Utro - gnagende dårlig samvittighet!

[kragens]

Jeg må si jeg har svart etter å ha lest hovedinnlegget. så leste jeg nå videre nedover.

Fikk assosiasjoner til overgrep, som noen andre også noen andre har vært inne på.

Nå vet jeg ikke nok, til å vurdere om trådstarter har vært ute for overgrep, men mitt inntrykk er at dette var ikke planlagt. Og at hun ikke er typen som vil være notorisk utro. Derfor mener jeg det er best å tie i dette tilfelle.

Skal kanskje være litt forsiktig med å si noe den ene eller andre veien, umulig å vite, men jeg ville sagt det uansett, fordi jeg ikke klarer å leve med slike hemeligheter.

[Kalevala]

Jeg er klar over det, men jeg synes konklusjonen blir den samme. Hun har vært utro, og hun blir anbefalt å ikke fortelle partneren om dette.

Da kan man kaste alle uttrykk som "å stole på hverandre", "være ærlig mot hverandre" osv. langt avgårde. For de fleste av oss er jo dette selve basisen for et forhold!

For meg er en viktig del av dette hvilke konsekvenser det ville ha for barna at jeg fikk vite om eventuell utroskap. Jeg tror kanskje at forholdet ville fått dårlige vilkår etterpå (selv om intensjonen min ville være å tilgi).

Hvis jeg fikk dette spørsmålet for 15 år siden - dvs. før ekteskap og barn, ville svaret mitt vært et annet - Det ville lignet mer på ditt.

[tusseline]

For meg er en viktig del av dette hvilke konsekvenser det ville ha for barna at jeg fikk vite om eventuell utroskap. Jeg tror kanskje at forholdet ville fått dårlige vilkår etterpå (selv om intensjonen min ville være å tilgi).

Hvis jeg fikk dette spørsmålet for 15 år siden - dvs. før ekteskap og barn, ville svaret mitt vært et annet - Det ville lignet mer på ditt.

Disse har jo "bare" vært sammen et år, er kjærester - ikke gift eller samboende så vidt jeg forstår.

[Gjest sjøstjerna]

Det er greit at hun får straffen selv ved å tenke på dette uten å fortelle det.

Tilliten er ikke brutt, sier du. Jeg mener at det er nettopp det den er. Hun forteller jo ikke om dette. Det vil si at han ikke vet at han ikke kan stole på kjæresten sin...

Om hun er et menneske som aldri ville gjort noe slikt normalt, så er det best å ikke forstyrre tillitten.

Hun er normalt til å stole på.

Kanskje kjæresten er en sjalu type, som aldri får fred om hun foteller det. SOm aldri vil stole på henne. Som aldri vil ha tillit til henne igjen- DA er tilliten brutt.

Den er ikke brutt om hun innser det ene enorme feiltrinnet som ble gjort, svelger den vonde samvittigheten og sliter med den- og fortsetter sitt samliv.

[Gjest sjøstjerna]

Skal kanskje være litt forsiktig med å si noe den ene eller andre veien, umulig å vite, men jeg ville sagt det uansett, fordi jeg ikke klarer å leve med slike hemeligheter.

nettopp. Det er "lettere" å sette de problematiske tankene over på partneren.

Nei bær dem selv, sier jeg. Det er straffen for idiotisk oppførsel.

[tusseline]

Om hun er et menneske som aldri ville gjort noe slikt normalt, så er det best å ikke forstyrre tillitten.

Hun er normalt til å stole på.

Kanskje kjæresten er en sjalu type, som aldri får fred om hun foteller det. SOm aldri vil stole på henne. Som aldri vil ha tillit til henne igjen- DA er tilliten brutt.

Den er ikke brutt om hun innser det ene enorme feiltrinnet som ble gjort, svelger den vonde samvittigheten og sliter med den- og fortsetter sitt samliv.

Da tenker vi nok forskjellig. I mine øyne er tilliten brutt. Det er handlingen som er avgjørende for det - ikke om man forteller det eller ikke...

[hidi, the scorpion]

Personlig hadde jeg aldri klart å leve med en sånn hemmelighet.

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å tenke meg den situasjonen, derfor gir jeg heller ikke råd,

[kragens]

nettopp. Det er "lettere" å sette de problematiske tankene over på partneren.

Nei bær dem selv, sier jeg. Det er straffen for idiotisk oppførsel.

Nja, jeg vil ikke akkurat gå i den løypa og antyde det å leve med sånt er "sterkt", men det er lov å være uenig ;-)

[lonelyP]

Hvis du har en veldig god venninne som du stoler fullt og fast på så synes jeg du skal betro deg til henne i stedet for til kjæresten din. Dette mente aldri noen ting som helst for deg og det er litt tullete at det skal ødelegge et ellers godt forhold. Men du trenger helt klart å bearbeide på ett eller annet vis. Da må du nok snakke med noen du stoler på. Ta så godt vare på det du har. Kanskje du kan gjøre noe ekstra snilt for kjæresten din som en slags stille unnskyldning?? Kan jo kanskje hjelpe deg litt?

Men håper jo du har lært en ting og to når det gjelder alkohol da. Lykke til videre.

[lonelyP]

Dersom du ble skjenket full, for deretter våkne av at du var avkledd og beglodd og tatt på og mer til uten at du ikke helt visste hva det var.... Har ikke du da vært utsatt for overgrep?

Jo, da har man vært utsatt for overgrep. Men leser man trådstarters innlegg så var det jo ikke det som skjedde her.

[mrxx]

Jeg er forundret over så mange svar hvor man sier at dette ikke skal fortelles til partner, dårlig samvittighet er nok, det man ikke vet har man ikke vondt av osv...

Konklusjonen blir da at det er greit å være utro, så lenge man får dårlig samvittighet etterpå.

Merkelig.

Du drar feil konklusjon. Det er ikke fordi det er greit å være utro man ikke skal si noe, men det er ut i fra at hendelsen. Det må vurderes hva som har skjedd og ut i fra det gjøre opp en status.

I en slik situasjon, så kan ting bli dratt svært langt av en partner og rett og slett lage problemer i forholdet i mange år, kanskje resten av lilvet i verste fall.

Spørsmåler er om det er riktig og ødelegge livet for sin partner også ved å si det.

Det du ofte gjør ved å si noe er at du laster problemene over på din partner, mens du selv føler lettelse. Man skal ikke gjøre det ukritisk heller.

Dette er svært vanskelig problemstilling, som det ikke finnes noe fasittsvar på, det må nesten vurderes i hvert enkelt tilfelle, mener jeg.

Noen ganger er det riktig å si det, andre ganger ikke.

[løvinne71]

Disse har jo "bare" vært sammen et år, er kjærester - ikke gift eller samboende så vidt jeg forstår.

Så du mener at hun har større grunn til å fortelle det siden konsekvensene ikke vil bli så store for dem, kontra et par som har familie og barn?

Det virker isåfall litt dobbeltmoralsk synes jeg.

Selvom ikke hus og familieliv står på spill, kan det være svært sårende og ødeleggende å få vite slikt om sin partner. Det kan selvsagt ødelegge forholdet, men også gi selvfølelsen en knekk som kan skape problemer også i evt. senere forhold.

Jeg vil ført opp en slik hendelse på "tabbekvoten."

Hun har gjort en feil EN gang! Og hun har fått,og får fortsatt sin "straff" for dette ved at hun angrer og føler dårlig samvittighet.

Jeg antar derfor at det er lite sannsynlig at noe slikt skjer igjen. Tvertimot er vel sjansene mindre nå som hun har opplevd hvor store konsekvenser et ubetenksomt øyeblikk kan ha.

I et slikt tilfelle ser jeg ingen grunn til å såre sin partner unødvendig.

Hadde utroskapet derimot vært bevisst fordi hun hadde følelser for en annen mann, eller skjedd gjentatte ganger, så ville det vært en annen sak.

[Gjest Elextra]

''Selvfølgelig ønsker man at kjæresten vil fortelle noe slikt; da vil man jo vite at "no news = good news".''

Jeg ville ønske å ikke få vite om det.

Nettopp fordi at:

''kunnskap om noe slikt vil bare skape frustrasjon, aggresjon, klandring og mistro''

Tror egentlig vi er enige.

[løvinne71]

Jeg må si jeg har svart etter å ha lest hovedinnlegget. så leste jeg nå videre nedover.

Fikk assosiasjoner til overgrep, som noen andre også noen andre har vært inne på.

Nå vet jeg ikke nok, til å vurdere om trådstarter har vært ute for overgrep, men mitt inntrykk er at dette var ikke planlagt. Og at hun ikke er typen som vil være notorisk utro. Derfor mener jeg det er best å tie i dette tilfelle.

Utifra hvordan hun beskriver guttens reaksjon da hun "kom til seg selv" og fortalte at hun hadde kjæreste, så høres dette langt ifra ut som hvordan "en overgriper" ville ha reagert...

[løvinne71]

Dersom du ble skjenket full, for deretter våkne av at du var avkledd og beglodd og tatt på og mer til uten at du ikke helt visste hva det var.... Har ikke du da vært utsatt for overgrep?

"Dersom du ble skjenket full"

Men kjære deg da!!

Man har da vel selv ansvar for hvor mye man drikker!!!

Det er vel ingen som bokstavelig talt heller alkoholen ned i halsen på deg, og tvinger deg til å svelge!

Å si at man "blir skjenket full" er ren og skjær ansvars fraskrivelse, med mindre man er tenåring eller uten noen erfaring med alkohol og dens virkning.

At man lar seg rive med av god feststemning og ender opp med å drikke for mye, kan skje alle. Men det må man jammen ta ansvar for selv!

[trissie]

Jeg har lest hele tråden, både dine svar og andres.

Og jeg har lyst til å svare litt annerledes enn det som er utgangspunktet ditt!

Siden dette med utroskap er noe jeg dessverre har "god" erfaring med, så har jeg også vært nødt til å tenke annerledes i mange år etterpå enn det jeg gjorde før.

Så da forstår du nok at jeg har tenkt til å kommentere hvordan vi tenker i stedet for hva du har gjort?

Det første jeg tenker når jeg leser, er at jeg vil "være HAN":

Ønsker jeg å ha en kjæreste som ikke har impulskontroll selv i fylla?

Ønsker jeg å ha satse på et forhold der partneren bortforklarer egne feiltrinn med "omstendighetene"?

Hva kan jeg forvente av ansvarsholdninger?

Vil partneren min helst vri seg unna eget ansvar i viktige saker også senere?

Vil jeg SELV velge å beholde en kjæreste som har gjort feiltrinn men som er ærlig?

Og så videre...

Hele poenget er at vi har en tendens til å¨KUN tenke på oss selv, unngå konsekvenser for oss selv, i stedet for å ta valg som gir konsekvens for oss selv.

Du forteller bare hvor vondt Du har det, at DU ikke ønsker å ha det slik, at DU vil få lettet samvittigheten, osv...

Og får du svar som "letter din byrde", så sier du at dette er svar som DU ønsker!!

Hvorfor ikke la han få velge om han vil ha en som kan ta ansvar for sine egne handlinger eller ikke?

Hvorfor er det vanskelig å sette seg inn i partnerens tanker og følelser, tenker jeg.

Skal DU velge for han?

Vi tar alle våre egne valg, og du valgte å handle slik at du endte opp utro. Og jeg forstår veldig mange som ikke har noen god følelse med å sende partneren alene på ferie.

At du var utro er bare et symptom på at noe er galt, at du ikke tenker konsekvenser av handlinger FØR du gjør de. For det er selve årsaken!

Og hvis du vil gjøre noe med årsaken for å unngå synptomer som dette, så tar du ansvar for det ved å endre tankegangen.

Det gjør vi ved å ha fokus på ethvert valg og være i stand til å se meg selv fra den andres synspunkt.

Hadde du vært gift og hadde barn, ville jeg sett det på samme måte. For hans valg i den situasjonen ville hatt viktige momenter å ta hensyn til i vurderingen, og ærlighet ville sikkert vært lønnsomt.

Ærlighet nå vil kanskje medføre andre konsekvenser for deg, men gir han en mer real mulighet for å velge sitt liv.

Læringen blir kanskje desto viktigere for deg?

[laban]

Jeg har lest hele tråden, både dine svar og andres.

Og jeg har lyst til å svare litt annerledes enn det som er utgangspunktet ditt!

Siden dette med utroskap er noe jeg dessverre har "god" erfaring med, så har jeg også vært nødt til å tenke annerledes i mange år etterpå enn det jeg gjorde før.

Så da forstår du nok at jeg har tenkt til å kommentere hvordan vi tenker i stedet for hva du har gjort?

Det første jeg tenker når jeg leser, er at jeg vil "være HAN":

Ønsker jeg å ha en kjæreste som ikke har impulskontroll selv i fylla?

Ønsker jeg å ha satse på et forhold der partneren bortforklarer egne feiltrinn med "omstendighetene"?

Hva kan jeg forvente av ansvarsholdninger?

Vil partneren min helst vri seg unna eget ansvar i viktige saker også senere?

Vil jeg SELV velge å beholde en kjæreste som har gjort feiltrinn men som er ærlig?

Og så videre...

Hele poenget er at vi har en tendens til å¨KUN tenke på oss selv, unngå konsekvenser for oss selv, i stedet for å ta valg som gir konsekvens for oss selv.

Du forteller bare hvor vondt Du har det, at DU ikke ønsker å ha det slik, at DU vil få lettet samvittigheten, osv...

Og får du svar som "letter din byrde", så sier du at dette er svar som DU ønsker!!

Hvorfor ikke la han få velge om han vil ha en som kan ta ansvar for sine egne handlinger eller ikke?

Hvorfor er det vanskelig å sette seg inn i partnerens tanker og følelser, tenker jeg.

Skal DU velge for han?

Vi tar alle våre egne valg, og du valgte å handle slik at du endte opp utro. Og jeg forstår veldig mange som ikke har noen god følelse med å sende partneren alene på ferie.

At du var utro er bare et symptom på at noe er galt, at du ikke tenker konsekvenser av handlinger FØR du gjør de. For det er selve årsaken!

Og hvis du vil gjøre noe med årsaken for å unngå synptomer som dette, så tar du ansvar for det ved å endre tankegangen.

Det gjør vi ved å ha fokus på ethvert valg og være i stand til å se meg selv fra den andres synspunkt.

Hadde du vært gift og hadde barn, ville jeg sett det på samme måte. For hans valg i den situasjonen ville hatt viktige momenter å ta hensyn til i vurderingen, og ærlighet ville sikkert vært lønnsomt.

Ærlighet nå vil kanskje medføre andre konsekvenser for deg, men gir han en mer real mulighet for å velge sitt liv.

Læringen blir kanskje desto viktigere for deg?

trissie, du er etterlyst på Meldinger.

[trissie]

trissie, du er etterlyst på Meldinger.

Takk for det :-)

Har ikke vært her på en stund, for mye å gjøre tror jeg *o*

[løvinne71]

Jeg håper du ikke har slått deg til ro med å ikke fortelle det? Hvordan kan du bygge et liv med en som du ikke er ærlig med? Om han elsker deg vil han tilgi deg dette og du vil få det mye bedre med deg selv.

"Hvordan kan du bygge et liv med en som du ikke er ærlig med? Om han elsker deg vil han tilgi deg dette og du vil få det mye bedre med deg selv."

Dette hørtes litt naivt ut synes jeg.

Det er kanskje slik det foregår i den ideelle verden og i kjærlighetsromaner. Men i RL er nok ting litt mere komplekst!

For det første er det vel få som med hånden på hjertet kan si at de er 100% ærlige mot sin partner i alle situasjoner! Man forteller ikke alt, alltid. Det vil finnes situasjoner hvor både du eller partneren er best tjent med at man holder ting for seg selv.

Dessuten er ikke å tilgi det samme som å glemme!

At man velger å tilgi et utroskap, kan ofte være fordi man ser alternativet å miste parteren, som enda vanskeligere. Men det betyr ikke at man har kommet over det, og lett kan leve videre som før.

Den bedratte part vil antagelig slite med denne hendelsen i lang tid. Og dette vil antagelig i ulik grad prege forholdet fremover.

At den utro selv føler det bedre etter å ha lettet sin samvittighet, blir i mine øyne på bekostning av at partneren bærer byrden istedet.

[løvinne71]

Jeg har lest hele tråden, både dine svar og andres.

Og jeg har lyst til å svare litt annerledes enn det som er utgangspunktet ditt!

Siden dette med utroskap er noe jeg dessverre har "god" erfaring med, så har jeg også vært nødt til å tenke annerledes i mange år etterpå enn det jeg gjorde før.

Så da forstår du nok at jeg har tenkt til å kommentere hvordan vi tenker i stedet for hva du har gjort?

Det første jeg tenker når jeg leser, er at jeg vil "være HAN":

Ønsker jeg å ha en kjæreste som ikke har impulskontroll selv i fylla?

Ønsker jeg å ha satse på et forhold der partneren bortforklarer egne feiltrinn med "omstendighetene"?

Hva kan jeg forvente av ansvarsholdninger?

Vil partneren min helst vri seg unna eget ansvar i viktige saker også senere?

Vil jeg SELV velge å beholde en kjæreste som har gjort feiltrinn men som er ærlig?

Og så videre...

Hele poenget er at vi har en tendens til å¨KUN tenke på oss selv, unngå konsekvenser for oss selv, i stedet for å ta valg som gir konsekvens for oss selv.

Du forteller bare hvor vondt Du har det, at DU ikke ønsker å ha det slik, at DU vil få lettet samvittigheten, osv...

Og får du svar som "letter din byrde", så sier du at dette er svar som DU ønsker!!

Hvorfor ikke la han få velge om han vil ha en som kan ta ansvar for sine egne handlinger eller ikke?

Hvorfor er det vanskelig å sette seg inn i partnerens tanker og følelser, tenker jeg.

Skal DU velge for han?

Vi tar alle våre egne valg, og du valgte å handle slik at du endte opp utro. Og jeg forstår veldig mange som ikke har noen god følelse med å sende partneren alene på ferie.

At du var utro er bare et symptom på at noe er galt, at du ikke tenker konsekvenser av handlinger FØR du gjør de. For det er selve årsaken!

Og hvis du vil gjøre noe med årsaken for å unngå synptomer som dette, så tar du ansvar for det ved å endre tankegangen.

Det gjør vi ved å ha fokus på ethvert valg og være i stand til å se meg selv fra den andres synspunkt.

Hadde du vært gift og hadde barn, ville jeg sett det på samme måte. For hans valg i den situasjonen ville hatt viktige momenter å ta hensyn til i vurderingen, og ærlighet ville sikkert vært lønnsomt.

Ærlighet nå vil kanskje medføre andre konsekvenser for deg, men gir han en mer real mulighet for å velge sitt liv.

Læringen blir kanskje desto viktigere for deg?

I prinsippet er jeg enig med deg at det mest "rettferdige" ville vært om man alltid visste absolutt ALT om sin partner, og utifra dette kunne vurdere om parten var "verdig" eller ikke.

Men jeg tror de aller fleste av oss har lidd av "manglende impulskontroll" av og til. Så hvis dette skulle være et kriterie for å velges bort som "upålitelig og ikke verdt å elske " så synes jeg det vitner om lite rom for å være menneskelig og gjøre feil.

JA. Det var galt av henne å rote seg borti denne situasjonen!

MEN: Hun har lært av det!!

Og antagelig stiller hun bedre rustet enn noengang mot å unngå tilsvarende "tabber" i fremtiden.