Har jeg rett til å være sjalu?

[Gjest usikker :o(]

Kjæresten min har fått seg en ny venn, kvinnelig sådan. Han har gått mye sammen med henne, ofte bare de to. Jeg har ingen grunn til å tro at de er noe annet enn venner, men jeg er livredd for at det skal bli noe mer.

Av flere grunner er jeg skrekkelig usikker på meg selv og følelsene mine, hva som er normalt og hva som ikke er det. Nå er jeg så sjalu at det koker, men vet ikke hvordan jeg kan gi uttrykk for det på en ok måte. Jeg mener, han må jo få ha venner, og jeg vil at han skal ha det. Denne sjalusifølelsen er helt ny for meg, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle den. :o/

Jeg håper at noen kan komme med tanker rundt situasjonen.

[Gjest EIIa]

Vel, jeg er av den oppfattelsen at menn og kvinner ikke bare kan være "venner", så jeg forstår faktisk følelsene dine. Det blir jo noe annet med barnsdomsvenninner og slike ting, men å innlede nye kvinnelige vennskap uten at partneren er med, stemmer ikke for meg.

Syns faktisk du kan ta det opp meg ham. Si hvordan du føler det, foreslå om dere kan møte henne sammen og gjerne flere i lag, eller med hennes partner om hun har.

Lykke til.

[Gjest usikker :o(]

Vel, jeg er av den oppfattelsen at menn og kvinner ikke bare kan være "venner", så jeg forstår faktisk følelsene dine. Det blir jo noe annet med barnsdomsvenninner og slike ting, men å innlede nye kvinnelige vennskap uten at partneren er med, stemmer ikke for meg.

Syns faktisk du kan ta det opp meg ham. Si hvordan du føler det, foreslå om dere kan møte henne sammen og gjerne flere i lag, eller med hennes partner om hun har.

Lykke til.

Takk for svaret Ella, jeg skal følge rådet ditt og ta det opp med ham. Hun har ikke kjæreste, og jeg har møtt henne flere ganger. Veldig søt og morsom jente, jeg kan godt forstå at han liker å tilbringe tid sammen med henne. Det gjør meg bare enda mer usikker, jeg har en elendig selvtillit.

Jeg gruer meg til samtalen, er dårlig til å uttrykke meg ansikt til ansikt. Det hjelper å få vite at du også ville reagert, takk igjen!

[Gjest mora2]

Jeg hadde ikke likt om min mann (samboer da..)

skulle funnet seg en jente vennine...

Hva i all verden skulle han med det??

Hadde vært noe annet om han hadde hatt henne som venn da vi ble kjent!!

[Gjest Isflaket]

Jeg hadde ikke likt om min mann (samboer da..)

skulle funnet seg en jente vennine...

Hva i all verden skulle han med det??

Hadde vært noe annet om han hadde hatt henne som venn da vi ble kjent!!

Enig med deg:-) Gamle venninner er en ting, men nye?? Nei, da hadde jeg steilet..

[PieLill]

Etter mitt syn er det du beskriver en risikosport. Det behøver ikke skje noe som helst. Men det er også slik mange som aldri hadde drømt om å være uttro plutselig befinner seg til køys med feil person...

Det handler om å utsette samlivet for risiko og seg selv for fristelser som kan bli for store. Jeg tror selv den mest trofaste har potensiale for uttroskap gitt den riktige sammensettningen av omstendigheter. Heldigvis er det i stor grad mulig å forutse hva som er den dødelige miksen og sørge for at man ikke havner i slike situasjoner.

Det handler også om å legge vinn på å være tydelig mot sin partner om hvem som er nummer en.

Etter mitt syn påvirker et parforhold på alle andre relasjoner i større eller mindre grad. Det er alltid én som på ulike måter alltid må være første prioritet og lojalitet.

Jeg synes det er viktig å opptre på en måte som ikke gir rom for tvil om respekten hverken for andres eller egen "partilhørighet". Først og fremst av hensyn til sin kjære. Dernest av hensyn til andre personer enten de er single eller i et forhold.

mvh

[Gjest Evina]

Vel, jeg er av den oppfattelsen at menn og kvinner ikke bare kan være "venner", så jeg forstår faktisk følelsene dine. Det blir jo noe annet med barnsdomsvenninner og slike ting, men å innlede nye kvinnelige vennskap uten at partneren er med, stemmer ikke for meg.

Syns faktisk du kan ta det opp meg ham. Si hvordan du føler det, foreslå om dere kan møte henne sammen og gjerne flere i lag, eller med hennes partner om hun har.

Lykke til.

Hva mener du med at du ikke tror menn og kvinner bare kan være venner? Har aldri skjønt med på en slik oppfatning. Selv vet jeg at det er mulig..

Er det at du ikke kan være trofast og bare må ligge med andre menn hvis du blir kjent med dem? Selv greier jeg fint og ikke ligge med mine mannlige venner.. Har faktisk ikke lyst. Og de er gode venner.

En ting er selvfølgelig om man skaffer seg "nye" venner av motsatt kjønn og henger med disse alene. Skjønner da at et partner reagerer. Hadde ikke villet gjort noe slikt selv heller.

Men at menn og kvinner ikke "kan være venner" uten at det skjer noe sier heller litt om personene.. Jeg VET det er mulig og har overhodet ikke lyst på mine kamerater og de har nok ikke lyst på meg heller.