrolig lite fleksibel holdning!

[Gjest prust]

Har lest tråden din, og skjønner virkelig at du har det vanskelig. Er selv gift med en mann som elsker å renne telemark og slalåm, og så har vi slått oss ned i Kristiansand, der nærmeste "tilnærmet akseptable bakke" er på Hovden, nesten 4 timers kjøring unna.....

Hadde han kunnet, hadde han sikkert rent mye mer enn det han gjør - men han tar som regel 1-2 gutteturer i sesomgen, der han reiser uten oss, sammen med en kamerat eller to, og får rent alt han orker. Så reiser vi som familie avgåre 1-2 helger på hytte sammen med vennefmailie som også renner slalåm, i tillegg til at vi som regel reiser til hans hjemsted både i jula, vinterferien og i påska, og da har vi alltid 1-2 dager i bakken.

Men mye er jo nå på barnas premisser, og han får ikke rent så mye voksenkjøring. Vi synes likevel at det er veldig moro å kunne gjøre noe sammen alle fem.

Han drømmer om en tur til Alpene, det har det aldri blitt noe av, men jeg unner ham virkelig det!

Ønsker deg alt godt, Persille!

Men du, du skriver at han bor i kollektiv nå. Trodde han dreiv gård, jeg?

[Persille1365381127]

Har lest tråden din, og skjønner virkelig at du har det vanskelig. Er selv gift med en mann som elsker å renne telemark og slalåm, og så har vi slått oss ned i Kristiansand, der nærmeste "tilnærmet akseptable bakke" er på Hovden, nesten 4 timers kjøring unna.....

Hadde han kunnet, hadde han sikkert rent mye mer enn det han gjør - men han tar som regel 1-2 gutteturer i sesomgen, der han reiser uten oss, sammen med en kamerat eller to, og får rent alt han orker. Så reiser vi som familie avgåre 1-2 helger på hytte sammen med vennefmailie som også renner slalåm, i tillegg til at vi som regel reiser til hans hjemsted både i jula, vinterferien og i påska, og da har vi alltid 1-2 dager i bakken.

Men mye er jo nå på barnas premisser, og han får ikke rent så mye voksenkjøring. Vi synes likevel at det er veldig moro å kunne gjøre noe sammen alle fem.

Han drømmer om en tur til Alpene, det har det aldri blitt noe av, men jeg unner ham virkelig det!

Ønsker deg alt godt, Persille!

Men du, du skriver at han bor i kollektiv nå. Trodde han dreiv gård, jeg?

Nei, han bor ikke i kollektiv - men på skihelgene er de mange som deler en hytte, på "kollektiv-premisser"

[Persille1365381127]

Har lest tråden din, og skjønner virkelig at du har det vanskelig. Er selv gift med en mann som elsker å renne telemark og slalåm, og så har vi slått oss ned i Kristiansand, der nærmeste "tilnærmet akseptable bakke" er på Hovden, nesten 4 timers kjøring unna.....

Hadde han kunnet, hadde han sikkert rent mye mer enn det han gjør - men han tar som regel 1-2 gutteturer i sesomgen, der han reiser uten oss, sammen med en kamerat eller to, og får rent alt han orker. Så reiser vi som familie avgåre 1-2 helger på hytte sammen med vennefmailie som også renner slalåm, i tillegg til at vi som regel reiser til hans hjemsted både i jula, vinterferien og i påska, og da har vi alltid 1-2 dager i bakken.

Men mye er jo nå på barnas premisser, og han får ikke rent så mye voksenkjøring. Vi synes likevel at det er veldig moro å kunne gjøre noe sammen alle fem.

Han drømmer om en tur til Alpene, det har det aldri blitt noe av, men jeg unner ham virkelig det!

Ønsker deg alt godt, Persille!

Men du, du skriver at han bor i kollektiv nå. Trodde han dreiv gård, jeg?

''Hadde han kunnet, hadde han sikkert rent mye mer enn det han gjør ''

Hva er det som gjør at han ikke kan da? Eller som gjør at han ikke gjør det?

[Gjest prust]

Nei, han bor ikke i kollektiv - men på skihelgene er de mange som deler en hytte, på "kollektiv-premisser"

Trodde du skrev at han også "hjemme" bodde i kollektiv - men da leste jeg litt for fort....

[Gjest god helg]

Jeg hadde nok ikke klart et slikt forhold.

[Gjest Isflaket]

Prøv å finn nok styrke i deg selv til å gi opp denne guttungen, før han dumper deg.. Han vil nok bare finne nye unnskyldninger når ski-sesongen er over:-(

[Gjest prust]

''Hadde han kunnet, hadde han sikkert rent mye mer enn det han gjør ''

Hva er det som gjør at han ikke kan da? Eller som gjør at han ikke gjør det?

Godt spørsmål.

*Økonomi kanskje - men det handler jo om orioriteringer. Vi har veldig lite lån på huset, og kunne ha betalt ned mindre pr måned, så det er ikke helt hold i det argumentet

*Jobb. Han har en krevende jobb, og er ofte sliten i helga. Men en slik tur gir jo som regel overskudd da.

*Ukedagene går jo veldig i ett, og vi får liten tid sammen, både vi to og med barna, så han ønsker nok å tilbringe helgene sammen med oss.

*Lang reise. I og med at vi bor i Kristiansand, må en regne lang reisevei til de beste bakkene - f.eks. til Hafjell, Trysil eller Oppdal, evt Åre - og da blir det lite med bare en helg også, og enda vanskeligere å få tatt seg tid.

Skal jammen spørre ham! nå får vi tusle i seng!

[morsan]

''Hadde han kunnet, hadde han sikkert rent mye mer enn det han gjør ''

Hva er det som gjør at han ikke kan da? Eller som gjør at han ikke gjør det?

Det beste må jo være at man i'automatisk' innretter seg på hva som ville være det beste for parteren/familien, uten å føle at man derved 'ofrer' seg.

[Persille1365381127]

Det beste må jo være at man i'automatisk' innretter seg på hva som ville være det beste for parteren/familien, uten å føle at man derved 'ofrer' seg.

Ja, det er jo det jeg egentlig vil frem til. Jeg vil ikke at han skal føle det å tilbringe tid med meg som et offer.

[Gjest Ingemanns kjære]

''Så lenge det er hobbyen som lokker og ikke festene, så spiller det ingen rolle med litt tid fra hverandre. :-)''

Det hadde ikke vært noe problem om det var innimellom, og vi kunne treffes ellers. Problemet er at vi ikke kan treffes ellers, vi bor 12 mil fra hverandre - så det blir hobbyen eller meg i helgen. Han kan ikke få begge deler.

Når det da ikke deles likt, men at hobbyen tar opp mesteparten av tiden, og jeg blir fyllt før/etter denne - så opplever jeg det negativt.

Jeg sier ikke at han gjør så mye galt, det er jeg som opplever det slik - og med det valget man da blir stilt overfor, hva skal man gjøre med det?

Jo da, jeg forstod at det var både avstand og hobby som gjorde at dere det som dere har det. Men, det jeg mente med resten av innlegget, var at dere har to forskjellige forventninger.

Han har en hobby som betyr mye for ham. Har gjort det over lang tid og den gir ham sikert veldig mye.

Du har et roligere liv. Ei lita jente, om jeg har forstått rett, og mye mer tid hjemme. Og mer tid hjemme og et roligere liv, betyr mer tid til å tenke, drømme, savne, planlegge, ønske osv.

Slik vi fleste lever, består hverdagene av å jobbe og så glede seg til helga. Og her må plutselig han velge. Velge mellom hobbyen sin som han har holdt på med lenge og trives med eller være sammen med deg. Om han velger hobbyen sin, trenger ikke det bety at han er noe mindre glad i deg, men han har behov for den friheten som det å renne på ski gir.

Men ut fra det lille jeg har fått med meg, siden jeg ikke har lest alt du har skrevet før her inne, så ser det jo ut som om dere har en del forkjeller som må takles for at dere skal få et godt samliv. Og ut fra det må du ta et valg. Hva kan du leve med? Hvor mye av dine håp og drømmer kan du gi slipp på? Hva gir han den tiden han er til stede? Kan det veie opp for tiden han er borte?

Du spurte Prust om hva som gjorde at hennes mann ikke dro så ofte som han kanskje kunne ønske.

Jeg kan ikke svare for ham, men det man gjerne ser, er at når man starter som i et forhold uten forpliktelser i form av barn, så er det lettere å leve ut sine hobbyer. Det er lettere for paret også å gjerne ta ei helg hver for seg. Når man så blir mer alvorlige, flytter sammen, får barn, utvikler mange en ansvarsfølelse som gjør at det er lettere å sette sine egne hobbyer til side.

[morsan]

Jo da, jeg forstod at det var både avstand og hobby som gjorde at dere det som dere har det. Men, det jeg mente med resten av innlegget, var at dere har to forskjellige forventninger.

Han har en hobby som betyr mye for ham. Har gjort det over lang tid og den gir ham sikert veldig mye.

Du har et roligere liv. Ei lita jente, om jeg har forstått rett, og mye mer tid hjemme. Og mer tid hjemme og et roligere liv, betyr mer tid til å tenke, drømme, savne, planlegge, ønske osv.

Slik vi fleste lever, består hverdagene av å jobbe og så glede seg til helga. Og her må plutselig han velge. Velge mellom hobbyen sin som han har holdt på med lenge og trives med eller være sammen med deg. Om han velger hobbyen sin, trenger ikke det bety at han er noe mindre glad i deg, men han har behov for den friheten som det å renne på ski gir.

Men ut fra det lille jeg har fått med meg, siden jeg ikke har lest alt du har skrevet før her inne, så ser det jo ut som om dere har en del forkjeller som må takles for at dere skal få et godt samliv. Og ut fra det må du ta et valg. Hva kan du leve med? Hvor mye av dine håp og drømmer kan du gi slipp på? Hva gir han den tiden han er til stede? Kan det veie opp for tiden han er borte?

Du spurte Prust om hva som gjorde at hennes mann ikke dro så ofte som han kanskje kunne ønske.

Jeg kan ikke svare for ham, men det man gjerne ser, er at når man starter som i et forhold uten forpliktelser i form av barn, så er det lettere å leve ut sine hobbyer. Det er lettere for paret også å gjerne ta ei helg hver for seg. Når man så blir mer alvorlige, flytter sammen, får barn, utvikler mange en ansvarsfølelse som gjør at det er lettere å sette sine egne hobbyer til side.

''Jeg kan ikke svare for ham, men det man gjerne ser, er at når man starter som i et forhold uten forpliktelser i form av barn, så er det lettere å leve ut sine hobbyer. Det er lettere for paret også å gjerne ta ei helg hver for seg. Når man så blir mer alvorlige, flytter sammen, får barn, utvikler mange en ansvarsfølelse som gjør at det er lettere å sette sine egne hobbyer til side.''

Ja, og dette blir unektelig annerledes for den barnløse som får seg kjæreste med små barn. De får automatisk mye kortere tid på å 'venne seg til' den nye rollen, for ikke å snakke om at den nye rollen er mer ullen/udefinerbar fra starten av her.

Kanskje det gjør at man rett og slett burde gi denne personen litt mer tid til å finne ut om han/hun klarer (og ønsker) å tilpasse seg?

Forrige setning går på tvers av mine og andres utsagn her inne, men kanskje gjør man ikke saken noe bedre av å sette kniven på strupen "for tidlig" og kreve et endelig svar fra personen om han/hun ønsker å forholde seg til partner med barn på en bestemt måte?

[Gjest Ingemanns kjære]

''Jeg kan ikke svare for ham, men det man gjerne ser, er at når man starter som i et forhold uten forpliktelser i form av barn, så er det lettere å leve ut sine hobbyer. Det er lettere for paret også å gjerne ta ei helg hver for seg. Når man så blir mer alvorlige, flytter sammen, får barn, utvikler mange en ansvarsfølelse som gjør at det er lettere å sette sine egne hobbyer til side.''

Ja, og dette blir unektelig annerledes for den barnløse som får seg kjæreste med små barn. De får automatisk mye kortere tid på å 'venne seg til' den nye rollen, for ikke å snakke om at den nye rollen er mer ullen/udefinerbar fra starten av her.

Kanskje det gjør at man rett og slett burde gi denne personen litt mer tid til å finne ut om han/hun klarer (og ønsker) å tilpasse seg?

Forrige setning går på tvers av mine og andres utsagn her inne, men kanskje gjør man ikke saken noe bedre av å sette kniven på strupen "for tidlig" og kreve et endelig svar fra personen om han/hun ønsker å forholde seg til partner med barn på en bestemt måte?

Tror nok på en måte problemene de har, er hvor forskjellige de er på flere plan.

Akkurat i forhold til det å bli kjent med, få følelsen av ansvar, så tror jeg kanskje ting kan bedre seg ved å bruke tid.

Ja, det er imot det de fleste skriver her i tråden, men noen ting må modnes over tid. :-)