Ingen følelser....

[Gjest hardtobeme]

Hei.

Jeg og min forlovede har vært sammen i 3 år. Vi har som de fleste hatt våre opp og nedturer. Men generelt sett hatt det veldig bra.

Men på søndag kom min elskede jente og sa hun ikke hadde igjen noen følelser for meg. Vi har akkurat kjøpt oss hus, stasjonsvogn og hele pakka. Eneste som egentlig har mangla er unger...Dette har vi prøvd på en god stund uten å lykkes...

Hun sier hun ikke liker at jeg tar på henne, kysser henne, legger meg sammen med henne eller noen sånne ting... Det er veldig tøft og vanskelig for meg.

Jeg elsker fortsatt min jente over alt på jord, og å kunne gi slipp på henne er helt utenkelig. Hun sier at hun er veldig fornøyd med meg, det er ingenting jeg har gjort galt, der er rett og slett ingen følelser igjen sier hun. Hun lever bra, har et kjempefint hus og vil ikke endre den situasjonen hun er i sier hun. Der stortrives hun. Men problemet er da og fortsette og leve med meg...Vi er kun 22 år begge to.

Noen som kan dele litt erfaringer eller fortelle om hva de synes jeg bør gjøre for og få henne til og føle noe for meg igjen?

Idag ga jeg henne 10 roser og en bukett, samt lagde middag til hun var ferdig på jobb. Hun ble glad for det, men sånt endrer ingenting uansett...

Vi skal feire julekvelden sammen hos hennes familie, samt være hos min familie en dag i romjulen. De bor litt langt unna. Nyttårskvelden skal vi ha fest i det nye huset vårt med gode venner.

Gjerne kom med tilbakemeldinger til meg...

[Gjest noteasytobemeeither]

Hmm, dette hørtes nogenlunde likt ut som den situasjonen jeg og min samboer er i for øyeblikket. Jeg klarer ikke å finne tilbake til de gode følelsene jeg hadde for han tidligere. Vi er noe eldre enn dere, men har ikke barn. Vi kjøpte for 2 år siden hus og bil og har det stort sett greit sammen. Forholdet vårt har aldri vært veldig preget av sterke følelser, iallefall ikke fra hans side, selv var jeg forelsket i han i starten. I løpet av årene som har gått har vi nærmet oss samme nivå på en måte, min forelskelse avtok og han har i følge han selv blitt mer og mer glad i meg. Det er selvsagt fint, men nå sliter jeg altså med å forholde meg til nærhet og kos med han. Jeg er helt kald og det skremmer meg. I et forhold bør det vel i det minste føles behagelig med kos og nærhet? De siste månedene har jeg følt at jeg er i ferd med å kveles. Vi har, i likhet med dere, snakket veldig mye om dette i det siste, og han er fortvilet over at jeg på en måte ødelegger fremtidsplanene han har lagt. Jeg har for å vre helt ærlig ikke tenkt så mye på fremtiden før jeg ble klar over at mine følelser ikke var tilstede lenger. På en måte er jeg veldig glad i samboeren min, men kanskje mer som en venn.. det høres helt forferdelig ut, men jeg klarer bare ikke å være kjæreste med han. Får helt panikk når han vil kose eller vil at vi skal tilbringe tid på tomannshånd. Jeg hater meg selv fordi jeg føler det på denne måten og det siste jeg ønsker er å såre han, men jeg har vel allerede gjort det..

For din skyld håper jeg ikke våre situasjoner er helt identiske, men jeg klarte bare ikke å la være å svare på dette innlegget da jeg så det. Ønsker dere uansett lykke til, håper dere finner ut av det på en bedre måte enn vi gjør.

[Gjest hardtobeme]

Ojj....så lenge siden jeg var inne her sist...

Jaja, det som skjedde med denne situasjonen var at jeg ga opp, og fikk følelser for ei anna ei...Da snudde dama på flisa, og plutselig så elsket hun meg igjen..og etter en stund så ble vi sammen igjen..nå er det gått 5 år og nok en krise har oppstått....med en baby involvert...