Om gavehysteri og veldedighet

[Gjest Wita]

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av noe kjøpehysteri, verken i år eller tidligere. Jeg var også kun tilskuer til 80-tallets eksplosjon av luksusvarer og forbruk, og regner meg fortsatt som ganske så nøktern.

Vi har god råd, faktisk har vi i løpet av siste året fått det svært mye romsligere pga. arv og påfølgende gjeldsinnfrielse, men vårt daglige liv preges ikke av dette i det hele tatt.

Jeg har vært fast giver til noe sånt som 5 organisasjoner siden jeg ble student for ca. 30 år siden, så det har blitt noen hundre tusen. Det kunne ikke falle meg inn å tro at det plutselig skulle være avgjørende om jeg i stedet sender et engangsbeløp ved juletider. Jeg synes det minner om avlatshandel (selv om selvfølgelig det meste er bedre enn ingenting).

I min familie (på begge sider) gir vi stort sett ikke presanger til de voksne. Jeg kjøper alltid julepapir, kort og en del sånt fra Unicef og liknende organisasjoner som tilbyr det, og i år gir jeg bort 2-3 eksemplarer av =Oslos julebok. Barna i familien får "ordentlige" julegaver, ikke geiter. Men jeg "tvinger" mine egne unger til å lage gaver til nærmeste familie, slik at de skal forstå at julen ikke bare er lange ønskelister. Jeg tror (evt. håper) ikke de har fått inntrykk hjemmefra av at julen handler om grådighet.

Jeg er forøvrig helt enig med deg når det gjelder firmagaver. Hvis bedrifter skal gi ansatte en påskjønnelse, finnes det andre løsninger enn å kjøpe inn fjas, det blir aldri 100% vellykket uansett.

Vi gir også bare til barna. Og bytte gaver mellom oss voksne er bare tull.

Det eneste unntaket er våre foreldre + en svigerinne som ikke har barn selv. Hun gir til våre barn og da synes jeg det er selvfølge at hun får gave av oss.

[AneM1365380603]

Jeg har en venninne som er slik som du beskriver. Hun reiser på flotte ferier og bruker enormt mye penger på hus og hjem, men her for et par år siden overtalte hun barna til å gi penger til veldedighet framfor å få/ gi gaver selv. Barna var såpass store at de skjønte poenget med det, men jeg jeg vet nå ikke om det ble noen suksess. Det ble med det ene året.

Jeg ønsker ikke at mine barn skal miste den gleden det er å gi/få gaver i jula. Hvis de blir "presset" til å heller gi til veldedighet tror jeg at givergleden til veldedighet blir ødelagt.

Vi har ikke så dårlig råd at vi ikke kan gi til begge deler.

[laban]

Vi gir også bare til barna. Og bytte gaver mellom oss voksne er bare tull.

Det eneste unntaket er våre foreldre + en svigerinne som ikke har barn selv. Hun gir til våre barn og da synes jeg det er selvfølge at hun får gave av oss.

Ja, akkurat mellom barn og foreldre utveksles det gaver hos oss også. Og jeg gir noe til en venninne som ikke har barn, men som er mine barns fadder.

Mannen min fikk barn som den aller siste i søskenflokken sin, og dermed ble regelen innført straks. Så lenge han var den eneste av 4 søsken som ikke hadde unger, ble det jo litt vanskelig...

[morsan]

Du skjønner vel tankegangen? At vi nordmenn fråtser oss med dyre gaver mens andre må leve i et helvete og i fattigdom uten ord. Altså, det kommer så klart opp i jula hvor nordmenne bruker desidert mest hele åraet tatt i betraktning.

''Du skjønner vel tankegangen? ''

Gjør du? ;-)

Selvsagt ser jeg tankegangen, men det er litt synd dersom man 'bare' blir 'snill' i jula fordi man har dårlig samvittighet. Da får det avlatspreg over seg, som laban skrev:

''Jeg har vært fast giver til noe sånt som 5 organisasjoner siden jeg ble student for ca. 30 år siden, så det har blitt noen hundre tusen. Det kunne ikke falle meg inn å tro at det plutselig skulle være avgjørende om jeg i stedet sender et engangsbeløp ved juletider. Jeg synes det minner om avlatshandel (selv om selvfølgelig det meste er bedre enn ingenting). ''

[Orio]

''Det med å bytte ut gaver til voksne med tilsvarende sum til veldedighet blir jo å få i både pose og sekk: du kan føle deg snill og ha omtanke for andre i julen, samtidig som du slipper å vri hjernen for å finne ut hva du skal gi i gave.''

Helt enig i dette. Veldig godt sagt.

Men for min del synes jeg det er et viktig unntak, og det gjelder gaver fra jobben. Det er hyggelig å få gaver fra bedriften, men det er jo intet personlig over det, da, og ettersom det er en stor bedrift kunne x kroner per ansatt virkelig gjort en stor forskjell i veldedighetssammenheng. Jeg hadde blitt glad dersom firmaet hadde byttet ut gaven til meg og de andre ansatte med veldedighet.

- - -

Jeg liker å gi gaver til mine nærmeste, og føler ikke det som noe slitsomt pliktløp. Vel, til tider kan det være slitsomt før alle pakkene er vel i havn, men det er da bare en glede å gi.

Jeg jobber ikke, så tanken på at store bedrifter skal gi julegaver til sine ansatte falt meg ikke inn. Da ville jeg heller foretrukket at de ga pengene til et veldedig formål.

[Orio]

Begge deler er det som regel i min bok. Noen har fått donasjoner til saker jeg vet ligger hjertet deres nært , sammen med gavene.

Det er en fin måte å gi penger til veldedighet i julegave: penger til et formål du vet mottakeren er opptatt av. Det blir ikke det samme å kjøpe en bunke geiter og dele ut til familie og venner. Det ligger ikke så mye omtanke bak da, det kan nesten minne litt om å kjøpe seg god samvittighet.

[Orio]

Det virker som det er blitt litt mote å "ikke ønske seg noe" / "ikke trenge noe".

Jeg tror det er synd om man helt mister aspektet med å gi noen en oppmerksomhet fordi man ønsker å glede noen. Poenget med julegaver er jo ikke det at mottakeren ikke kunne ha skaffet seg tingen selv, det er jo klart at de fleste av oss har råd til å kjøpe oss det vi trenger og har lyst på i løpet av året.

Selv gir jeg penger til veldedige formål, men jeg gir det sjelden i form av gaver til andre. Da prøver jeg heller å finne på noe som jeg tror at mottaker vil bli glad for, det trenger jo ikke å være dyre og store presanger alltid.

Forøvrig er det jo bra at det finnes en motvekt til det overdrevne gavehysteriet som jeg ser at enkelte holder på med.

Hvis ikke så mange av oss hadde vært så "flinke" til å kjøpe ting med en gang vi oppdager et "behov" eller noe vi har lyst på hadde det nok vært lengre ønskelister rundt omkring.

Men så er det risikoen med å ønske seg ting, det kan hende du ikke får den "rette" tingen, for det er gjerne ikke en hvilken som helst miksmaster du ønsker deg, men en bestemt type.

[Orio]

Endelig en som mener det samme som meg!

Jeg har nektet å ikke gi presanger til store nevøer og søsken i årevis fordi jeg synes det blir litt i overkant hyklersk å først kjøpe seg en 42 tommers flatskjerm i november for så å ikke kjøpe en liten oppmerksomhet til søsteren min fordi det er så kvalmende med all fråtsingen i jula.

:- )

[morsan]

Det er en fin måte å gi penger til veldedighet i julegave: penger til et formål du vet mottakeren er opptatt av. Det blir ikke det samme å kjøpe en bunke geiter og dele ut til familie og venner. Det ligger ikke så mye omtanke bak da, det kan nesten minne litt om å kjøpe seg god samvittighet.

Ja, det er det jeg mener. Selvsagt er en krone til geiter verdt like mye hva enten den kommer pga dårlig samvittighet eller pga 'planmessig overføring av penger', men det blir litt spesielt at det nesten har blitt mer PK å snakke om veldedighet i jula enn når man flesker til men ny flatskjerm eller oppussing av kjøkkenet eller weekendtur til Roma....

[morsan]

Hvis ikke så mange av oss hadde vært så "flinke" til å kjøpe ting med en gang vi oppdager et "behov" eller noe vi har lyst på hadde det nok vært lengre ønskelister rundt omkring.

Men så er det risikoen med å ønske seg ting, det kan hende du ikke får den "rette" tingen, for det er gjerne ikke en hvilken som helst miksmaster du ønsker deg, men en bestemt type.

''Men så er det risikoen med å ønske seg ting, det kan hende du ikke får den "rette" tingen, for det er gjerne ikke en hvilken som helst miksmaster du ønsker deg, men en bestemt type.''

ja, det har vært noen tråder om dette på dol... :-(

[morsan]

Jeg jobber ikke, så tanken på at store bedrifter skal gi julegaver til sine ansatte falt meg ikke inn. Da ville jeg heller foretrukket at de ga pengene til et veldedig formål.

:-) Jeg jobber i en bedrift med flere hundre ansatte. De fleste årene har de faktisk gitt veldig OK gaver, men det har vært nokså mange ganger det etter min mening har vært helbom.

Jeg vet at man skal være takknemlig for gaver fordi det er tanken som teller osv osv, men akkurat fra firmaet synes jeg dette med "tanken som teller" blir litt snodig.

Og en skal ikke se bort fra at de gavene jeg har likt har andre mislikt og motsatt, og ettersom sjansen for 'bom' blir såpass stor, ville jeg blitt svært glad over at bedriften hadde gitt bort hele summen - særlig fordi jeg da vet at det monner en god del.

Jeg har til og med sendt epost til sjefen og oppfordret om dette, men det har hittil ikke blitt tatt til følge...;-)

[Gjest ChiengMai]

Flott innleegg, veldig enig i det meste du skriver her.

[Orio]

''Men så er det risikoen med å ønske seg ting, det kan hende du ikke får den "rette" tingen, for det er gjerne ikke en hvilken som helst miksmaster du ønsker deg, men en bestemt type.''

ja, det har vært noen tråder om dette på dol... :-(

Det var ikke et tilfeldig valgt eksempel, for å si det sånn. Jeg ønsker meg en ny miksmaster, men det har jeg IKKE fortalt moren min, for jeg vet hva slags miksmaster hun ville kjøpt. En som bruker en halvtime til å piske eggedosis, det har jeg ikke tålmodighet til, så da kjøper jeg heller en selv. Kanskje det kommer på salg etter nyttår? (Det er lov å håpe.)

[mariaflyfly]

Jeg gir både gaver til andre, og penger til veldedighet. Jeg synes gaver er hyggelig, jeg. Det er en måte å vise at man setter pris på hverandre. Det er ikke nødvendigvis dyre ting jeg gir, men jeg prøver å gi ting som er vel gjennomtenkte.

Jeg har tidligere gitt "veldedighetsgaver", altså et kort til andre der det står at i stedet for gave i år har jeg gitt penger til sånn-og-sånn organisasjon. Det har jeg kuttet ut i år. Jeg gir like mye penger til veldedighet i år som i fjor, men blander det ikke sammen med gavene til venner og familie.

Samme her.

[fru Burlefot]

Hvis ikke så mange av oss hadde vært så "flinke" til å kjøpe ting med en gang vi oppdager et "behov" eller noe vi har lyst på hadde det nok vært lengre ønskelister rundt omkring.

Men så er det risikoen med å ønske seg ting, det kan hende du ikke får den "rette" tingen, for det er gjerne ikke en hvilken som helst miksmaster du ønsker deg, men en bestemt type.

Jeg har en god del ting som jeg kunne tenke meg å ha/trenger, men som jeg ikke nødvendigvis har lyst til å bruke penger på selv. Sånt syns jeg det er kjekt å få til jul. I år ønsker jeg meg for eksempel et vaffeljern - og da ovelater jeg det til giveren å bestemme typen.

Hvis jeg ønsker meg en helt spesiell utgave av noe, så ville jeg nok nevnt det i forbindelse med ønsket. Men jeg er nok ikke en person som ville blitt fortvilet om det var 4 hjerter i stedet for 5 i jernet.

[Orio]

Jeg har en god del ting som jeg kunne tenke meg å ha/trenger, men som jeg ikke nødvendigvis har lyst til å bruke penger på selv. Sånt syns jeg det er kjekt å få til jul. I år ønsker jeg meg for eksempel et vaffeljern - og da ovelater jeg det til giveren å bestemme typen.

Hvis jeg ønsker meg en helt spesiell utgave av noe, så ville jeg nok nevnt det i forbindelse med ønsket. Men jeg er nok ikke en person som ville blitt fortvilet om det var 4 hjerter i stedet for 5 i jernet.

Det med miksmasteren var ikke et tilfeldig eksempel, jeg skulle gjerne hatt en ny, men jeg vet hvilken type min mor sverger til, og den bruker en halv time på piske eggedosis. Når det gjelder vaffeljern skulle nok jeg også klare å leve med et som har fire hjerter i stedet for fem. :- )

[morsan]

Det var ikke et tilfeldig valgt eksempel, for å si det sånn. Jeg ønsker meg en ny miksmaster, men det har jeg IKKE fortalt moren min, for jeg vet hva slags miksmaster hun ville kjøpt. En som bruker en halvtime til å piske eggedosis, det har jeg ikke tålmodighet til, så da kjøper jeg heller en selv. Kanskje det kommer på salg etter nyttår? (Det er lov å håpe.)

;-)

Jeg har fått ny miksmaster 'uoppfordret' fra moren min - den gamle gikk istykker, og så før jeg rakk å snu meg hadde hun kjøpt ny til meg - en slik en man må stå og HOLDE hele tiden....;-) Gjett om jeg får fnatt av den...;-)

Men vurderer å kjøpe ny og legge den hånholdte på hytta. :-)