Tungsinn

[Gjest pregnant77]

er visst vanlig i graviditet...

jeg er vanligvis en ganske blid person, men nå føler jeg meg nesten litt manisk depressiv. Er stort sett blid og munter, men så kan jeg plutselig få en rar tomhetsfølelse uten grunn, føler meg tung til sinns og litt deppa, og småting kan få meg til å gråte... føler meg mye bedre etter å ha grått og fått det ut da, men mannen min blir jo litt hjelpesløs når han ikke skjønner hvorfor jeg gråter. JEg forklarer at det er hormonene... vet ikke om han skjønner, han syns vel jeg er smårar hehe

Buhuu

vel måtte bare få det ut. Er det noen andre her som har det sånn?

[Gjest pregnant74 ;)]

Hvor langt er du på vei? Selv er jeg 14 uker og kjenner meg veldig igjen i dette.Ikke at jeg kan bli manisk, det er ukjent for meg,men det depressive det er fullt tilstede Jeg gråter masse, for alt og ingenting -og er kjempesliten. Jeg er som deg, normalt en veldig gla jente, så dette er IKKE gøy

Vi får håpe det går over for oss begge snart. Husk at kroppen stabiliserer seg etter noen uker, så mest sannsynlig gir det seg snart

[Gjest pregnant77]

Hvor langt er du på vei? Selv er jeg 14 uker og kjenner meg veldig igjen i dette.Ikke at jeg kan bli manisk, det er ukjent for meg,men det depressive det er fullt tilstede Jeg gråter masse, for alt og ingenting -og er kjempesliten. Jeg er som deg, normalt en veldig gla jente, så dette er IKKE gøy

Vi får håpe det går over for oss begge snart. Husk at kroppen stabiliserer seg etter noen uker, så mest sannsynlig gir det seg snart

Jeg er faktisk 27 uker på vei nå, er siste ukene spesielt jeg har hatt det, pluss jeg hadde det i starten. Får håpe jeg ikke får sånn svangerskapsdepresjon etter fødselen. Vet moren min slet med det etter at hun fikk lillesøsteren min.

[Gjest pregnant74 ;)]

Jeg er faktisk 27 uker på vei nå, er siste ukene spesielt jeg har hatt det, pluss jeg hadde det i starten. Får håpe jeg ikke får sånn svangerskapsdepresjon etter fødselen. Vet moren min slet med det etter at hun fikk lillesøsteren min.

Du er dobbelt så langt som meg ca, du da....men vet du hva, dette er jo helt normalt Fødselsdepresjon er også svært vanlig, men det at du har det sånn som du har det nå,behøver kke bety at du får det i tillegg. Ikke i det hele tatt!

Husk at det raser en hel masse hrmoner i kroppen vår for tiden, så det er rart om vi ikke hadde reagert noe på det, sant?

Hold ut, snakk med jordmor el lege- dette vil nok gi seg, skal du se. Som du sier, du hadde det i starten og nå,men ikke innimellom? Nei dette svinger vet du.

Selv venter jeg på bedre tider, er nemlig sikker på de kommer. Venter på å få tilbake humøret mitt - og ikke minst, energien. Jeg er helt utslitt i tillegg, jeg .Puh!

[Gjest pregnant77]

Du er dobbelt så langt som meg ca, du da....men vet du hva, dette er jo helt normalt Fødselsdepresjon er også svært vanlig, men det at du har det sånn som du har det nå,behøver kke bety at du får det i tillegg. Ikke i det hele tatt!

Husk at det raser en hel masse hrmoner i kroppen vår for tiden, så det er rart om vi ikke hadde reagert noe på det, sant?

Hold ut, snakk med jordmor el lege- dette vil nok gi seg, skal du se. Som du sier, du hadde det i starten og nå,men ikke innimellom? Nei dette svinger vet du.

Selv venter jeg på bedre tider, er nemlig sikker på de kommer. Venter på å få tilbake humøret mitt - og ikke minst, energien. Jeg er helt utslitt i tillegg, jeg .Puh!

Ja, en tappes litt for energi... da er det godt med forståelsesfulle venninner som ikke blir sure når jeg ikke orker å være med på alt. Men en venninne av meg har litt psykiske problemer og forlanger at jeg skal være med på alt mulig, for det er så synd i henne... virker ikke som hun tenker på at jeg sliter litt ekstra nå pga graviditeten... Neida, det har hun null forståelse for, for jeg er heldig jeg som både er gift og gravid, hun er singel og svært plaget av sine psykiske problemer, så jeg må bare stille opp for henne..