Gå til innhold

Han avlyste/utsatte samvær nok en gang!


Anbefalte innlegg

Nå har jeg fått nok. Sist gang vi snakket om dette, så forklarte jeg behovet for forutsigbarhet (både for meg og barnet) og det faktum at jeg er nødt til å få noen pusterom inne i mellom. Han sa han forsto og at det skulle bli bedre.

Så ringer han meg fra kjærestens hus og sier han vil bli der over helga. Ber om tillatelse fra meg, som alltid, til å droppe sønnen sin. Jeg sa at jeg nekter å ta den avgjørelsen for han. Det har vært slik de siste to månedene.

Nå har jeg sagt at det ikke blir noe besøk av sønnen før han tar kontakt med familiekontoret, får en time og vi setter opp en samværsavtale. Men jeg er virkelig redd for at han ikke kommer til å gjøre det, samtidig som jeg tenker at såpass må han klare for sønnen sin.

Dette er ikke lett :(

Fortsetter under...

Persille1365381127

Uff, han tar jo ikke akkurat tak i tingene han heller...

Går ut fra at det ikke er et alternativ for deg å dra til kjærestens hus og levere Squishy der? Så fikk han gjøre som han ville med det?

Hva er egentlig problemet, vet du det? VIL han ikke treffe ham? Eller tenker han bare at det ikke er så nøye?

Uff, han tar jo ikke akkurat tak i tingene han heller...

Går ut fra at det ikke er et alternativ for deg å dra til kjærestens hus og levere Squishy der? Så fikk han gjøre som han ville med det?

Hva er egentlig problemet, vet du det? VIL han ikke treffe ham? Eller tenker han bare at det ikke er så nøye?

Kjæresten bor i Sverige.

Problemet er vel at han så gjerne vil tilbringe mer tid med henne. Han mente at det burde jeg forstå... Men jeg har ikke en eneste gang satt bort Leo for å tilbringe tid med min kjæreste, så jeg har ingen sympati der. Han klaget over at han ikke ville se henne resten av måneden, så selv om de hadde hatt fem dager sammen nå, så var ikke det nok.

Han høres ærlig talt ikke ut som mye til fyr han der eksen din... Syns det er flott at du satte foten ned og forlangte å innvolvere familievernkontoret! etter min mening har du tolerert utrolig mye allerede, jeg er helt imponert over at du fortsatt klarer å ha et sivilisert forhold til en sånn slask.

Det var rett fra levra fra filiokus i dag :o)

Persille1365381127

Kjæresten bor i Sverige.

Problemet er vel at han så gjerne vil tilbringe mer tid med henne. Han mente at det burde jeg forstå... Men jeg har ikke en eneste gang satt bort Leo for å tilbringe tid med min kjæreste, så jeg har ingen sympati der. Han klaget over at han ikke ville se henne resten av måneden, så selv om de hadde hatt fem dager sammen nå, så var ikke det nok.

Heh, ja - det burde du jo forstå - du verden så dumme vi er :)

Har ingen gode råd, dessverre - bare sympati :(

Du får heller ta kvelden hjemme, gjøre alt du ikke har gjort klart ennå - og glede deg til torsdag! Det blir jo en stor dag :)

Heh, ja - det burde du jo forstå - du verden så dumme vi er :)

Har ingen gode råd, dessverre - bare sympati :(

Du får heller ta kvelden hjemme, gjøre alt du ikke har gjort klart ennå - og glede deg til torsdag! Det blir jo en stor dag :)

Jada, dette går bra :) Jeg har ordnet transport til/fra Ikea for oss, så vi skal handle litt til leiligheten og ordne til kjæresten kommer.

Jeg er bare redd for at Squishy nå ikke vil se pappaen sin på lang tid. Men det er kanskje like greit.

Annonse

Han høres ærlig talt ikke ut som mye til fyr han der eksen din... Syns det er flott at du satte foten ned og forlangte å innvolvere familievernkontoret! etter min mening har du tolerert utrolig mye allerede, jeg er helt imponert over at du fortsatt klarer å ha et sivilisert forhold til en sånn slask.

Det var rett fra levra fra filiokus i dag :o)

Takk!

Rett-fra-levra-ordene dine varmet akkurat nå :)

Jada, dette går bra :) Jeg har ordnet transport til/fra Ikea for oss, så vi skal handle litt til leiligheten og ordne til kjæresten kommer.

Jeg er bare redd for at Squishy nå ikke vil se pappaen sin på lang tid. Men det er kanskje like greit.

Det var det jeg tenkte.

En far som ikke kan prioritere samvær når det koster ham litt kan de klare seg godt uten.

Jeg synes det var et dårlig forslag å kjøre Squishy til ham. Hvis du fortsetter å tilrettelegge for ham, må han aldri ta stilling til om Squishy er viktig eller ikke.

Det var det jeg tenkte.

En far som ikke kan prioritere samvær når det koster ham litt kan de klare seg godt uten.

Jeg synes det var et dårlig forslag å kjøre Squishy til ham. Hvis du fortsetter å tilrettelegge for ham, må han aldri ta stilling til om Squishy er viktig eller ikke.

Ja, enig med deg.

Jeg konfererte med min framtidige samboer og vi er enige om at vi har Squishy full tid til pappaen hans bestemmer seg for hva som er prioriteten. Alt han må gjøre for å se sønnen sin nå er å ta en telefon og møte opp på en time. Det er ikke for mye forlangt.

Hadde jeg vært i hans sko, så hadde jeg kommet hjem sporenstreks og ordnet opp. Og jeg hadde tilbrakt så mye tid som overhodet mulig med sønnen min, når jeg ikke kan bo sammen med han. Så dette er ikke et urimelig krav, tror jeg.

''... og det faktum at jeg er nødt til å få noen pusterom inne i mellom.''

Eg håper og tror at dette momentet ikkje er av avgjørende betydning for at far og barn skal ha samvær.

''Ber om tillatelse fra meg, som alltid, til å droppe sønnen sin. Jeg sa at jeg nekter å ta den avgjørelsen for han. Det har vært slik de siste to månedene.''

Det var forferdelig feigt og sleipt gjort av han.

Og det var helt riktig av deg å ikkje godta, etterkomme hans ønske.

''Nå har jeg sagt at det ikke blir noe besøk av sønnen før han tar kontakt med familiekontoret, får en time og vi setter opp en samværsavtale.''

Eg skjønner behovet ditt for å legge press på han, for at dette skal skje, men ved å nekte besøk (?) så straffer du samtidig barnet og det er ikkje riktig.

''Men jeg er virkelig redd for at han ikke kommer til å gjøre det, samtidig som jeg tenker at såpass må han klare for sønnen sin.''

Det er ikkje noe problem, DU ringer bare familievernkontoret der barnet har sitt faste bosted og bestiller time, dermed kaller de inn både deg og faren til samtale og hjelper dere til å sette opp en samværsavtale.

Deretter kan dere (om begge er enige) sende denne inn til Fylkesmannen for godkjenning, så er avtalen rettskraftig.

''Dette er ikke lett :(''

Nei, det er nok hverken lett eller hyggelig.

Men ikkje gi opp! :-)

Ps! Eg fikk en gang en far som ikkje hadde hatt kontakt med barnet sitt på 10 år, til å stille opp og siden har de holdt kontakt...

Persille1365381127

Jada, dette går bra :) Jeg har ordnet transport til/fra Ikea for oss, så vi skal handle litt til leiligheten og ordne til kjæresten kommer.

Jeg er bare redd for at Squishy nå ikke vil se pappaen sin på lang tid. Men det er kanskje like greit.

Han er foreløpig så liten at et opphold ikke vil merke ham nevneverdig. Han vil kanskje ikke ha det samme tillitsforholdet til faren umiddelbart - men det vil heller ikke prege ham på livstid om han ikke ser faren på en måned eller tre.

Så, sørg for at han ordner opp! Og stå på kravet om megling og skriftlig avtale - du har helt rett i at det handler om stabilitet og forutsigbarhet for Squisy mer enn noe annet.

Jeg tror det er greit å si meget klart ifra til han slik du gjorde nå.

Og jeg tror også det hadde vært en idé å få dratt han til familievernkontoret, slik at dere endelig kan få på plass en formell samværsavtale. Da vil du få klarhet i om han virkelig ønsker å tilbringe tid sammen med Squishy, eller om det ikke er så viktig - og dermed veit du hva du har å forholde deg til framover. Også kan du kreve det bidraget du evt har krav på.

Gjest outet du navnet?

Kjæresten bor i Sverige.

Problemet er vel at han så gjerne vil tilbringe mer tid med henne. Han mente at det burde jeg forstå... Men jeg har ikke en eneste gang satt bort Leo for å tilbringe tid med min kjæreste, så jeg har ingen sympati der. Han klaget over at han ikke ville se henne resten av måneden, så selv om de hadde hatt fem dager sammen nå, så var ikke det nok.

Nå kan du jo skrive Leo istedenfor squishy på dine innlegg videre.

Annonse

''... og det faktum at jeg er nødt til å få noen pusterom inne i mellom.''

Eg håper og tror at dette momentet ikkje er av avgjørende betydning for at far og barn skal ha samvær.

''Ber om tillatelse fra meg, som alltid, til å droppe sønnen sin. Jeg sa at jeg nekter å ta den avgjørelsen for han. Det har vært slik de siste to månedene.''

Det var forferdelig feigt og sleipt gjort av han.

Og det var helt riktig av deg å ikkje godta, etterkomme hans ønske.

''Nå har jeg sagt at det ikke blir noe besøk av sønnen før han tar kontakt med familiekontoret, får en time og vi setter opp en samværsavtale.''

Eg skjønner behovet ditt for å legge press på han, for at dette skal skje, men ved å nekte besøk (?) så straffer du samtidig barnet og det er ikkje riktig.

''Men jeg er virkelig redd for at han ikke kommer til å gjøre det, samtidig som jeg tenker at såpass må han klare for sønnen sin.''

Det er ikkje noe problem, DU ringer bare familievernkontoret der barnet har sitt faste bosted og bestiller time, dermed kaller de inn både deg og faren til samtale og hjelper dere til å sette opp en samværsavtale.

Deretter kan dere (om begge er enige) sende denne inn til Fylkesmannen for godkjenning, så er avtalen rettskraftig.

''Dette er ikke lett :(''

Nei, det er nok hverken lett eller hyggelig.

Men ikkje gi opp! :-)

Ps! Eg fikk en gang en far som ikkje hadde hatt kontakt med barnet sitt på 10 år, til å stille opp og siden har de holdt kontakt...

"Eg skjønner behovet ditt for å legge press på han, for at dette skal skje, men ved å nekte besøk (?) så straffer du samtidig barnet og det er ikkje riktig."

Det er jeg faktisk helt uenig med deg i!

Det er ikke Glimtipper som straffer barnet, det er det faren som gjør ved å utebli fra avtaler. Glimtipper har, sånn som jeg har forstått det, valgt å nekte besøk for å beskytte barnet, og det tror jeg er utrolig viktig og riktig.

Jeg har sett en nabounge stå ferdig påkledt og vente å faren sin alt for mange ganger, og den verdiløsheten og skuffelsen dette barnet har følt på alle disse gangene er det viktig at andre voksne greier å beskytte ungene mot!

''... og det faktum at jeg er nødt til å få noen pusterom inne i mellom.''

Eg håper og tror at dette momentet ikkje er av avgjørende betydning for at far og barn skal ha samvær.

''Ber om tillatelse fra meg, som alltid, til å droppe sønnen sin. Jeg sa at jeg nekter å ta den avgjørelsen for han. Det har vært slik de siste to månedene.''

Det var forferdelig feigt og sleipt gjort av han.

Og det var helt riktig av deg å ikkje godta, etterkomme hans ønske.

''Nå har jeg sagt at det ikke blir noe besøk av sønnen før han tar kontakt med familiekontoret, får en time og vi setter opp en samværsavtale.''

Eg skjønner behovet ditt for å legge press på han, for at dette skal skje, men ved å nekte besøk (?) så straffer du samtidig barnet og det er ikkje riktig.

''Men jeg er virkelig redd for at han ikke kommer til å gjøre det, samtidig som jeg tenker at såpass må han klare for sønnen sin.''

Det er ikkje noe problem, DU ringer bare familievernkontoret der barnet har sitt faste bosted og bestiller time, dermed kaller de inn både deg og faren til samtale og hjelper dere til å sette opp en samværsavtale.

Deretter kan dere (om begge er enige) sende denne inn til Fylkesmannen for godkjenning, så er avtalen rettskraftig.

''Dette er ikke lett :(''

Nei, det er nok hverken lett eller hyggelig.

Men ikkje gi opp! :-)

Ps! Eg fikk en gang en far som ikkje hadde hatt kontakt med barnet sitt på 10 år, til å stille opp og siden har de holdt kontakt...

"... og det faktum at jeg er nødt til å få noen pusterom inne i mellom."

"Eg håper og tror at dette momentet ikkje er av avgjørende betydning for at far og barn skal ha samvær."

Og hvorfor er det ikke av betydning at hun trenger noen pusterom?? De fleste (mødre?) med barn på 2,5 år vet hvor slitsom hverdagen med en liten tass i trassalderen kan være, og det å få et pusterom er helt avgjørende for at man skal kunne greie å ta seg inn og fungere normalt over tid.

Og faren skal vel bidra med å ta vare på ungen slik at mor også får tid til å slappe litt av innimellom, eller?

Men det er vel typisk menn (??) å mene at "mora skal jaggu ikke få fri, derfor gidder ikke jeg å ha ungen"....

"... og det faktum at jeg er nødt til å få noen pusterom inne i mellom."

"Eg håper og tror at dette momentet ikkje er av avgjørende betydning for at far og barn skal ha samvær."

Og hvorfor er det ikke av betydning at hun trenger noen pusterom?? De fleste (mødre?) med barn på 2,5 år vet hvor slitsom hverdagen med en liten tass i trassalderen kan være, og det å få et pusterom er helt avgjørende for at man skal kunne greie å ta seg inn og fungere normalt over tid.

Og faren skal vel bidra med å ta vare på ungen slik at mor også får tid til å slappe litt av innimellom, eller?

Men det er vel typisk menn (??) å mene at "mora skal jaggu ikke få fri, derfor gidder ikke jeg å ha ungen"....

''''"Eg håper og tror at dette momentet ikkje er av avgjørende betydning for at far og barn skal ha samvær."''''

''Og hvorfor er det ikke av betydning at hun trenger noen pusterom??''

Det er _stor_ forskjell på det eg skreiv og det du skriver, eg skreiv som du sikkert ser: "avgjørende betydning" !

''De fleste (mødre?) med barn på 2,5 år vet hvor slitsom hverdagen med en liten tass i trassalderen kan være, og det å få et pusterom er helt avgjørende for at man skal kunne greie å ta seg inn og fungere normalt over tid.''

Jo, selvfølgelig eg har aldri sagt eg ikkje har forståelse for det.

Men det MÅ ikkje være hovedmotivet bak at far og barn, har samvær/omsorg.

''Og faren skal vel bidra med å ta vare på ungen slik at mor også får tid til å slappe litt av innimellom, eller?''

Faren skal selvfølgelig bidra med å ta vare på ungen, men det er utelukkende forde han er far og har en plikt og et ansvar å følge opp i like stor grad som mora har dette (mener eg).

''Men det er vel typisk menn (??) å mene at "mora skal jaggu ikke få fri, derfor gidder ikke jeg å ha ungen"....''

Eg antar du her misstenker meg for å ha disse holdningene, men da kan eg opplyse deg om følgende:

Eg har vært "helgepappa" annenhver helg i over 10 år, da mor tok med seg sønnen vår og flytta til en annen kant av landet, eg har ikkje _avlyst_ ei eneste helg i løpet av de 10 åra.

For kuriositeten sin del så kan eg si at eg i forbindelse med helgesamvær har brukt ca.: 1 820 timer i bil, 520 timer med ferje, kjørt 78 000 kilometer og brukt ca. kr.169 000.- i reisekostnader.

Så du bommer nok litt når det gjelder meg.

Nå har eg den daglige omsorgen for barnet/barna!

Mrs. Wallace

"Eg skjønner behovet ditt for å legge press på han, for at dette skal skje, men ved å nekte besøk (?) så straffer du samtidig barnet og det er ikkje riktig."

Det er jeg faktisk helt uenig med deg i!

Det er ikke Glimtipper som straffer barnet, det er det faren som gjør ved å utebli fra avtaler. Glimtipper har, sånn som jeg har forstått det, valgt å nekte besøk for å beskytte barnet, og det tror jeg er utrolig viktig og riktig.

Jeg har sett en nabounge stå ferdig påkledt og vente å faren sin alt for mange ganger, og den verdiløsheten og skuffelsen dette barnet har følt på alle disse gangene er det viktig at andre voksne greier å beskytte ungene mot!

''Jeg har sett en nabounge stå ferdig påkledt og vente å faren sin alt for mange ganger''

Å huff, sånt er så inderlig hjerteskjærende. :(

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...