min samboer har føleser for en annen, vi venter vårt andre barn..

[Gjest hei60]

Min samboer gjennom 4 år er utro. Vi har en gutt som nå fyller 2 år, og vi venter vårt andre barn i mai. Vi har hatt våre problemer i forholdet, spesielt med kommunikasjon. Da vår sønn ble født døde min svigermor av kreft samtidig. Det ble mye følelser på en gang. For å la min samboer få avreagere lot jeg han få mye mer frihet til å holde på med sine hobbyer, enn det jeg ellers ville gitt han. Da vi ikke hadde noe avlastning i form av barnepass ol ble jeg helt utslitt. Jeg sa da i et desperat øyeblikk at jeg hadde lyst til å ta sønnen vår og flytte fra han, fordi han ikke stilte opp for oss. Etter dette synes jeg ting bedret seg, og jeg tenkte ikke noe mer på episoden (jeg hadde aldri ment dette innerst inne). Min samboer har derimot tenkt på dette siden, og trodd at dette var det jeg ville. Etter dette forlovet vi oss, noe jeg tok som et sikkert tegn på at det skal være oss for alltid, og at vi skal uansett komme oss gjennom alt sammen. Vi snakket også om det å få et barn nr 2. så ble jeg gravid, og jeg trodde fremdeles at det var noe han ville, og at han ville være med meg. Så utover høsten er jeg veldig dårlig pga graviditeten, i tillegg oppleves forholdet vårt som dårligere og dårligere. Etter at han en helg er borte med jobben skjønner jeg at det har hent noe -for han endrer seg og blir helt fraværende. Jeg sier vi må snakke sammen, og har tenkt å foreslå å gå til rådgiver for å orden på ting. Han innrømmer da at han har fått følelser for ei på jobben hans, og at dette er gjensidig. Vi begynner hos rådgiver for å finne ut av ting, og han fortsetter i denne perioden å treffe henne og utvikle sine følelser for henne. Vi lager en avtale der han sier han skal kutte kontakten med henne og prøve med meg, og dette skal vi gjøre til etter at barnet er født, for da å revurdere tingenes tilstand. Han fortsetter å treffe henne, og kjøper smykke til henne til jul. han kjøper for øvrig også julegave til hennes datter, og barna våre er introdusert, og hennes datter kaller dem for kjærester.. Jeg spør han om dette, og han sier at han ikke klarer å kutte henne ut. men han ønsker å være en del av mitt og barnas liv og graviditeten. Han er livredd for at jeg skal ta med meg barna til en annen kant av landet, noe jeg mest sannsynlig gjør dersom vi gjør det slutt. Han sier også at hvis han ved å være sammen med meg og gi oss et forøk kan være en del av den nærmeste fremtiden til sine barn, og eventuelt få en diskusjon på om det er en mulighet for meg å bli boende her i nærmiljøet. Dette er jo veldig greit, men jeg kan jo ikke leve med at han har en annen på si….. På den ene siden har jeg bare lyst til å flytte bort, og komme meg videre, men på den annen side er det jeg ønsker mest å ha en fremtid med han. Jeg håper vel derfor at dette bare er en flørt, som etter en stund bare slukner av seg selv… at jeg ved å være tålmodig vinner?? Når han får møtt vårt andre barn, og ser hva han mister.. Men kan jo som sagt ikke leve med at han har en på si… Hva gjør jeg?

[Mary Poppins]

Beklager men det virker som den eneste grunnen til at han er sammen med deg er fordi du truer med å flytte med barna, og han tror deg.

Vil du virkelig leve i et forhold med dette som grunnlag?

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Gjennom et svangerskap og de første månedene etter en fødel er kvinner flest mer sårbare enn ellers, og trenger ro og trygghet. Å oppdage sin manns utroskap i denne perioden er særdeles tøff. Samtidig trenger kroppen og psyken stabilitet, slik at det er en lite egnet tid å ta store beslutninger og ikke minst beslutning om brudd og flytting langt bort.

Det er flott at dere har snakket om hans utroskap og at du har sagt tydelig i fra at du ikke aksepterer det. Det høres ut som han sliter og dras i to retninger. Dersom du orker det, så høres det riktig ut å gi hele prosessen litt lenger tid før du bestemmer deg for hva du vil og han bestemmer seg for hva han vil. Det er allikevel viktig at du til stadighet minner ham på at du ikke aksepterer dette og at han "gambler" med dine følelser for ham fordi du blir uendelig såret over at han ikke klarer å bryte med henne. Det kan også være viktig å si tydelig at du faktisk kommer til å flytte, men det er viktig at du også tenker lang sikt for barna deres. Det er veldig slitsomt for barn å reise langt annenhver helg for å være sammen med pappa og kontakten med ham vul være svært viktig for dem. Samtidig vil du trenge avlastning og at dere deler på ansvaret det er med 2 små barn. En så viktig avgjørelse trenger å modnes, mer enn at det blir en sprontan reaksjon på noe uutholdelig.