Ufrivillig Sølibat

[Gjest Geir]

Du må prøve å finne interesser som også fenger kvinner.

Har inntrykk av at du plages av depresjon. Om så er tilfelle, søk legehjelp. Det kan gi deg mer overskudd til å finne deg kjæreste.

La deg ikke dra inn i bedraget om utenomekteskaplig / førekteskaplig sex slik det store flertallet har gjort. Man er ikke mindreverdig som menneske fordi man mangler erfaring. Mange venter til de blir gift, selv om det er mindre vanlig. La ikke media sette din standard, men bruk din egen fornuft.

''La ikke media sette din standard,''

Du skriver en god del fornuftig, men kor kommer media inn i bildet?

[Gjest en fyr langt vekk]

''La ikke media sette din standard,''

Du skriver en god del fornuftig, men kor kommer media inn i bildet?

Jeg antar at det i hovedsak er media som er formidler av de kulturtrekk som volder GeForce problem. Han ser ut til å ha adoptert de forestillingene man ofte ser der om seksualliv. Han har nok rett i sin antydning om at man til en viss grad møtes med nedlatenhet over å mangle seksuell erfaring i helt voksen alder. I noen sammenhenger virker det ikke sosialt akseptabelt å skille seg ut på den måten.

Etter min mening er dette noe han bare må overse fordi hans liv og velferd ikke må gjøres avhengig av andres dømmesyke. Så får han gjøre det beste ut av det. En gang må være den første uansett og det gjelder alle. Han har ikke noe å skamme seg over.

[bustebeisa]

Hei, og takk for et veldig bra svar.

Du har rett i at jeg bør finne meg en interesse hvor jeg kan finne likesinnede. Jeg må desverre innrømme at jeg stiller litt på bar bakke der også. Jeg mistet litt livsgnisten en periode, så jeg har liksom ikke noen glødende interesser heller. Jeg får vel bare prøve å finne på et eller annet å drive med. Jeg er likevel skeptisk til at det rådet er løsningen på alt. Jeg har prøvd meg på diverse ting før, f.eks kampsport, og det miljøet var temmelig upersonlig. Det løser heller ikke den utrolig knugende følelsen jeg får av å være alene hele tiden. Det å opprette kontakt, finne den rette osv. kan jo ta årevis, kanskje det uansett aldri skjer.

Det med prostituerte er egentlig ikke noe jeg vurderer seriøst. Andre steder jeg har stilt et lignende spørsmål, så har det rådet blitt slengt etter meg hele tiden. Jeg er faktisk således imponert over dette forumet, det er ikke på langt nær så fjortiss som mange andre forum, bare seriøse og gode svar her. Enkelte dager virker likevel prostituerte som det eneste realistiske alternativet for en som meg.

40år! Det er vel for så vidt et håp, men ikke mye til håp. 14 år til med ensomhet føles mye.

Om seksualitet: Jeg er ikke ute etter å bare ”pule”. Jeg fokuserer på dette med sex i innlegget mitt, rett og slett fordi det definerer min, hva skal jeg si, tilstand for øyeblikket: Jeg har aldri hatt sex, eller dame, eller noe forhold, eller er det utsikter for dette osv.

Jeg kjenner en viss desperasjon, men ingen trenger å bekymre seg for at jeg er en slesking som bare er ute etter sex. Jeg drømmer faktisk om noe mer meningsfylt, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde noen. Jeg vil egentlig karakterisere meg selv som en dagdrømmer og ganske romantisk anlagt. Men for de som har levd i år etter år alene, så blir fantasiene og drømmene etter hvert litt bitre påminnelser på hva man ikke makter å skaffe selv. Det har gått såpass langt at jeg ikke setter meg selv i hovedrollen i mine fantasier og dagdrømmer. Jeg er altfor blyg til å aggressivt søke sex, så på det punktet er det absolutt ingen fare. Hvis noe skulle skjære seg, så ville det skjære seg fordi jeg er for tilbakeholden.

Bare et bitte lite tips i forhold til hobby. Ta motorsykkellappen ogmeld deg inn i en klubb, dra på treff, banekjøring, turer i inn og utland.

På treff reiser der mange fra begge kjønn. På banedager er er det flest mannfolk, men noen jenter finner du der også. Jeg har reist Norge på langs alene, men følte meg aldri alene. Med motorsyklen kommer man alltid i kontakt med andre. Treffer en annen motorsykkelist på ei ferge, og vips så har man turkamerat noen mil, på bensinstasjonen blir du pratet til, du blir lagt merke til.

Motorsykkelmiljøet er også såpass forenende at du finner folk fra alle klasser.

Om motorsport ikke er din greie, finnes der andre aktiviteter som også forener medlemmene i forhold til for eksempel kampsport.

Hang og paragliding, miljøet er såpass lite at de som holder på kjenner hverandre såpass at når de treffes utenfor, går også praten. Begge kjønn.

Dykking, klatring eller kiting... Alle litt ekstremsporter, men inkluderende på grunn av at det er få medlemmer, bygger opp selvtilliten din, både ved at du kommer i kontakt med andre, men også fordi du lærer å mestre et redskap og din egen kropp.

Meld deg inn i DNT, turistforeninga, gå fra hytte til hytte i fjellet. Har vel vært litt av et sjekkested, og der er det mange kvinner som går.

Er du ikke så veldig fysisk av deg, hva med foto? Om fotoklubben er liten, så sosialiserer du hvertfall med andre. Og med økt selvtillit, så vil du automatisk stråle mer, og det vil bli lettere å ta kontakt med fremmede. Av begge kjønn... og da kanskje helst ei jente.

Alderen din og null erfaring, vil ikke ha noe å si når det er snakk om følelser. Åpenhet og ærlighet vil hjelpe mye der. Og sammen vil dere kunne finne ut og samle erfaring.

[Gjest Geir]

Jeg antar at det i hovedsak er media som er formidler av de kulturtrekk som volder GeForce problem. Han ser ut til å ha adoptert de forestillingene man ofte ser der om seksualliv. Han har nok rett i sin antydning om at man til en viss grad møtes med nedlatenhet over å mangle seksuell erfaring i helt voksen alder. I noen sammenhenger virker det ikke sosialt akseptabelt å skille seg ut på den måten.

Etter min mening er dette noe han bare må overse fordi hans liv og velferd ikke må gjøres avhengig av andres dømmesyke. Så får han gjøre det beste ut av det. En gang må være den første uansett og det gjelder alle. Han har ikke noe å skamme seg over.

Veldig bra sagt, og eg er enig i alt du skriver, sjøl om det var litt for fornuftig etter min smak.

Men som du sier, det er ingenting å skamme seg over.

[Gjest en fyr langt vekk]

Veldig bra sagt, og eg er enig i alt du skriver, sjøl om det var litt for fornuftig etter min smak.

Men som du sier, det er ingenting å skamme seg over.

Mange takk! :-D

[Gjest er jo ikke akkurat en sykdom?]

Hva er din mening om tilstanden som mange kaller "ufrivillig sølibat", eller "Involuntary Celibacy"/"Incel"? Altså voksne uten et sexliv, men som egentlig ønsker et sexliv. Det virker som at det er en del der ute som "lider" av dette. Det er ikke en tilstand i en medisinsk forstand, men er like fullt et problem for mange.

-Vil du si at det er usunt å leve et liv uten sex?

-Minsker sjansene for å komme ut av det ufrivillige sølibatet med alderen?

- Hvorfor tror du at denne problemstilligen er oversett av så mange sexologer? Jeg har vært på mange sexolog sider, og ingen av de tar opp dette problemet.

- Hva er ditt råd til de som sliter med dette?

Det er jo ikke akkurat en sykdom da - eller en lidelse slik det virker som om du prøver å fremstille det som....

Du virker altfor fokusert på sex - som om det er en vare/rettighet etc... Hva med å heller prøve å bli kjent med ei dame? Men da må du forandre tenkemåte!

[Gjest GeForce]

Det er jo ikke akkurat en sykdom da - eller en lidelse slik det virker som om du prøver å fremstille det som....

Du virker altfor fokusert på sex - som om det er en vare/rettighet etc... Hva med å heller prøve å bli kjent med ei dame? Men da må du forandre tenkemåte!

Jeg er klar over at dette ikke er en anerkjent diagnose eller sykdom. Det er likevel et faktum at befinner seg i en slik tilstand, ufrivillig sølibat, og makter ikke å komme ut av denne tilstanden selv. Veldig mange lidelser har til dels diffuse symptomer og vage beskrivelser. Jeg skal innrømme at dette begrepet tilsynelatende er vagt og diffust, men de skiller seg kanskje ikke merkbart ut blant andre til dels diffuse og vage begreper man bruker i psykologien og sexologien. Vi opplever vel alle tider hvor vi ikke har sex, men for enkelte så opplever man altså aldri sex, og det er disse som har et problem.

Dette er et problem for noen, og jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke er verdig oppmerksomhet på linje med andre dysfunksjonelle seksuelle tilstander.

På nettsiden sexologen.no står det at de hjelper med:

- Angst og usikkerhet omkring seksualitet

- Ubehag ved å ta på egen kropp

- Angst for relasjoner

- Angst for nærhet

- Angst for ikke å prestere seksuelt

- Problemer knyttet til synd og skam

Og andre ting.

Hvorfor ikke også tilstanden "ufrivillig sølibat"?

Jeg er heller ikke sexfiksert. Jeg er en helt normal person. Jeg lever sunt, trener, fungerer greit i skolesammenheng, er ikke fiksert på porno eller sex i noen unormal grad.

I min situasjon så blir jeg aldri kjent med damer. Jeg tiltrekker ingen. Jeg makter rett og slett ikke å få det andres kjønn interesse på noen som helst måte. Mange råd her går ut på å utvide den sosiale omgangskretsen for å få flere muligheter, noe jeg vil prøve. Dessverre er min tidligere erfaring at det annet kjønn avviser meg pga min klønete sosiale væremåte (for å presisere så er jeg ikke en tulling/galning på dette området, bare veldig sjenert).

Jeg vet at jeg må gjøre noe annerledes, fortsetter jeg slik så blir jeg værende alene for evig og alltid. Den tanken gjør med ekstremt nedtrykt. Men hva skal jeg forandre, hvordan skal jeg forandre meg , hva er den "hemmelige" fremgangsmåten som gjør noen suksessfulle og ikke minst hvor finner jeg en sosial area passende for en som er såpass sjenert som jeg er?

[Gjest GeForce]

Jeg antar at det i hovedsak er media som er formidler av de kulturtrekk som volder GeForce problem. Han ser ut til å ha adoptert de forestillingene man ofte ser der om seksualliv. Han har nok rett i sin antydning om at man til en viss grad møtes med nedlatenhet over å mangle seksuell erfaring i helt voksen alder. I noen sammenhenger virker det ikke sosialt akseptabelt å skille seg ut på den måten.

Etter min mening er dette noe han bare må overse fordi hans liv og velferd ikke må gjøres avhengig av andres dømmesyke. Så får han gjøre det beste ut av det. En gang må være den første uansett og det gjelder alle. Han har ikke noe å skamme seg over.

Jo da, jeg er vel påvirket av media like mye som andre. Likevel er jeg kapabel til selvstendig tenking, og er ingen tv-slave. Det er uansett vanskelig ikke å få denne kulturen kastet i ansiktet. Radio, tv, internett er alle fulle av kjærlighetshistorier, sexopplysning, råd til bedre sexliv, helse nyheter om hvor sunt sex er osv. Det er heller ikke bare media som formidler denne kulturen. Når man ikke har noen, så fikserer man kanskje unødvendig på det man ikke har. Trangen et vanlig menneske har til sex, kjærlighet, nærhet og samhold er ikke akkurat så veldig lett å overvinne med ren viljekraft.

Ellers takk for et sympatisk innlegg. Men jeg skammer (et veldig belastet ord, men i mangel på noe bedre så bruker jeg det ordet) meg faktisk likevel veldig over min tilstand. Det er rett og slett flaut å være såpass sosialt tilbakestående på alle punkter.

[Gjest GeForce]

Veldig bra sagt, og eg er enig i alt du skriver, sjøl om det var litt for fornuftig etter min smak.

Men som du sier, det er ingenting å skamme seg over.

Det er bra å vite at mange mener dette ikke er noe å skamme seg over.

Jeg tror likevel ikke at jeg vil røpe min manglende erfaring til noen med det første, eller noensinne for den saks skyld.

[Gjest GeForce]

Bare et bitte lite tips i forhold til hobby. Ta motorsykkellappen ogmeld deg inn i en klubb, dra på treff, banekjøring, turer i inn og utland.

På treff reiser der mange fra begge kjønn. På banedager er er det flest mannfolk, men noen jenter finner du der også. Jeg har reist Norge på langs alene, men følte meg aldri alene. Med motorsyklen kommer man alltid i kontakt med andre. Treffer en annen motorsykkelist på ei ferge, og vips så har man turkamerat noen mil, på bensinstasjonen blir du pratet til, du blir lagt merke til.

Motorsykkelmiljøet er også såpass forenende at du finner folk fra alle klasser.

Om motorsport ikke er din greie, finnes der andre aktiviteter som også forener medlemmene i forhold til for eksempel kampsport.

Hang og paragliding, miljøet er såpass lite at de som holder på kjenner hverandre såpass at når de treffes utenfor, går også praten. Begge kjønn.

Dykking, klatring eller kiting... Alle litt ekstremsporter, men inkluderende på grunn av at det er få medlemmer, bygger opp selvtilliten din, både ved at du kommer i kontakt med andre, men også fordi du lærer å mestre et redskap og din egen kropp.

Meld deg inn i DNT, turistforeninga, gå fra hytte til hytte i fjellet. Har vel vært litt av et sjekkested, og der er det mange kvinner som går.

Er du ikke så veldig fysisk av deg, hva med foto? Om fotoklubben er liten, så sosialiserer du hvertfall med andre. Og med økt selvtillit, så vil du automatisk stråle mer, og det vil bli lettere å ta kontakt med fremmede. Av begge kjønn... og da kanskje helst ei jente.

Alderen din og null erfaring, vil ikke ha noe å si når det er snakk om følelser. Åpenhet og ærlighet vil hjelpe mye der. Og sammen vil dere kunne finne ut og samle erfaring.

Takk for gode tips. De er notert.

[Gjest Geir]

Det er bra å vite at mange mener dette ikke er noe å skamme seg over.

Jeg tror likevel ikke at jeg vil røpe min manglende erfaring til noen med det første, eller noensinne for den saks skyld.

Eg har en kamerat som er 20 år eldre enn deg, han har heller ikkje debutert seksuellt enda.

Vet ikkje om det akkurat var noen trøst, men...

[Gjest GeForce]

Eg har en kamerat som er 20 år eldre enn deg, han har heller ikkje debutert seksuellt enda.

Vet ikkje om det akkurat var noen trøst, men...

Jeg har etterhvert skjønt at det er mange i lik situasjon som min. Er det en trøst? Tja, jeg vet ikke helt. Det vel er egentlig mest en litt deprimerende tanke. Er jeg i samme situasjon om 20 år så vet jeg ikke hva jeg gjør. Ytterligere 20 år i ensomhet... *Grøss*

Jeg får vel prøve mer aktivt å endre min situasjon, likevel om jeg fomler i blinde akkurat nå.

[Gjest Geir]

Jeg har etterhvert skjønt at det er mange i lik situasjon som min. Er det en trøst? Tja, jeg vet ikke helt. Det vel er egentlig mest en litt deprimerende tanke. Er jeg i samme situasjon om 20 år så vet jeg ikke hva jeg gjør. Ytterligere 20 år i ensomhet... *Grøss*

Jeg får vel prøve mer aktivt å endre min situasjon, likevel om jeg fomler i blinde akkurat nå.

Du tenker for mye!

Begynn å tren/mosjoner, vær påpasselig med hygiene og kle deg bra, så går resten av seg sjøl.

Smil, hold blikkontakt, prat med folk osv.

[Gjest noe å tenke på...]

Det som virker som det største problemet for deg akkurat nå er at du ikke har debutert. Så du kan jo gå til en prostituert (men husk å beskytte deg).

Da har du løst DET problemet.

Men du kan kanskje få nye. Sett at du møter ei dame du blir glad i. Skal du da fortelle at du har vært hos en prostituert fordi du var så desperat?

[Gjest GeForce]

Du tenker for mye!

Begynn å tren/mosjoner, vær påpasselig med hygiene og kle deg bra, så går resten av seg sjøl.

Smil, hold blikkontakt, prat med folk osv.

Jeg mosjonerer, har god hygiene, har litt høyere utdannelse, er helt normal på mange måter. Du ville ikke mistenkt meg for å være en "taper" hvis du hadde møtt meg.

Likevel hjelper ikke dette. Dette er også en historie som går igjen blant de andre i samme siuasjon som meg, som jeg har vært i kontakt med. Vi er tilsynelatende normale mennesker, noen av oss har til og med ganske gode sosiale liv (det gjelder ikke meg), men likevel er vi totalt ekskludert fra denne delen av samfunnet.

[Gjest GeForce]

Det som virker som det største problemet for deg akkurat nå er at du ikke har debutert. Så du kan jo gå til en prostituert (men husk å beskytte deg).

Da har du løst DET problemet.

Men du kan kanskje få nye. Sett at du møter ei dame du blir glad i. Skal du da fortelle at du har vært hos en prostituert fordi du var så desperat?

Det med å oppsøke en prostituert er siste løsning. Hvis jeg når det stadiet, så er jeg på et såpass bunn-nivå at jeg ikke lengre har noe håp om å leve normalt i fremtiden. Da vil ikke den hypotetiske situasjonen, hva hvis du møter en dame i fremtiden, ikke være så aktuell vil jeg anta.

Jeg tror det er en liten gruppe menn blant horekundene som er litt som meg. Samfunnsmessige tapere som av forskjellige grunner ikke får seg sex på vanlig måte: Folk med sterke fysiske handikapp, sosiale tapere (som meg). Stigmaet rundt prostituerte er det de "gamle grisene" som gir de. Den 40år gamle kontorarbeideren som kjøper seg sex i skjul for kona og unger. Vi som potensielt sett tilhører den andre gruppen kunder, vårt eneste samvittighetsnag er at vi utnytter kvinnene vi kjøper tjenesten av. Jeg er ikke helt sikker på om disse kvinnene gjør det frivillig, men det er muligens noen av de som gjør dette ut av bevisst valg, og da tenker jeg ikke på gatehorene. Men som nevnt så vet jeg absolutt ingenting om hva som rører seg i det miljøet.

[Gjest Geir]

Jeg mosjonerer, har god hygiene, har litt høyere utdannelse, er helt normal på mange måter. Du ville ikke mistenkt meg for å være en "taper" hvis du hadde møtt meg.

Likevel hjelper ikke dette. Dette er også en historie som går igjen blant de andre i samme siuasjon som meg, som jeg har vært i kontakt med. Vi er tilsynelatende normale mennesker, noen av oss har til og med ganske gode sosiale liv (det gjelder ikke meg), men likevel er vi totalt ekskludert fra denne delen av samfunnet.

''Du ville ikke mistenkt meg for å være en "taper" hvis du hadde møtt meg.''

''Vi er tilsynelatende normale mennesker, noen av oss har til og med ganske gode sosiale liv (det gjelder ikke meg), men likevel er vi totalt ekskludert fra denne delen av samfunnet.''

Eg har heller ingen grunn til å tro at du er en "taper", dessuten har eg stor sans for "tapere" og "vinnere", mens eg har lite til overs for de "middelmådige" ! :-)

Du sender ut _signaler_ til det motsatte kjønn om at du i utgangspunktet ikkje kommer til å lykkes i den relasjonen, da blir du heller ikkje ansett som tiltrekkendes og de tenner heller ikkje seksuellt på deg.

Dette må du gjøre noe med, og det første du bør jobbe med (slik eg ser det) er holdningene dine, du bør heller ikkje ha panikk for at du ikkje har debuteret enda.

Slapp av og stay cool! Så går det seg nok til skal du se.

Ps! Det finnes ca. tre milliarder "babes" der ute, og det er helt sikkert (minst) ei som faller for deg også ! :-)

God Jul!

Mvh

[frosken]

Det å være 26 og ikke ha debutert, tror jeg ikke er så ekstremt uvanlig. Men jeg synes du har et svært godt poeng mht hvor lite oppmerksomhet det er rundt denne problemstillingen, i en tid hvor stort sett alle andre momenter vedr. sex belyses .

Siden du muligens fortsatt er litt usikker, så tror jeg den beste arenaen for å treffe en jente er gjennom jobb/studier eller fritidsaktiviteter. Å bli trygg i vanlige vennerelasjoner, kan være en god forberedelse til også å bli trygg i forhold til å sense og sende ut signaler om at man er interessert i mer intime relasjoner.

Gode forhold starter gjerne med god kontakt generelt sett - og ikke med sex. Dermed vil du også ha mulighet til å være åpen om din manglende erfaring, slik at du slipper altfor mye prestasjonsangst. Jenter som er ok, vil også være ok i forhold til din uerfarenhet, tror jeg.

Dette innlegget kunne kanskje også ha vært postet på forum for psykiatri. Kanskje nhd har erfaring med hvordan unge mennesker som deg kan få litt drahjelp for å komme ut av "annerledeslandet" som du sannsynligvis føler litt at du er i nå.

Lykke til :-)

[bustebeisa]

Takk for gode tips. De er notert.

Men et annet viktig råd, og kanskje et av de som kan være enklest å følge, men av og til litt vanskelig, var et av rådene til mrxx: Smil!

Smil når du møter ei jente på veien, smil når du møter et blikk på butikken, over grønnsaksdisken, på bussen...

Om du ikke oppnår direkte kontakt med noen på den måten, kan ditt smil gi glede til et annet menneske. Og får du smil tilbake, kan det bygge opp din selvtillit.. Noe som kan være positivt i forhold til det å komme i kontakt med andre. :-)

Lykke til...

[Gjest du kunne vært min mann for mange år siden...]

Hei,

Du kunne vært min mann, kjæreste, elsker og bestevenn, du - dvs han kunne skrevet akkurat det samme for 14 år siden, som du gjør nå.

Han hadde tilsvarende historie med litt mobbing, utfrysing, sosial angst og det å ikke ha lært seg de sosiale kodene. Han hadde så vidt debutert seksuelt da jeg traff han da han var 33, men det var virkelig bare så vidt.

Jeg tror ikke det å gå til en prostituert er noen god ide dersom du ønsker deg et varig forhold til ei jente på sikt. For de fleste jenter synes det er betraktelig verre at en mann har gått til prostituerte enn at de er seksuelt uerfarne. Jeg hadde neppe klart å være sammen med min mann dersom jeg visste om en historie med prostituerte i stedet, og jeg tror ikke det er noen god ide å lyve om sånt, heller. Dessuten har jeg mine tvil på om et besøk hos en prostituert vil gi deg den store opplevelsen utover at du ikke lenger er jomfru.

Min mann er i dag en sosialt kompetent trebarnsfar med jevnlig sex og tidsklemme som store deler av hverdagen Det er håp! Han er en nydelig, fin fyr, som er selve grunnfjellet i livet mitt.

Det finnes helt sikkert jenter der ute som gjerne kan tenke seg det både som seksualpartner og kjæreste. Min mann begynte å leve litt mer, ta noen flere sjanser, oppsøkte venner han hadde hatt litt kontakt med tidligere, selv om de ikke var nære, klarte å tvinge seg ut i verden, og risikere å få seg en på trynet. Han traff meg under merkelige og utrolig tilfeldige omstendigheter som jeg ikke vil gå inn på her.

Jeg hadde det kjempegøy de første årene som "opplæringsansvarlig" for en 33 år gammel jomfru:) Og jeg skal si deg at han lærte fort, nå har han tatt meg igjen og vel så det, i seksuell kompetanse

Vær åpen, er mitt råd - for mennesker generelt, og jenter spesielt. Tør å møte blikket til folk, tør å smile, finn ut hva du virkelig interesserer deg for, og oppsøk anlednigner som har med det å gjøre. Ikke noe er så sexy som en mann som står for og brenner for noe!

Ta gjerne skrittet ut i nett-datingen etterhvert. Fordelen med det, er at det er et stort "utvalg" av mennesker der, som det ikke er lett å se blant alle parene i dagliglivet. Jeg kjenner flere par som fant hverandre gjennom nettet, både sjenerte og utadvedte. Og hvis du bare er ute etter sex, så er det enda lettere.

Tenk litt på hva du ønsker deg av en partner, kjæreste eller bare en elskerinne, men vær realistisk! Det er ikke sikkert at den mest utadvendte, flørtende, iøyenfallende jenta er hun du skal lete etter. Stillest vann har dypest grunn, og det er mange, mange supre damer der ute som man oppdager hvis man kikker litt under huden på folk. Jeg vil tippe at en ekstremt utadvendt dame kanskje kan bli litt i overkant "krevende" for deg, du skal ikke bli overkjørt, heller - men samtidig så trenger du ei som kan lure deg ut av ditt altfor lune hi.

Vær åpen, vær raus, vær modig! Klarer du det, er jeg sikker på at dette kommer til å gå bra. Du høres ut som en fin fyr.

Lykke til og god jul!