Utro - gnagende dårlig samvittighet!

[trissie]

I prinsippet er jeg enig med deg at det mest "rettferdige" ville vært om man alltid visste absolutt ALT om sin partner, og utifra dette kunne vurdere om parten var "verdig" eller ikke.

Men jeg tror de aller fleste av oss har lidd av "manglende impulskontroll" av og til. Så hvis dette skulle være et kriterie for å velges bort som "upålitelig og ikke verdt å elske " så synes jeg det vitner om lite rom for å være menneskelig og gjøre feil.

JA. Det var galt av henne å rote seg borti denne situasjonen!

MEN: Hun har lært av det!!

Og antagelig stiller hun bedre rustet enn noengang mot å unngå tilsvarende "tabber" i fremtiden.

Er ikke uenig med deg, bare det at "å vite ALT om" sin partner er noe helt annet enn "det viktigste".

Det er en så grunnleggende tillitssak det handler om at jeg ikke er villig til å bagatellisere i NOEN som helst grad :-).

Og så er jeg uenig i det at man "har lært" fordi man merker sin samvittighet. Når samvittigheten virker i en så alvorlig sak, skal jeg da "lære" ved å døyve samvittigheten?

Eller kan jeg gjenoppbygge en god samvittighet?

Jeg har ingen tro på at vi "lærer" fordi vi får en dårlig følelse.

Følelser kan bearbeides eller underttrykkes, men hva foretrekker jeg?

[Gjest mora2]

Personlig hadde jeg aldri klart å leve med en sånn hemmelighet.

"Personlig hadde jeg aldri klart å leve med en sånn hemmelighet."

Ikke jeg heller.Men når hun har tiet om det så lenge,tror jeg det vil være det beste å tie videre....

For meg hadde hvertfall vært verre å vite at hun hadde holdt det hemmelig så lenge,enn om hun hadde fortalt det med en gang..

[Gjest Havhesten]

Jeg vil si at du gjør helt rett i å skjule dette, og du bør skrive det opp på din egen hemmelige konto over idiotiske ting du aldri skal gjenta. Ikke fortell det til noen. Forsøk å tilgi deg selv, og lev videre som om ingen ting hadde skjedd. Hadde det vært min mann ssom hadde gjort det samme som deg, og følt det slik som deg, ville jeg ikke ha ønsket å vite det. Aldri i verden. Jeg skjønner ikke alle disse som skriver her og mener at kjæresten din bør få sjansen til å ta et valg etter han vet alt. Jeg er sikker på at dette er et valg han ikke ønsker å ta, det er noe han ikke trenger å vite. Han vil selvfølgelig foretrekke at kjæresten hans aldri har vært utro, og det har hun heller ikke så vidt han vet. la han tro det. Det var en tilgivelig tabbe, tilgi deg selv. Du trenger ikke hans tilgivelse.

Alle gjør tabber. Vær glad det ikke fikk konsekvenser, og gå videre uten utroskap.

[ban1977]

La vær å fortell noenting, hvis du klarer å leve med det noe det virker som.

Spar oss for patetiske unnskyldninger som skjenking av en 27åring, overgrep og lignende, takk.

[Gjest sjøstjerna]

"Dersom du ble skjenket full"

Men kjære deg da!!

Man har da vel selv ansvar for hvor mye man drikker!!!

Det er vel ingen som bokstavelig talt heller alkoholen ned i halsen på deg, og tvinger deg til å svelge!

Å si at man "blir skjenket full" er ren og skjær ansvars fraskrivelse, med mindre man er tenåring eller uten noen erfaring med alkohol og dens virkning.

At man lar seg rive med av god feststemning og ender opp med å drikke for mye, kan skje alle. Men det må man jammen ta ansvar for selv!

"å bli skjenket full"...

Hmmm.

Noen vil kunne si nei- nå er det nok. Og de har gode venner/kompiser som respekterer "nei" til fortsatt drikking. H*n er fullstedning i stand til å ta ansvar for egen drikking.

Andre tør ikke si nei/sier nei forsiktig (kanksje veldig ung?) og sitter kanskje med dårlige kompiser... Sistnevnte katergori kan kanskje lett bli "skjenket full". Var ikke moden/sterk nok til å ta fullstendig ansvar.

Men... jeg er egentlig enig med deg. Man har ansvar for egen drikking. Samtidig tror jeg noen mennesker har svakhet for rusen alkoholen gir. Og da er det omgivelsene (=gode venner) som bør hjelpe ved å IKKE ukritisk skjenke videre utover kvelden.

[Gjest sjøstjerna]

La vær å fortell noenting, hvis du klarer å leve med det noe det virker som.

Spar oss for patetiske unnskyldninger som skjenking av en 27åring, overgrep og lignende, takk.

" skjenking av en 27åring," er mulig om feks personen har problemer med alkohol og er med dårlige venner.

[ban1977]

" skjenking av en 27åring," er mulig om feks personen har problemer med alkohol og er med dårlige venner.

Det finnes ikke noe mer ynkelig enn voksne mennesker som unnskylder sine idiotiske handlinger med alkohol og annet tull.

Du virker omtrent like desperat som trådstarter i å bortforklare alt i denne tråden og generell ansvarsfraskrivelse forresten, var kanskje en sak som traff rett i hjertet?

[Gjest sjøstjerna]

Det finnes ikke noe mer ynkelig enn voksne mennesker som unnskylder sine idiotiske handlinger med alkohol og annet tull.

Du virker omtrent like desperat som trådstarter i å bortforklare alt i denne tråden og generell ansvarsfraskrivelse forresten, var kanskje en sak som traff rett i hjertet?

Du synes du var smart nå?

he-he

Ynkelige voksne finnes overalt.

[Gjest Geir]

Dersom du ble skjenket full, for deretter våkne av at du var avkledd og beglodd og tatt på og mer til uten at du ikke helt visste hva det var.... Har ikke du da vært utsatt for overgrep?

''''Dersom du ble skjenket full, for deretter våkne av at du var avkledd og beglodd og tatt på og mer til uten at du ikke helt visste hva det var.... Har ikke du da vært utsatt for overgrep?''''

Det er vanskelig å svare på, for det fortoner seg for mitt vedkommende (men en vet jo aldri) som en hypotetisk problemstilling.

Eg tar sjøl ansvar for kor mye eg drikker og kor full eg blir.

Det ville blitt noe helt anna om noen holdt meg fast eller trua meg med våpen, eller hadde noe i drinken min som eg ikkje kunne ha kontroll over sjøl.

Så eg kan ikkje svare deg, desverre.

[Kalevala]

Tror egentlig vi er enige.

Det tror jeg også :-)

[løvinne71]

"å bli skjenket full"...

Hmmm.

Noen vil kunne si nei- nå er det nok. Og de har gode venner/kompiser som respekterer "nei" til fortsatt drikking. H*n er fullstedning i stand til å ta ansvar for egen drikking.

Andre tør ikke si nei/sier nei forsiktig (kanksje veldig ung?) og sitter kanskje med dårlige kompiser... Sistnevnte katergori kan kanskje lett bli "skjenket full". Var ikke moden/sterk nok til å ta fullstendig ansvar.

Men... jeg er egentlig enig med deg. Man har ansvar for egen drikking. Samtidig tror jeg noen mennesker har svakhet for rusen alkoholen gir. Og da er det omgivelsene (=gode venner) som bør hjelpe ved å IKKE ukritisk skjenke videre utover kvelden.

Det finnes selvsagt situasjoner hvor omstendighetene er MEDVIRKENDE til at man drikker mer enn man burde. Men jeg synes det er langt derifra til å kalle det "å bli skjenket full"

I det ligger jo en beskyldning om at noen bevisst går inn for å få en person mest mulig beruset, evt for å kunne utnytte situasjonen på en eller annen måte. .

I denne sammenhengen er trådstarter 27 år, (hvis jeg tolker signaturen riktig) og antagelig både voksen og erfaren nok med alkohol til å ta ansvaret selv.

At man så gjør noe dumt i beruset tilstand, blir dermed også ens eget ansvar.

[Gjest åshilda]

Utifra hvordan hun beskriver guttens reaksjon da hun "kom til seg selv" og fortalte at hun hadde kjæreste, så høres dette langt ifra ut som hvordan "en overgriper" ville ha reagert...

Så hva er en "typisk overgriper"?? Det å være "grei og snill etter overgrepet er nok en vanlig strategi for å slippe pes i ettertid. Min overgriper lå til og med og koste med meg ETTER voldtekten for å liksom "gjøre det godt igjen".

Sier ikke at denne situasjonen nødvendigvis handler om overgrep. Det vet nok trådstarter best selv. Blir allikevel litt provosert av de situasjonene hvor overgriperen slipper unna, nettopp fordi han er "grei" mot offeret etterpå, enten fordi han har skyldfølelse og angrer....eller får panikk og frykter konsekvensene som kan oppstå..

[løvinne71]

Er ikke uenig med deg, bare det at "å vite ALT om" sin partner er noe helt annet enn "det viktigste".

Det er en så grunnleggende tillitssak det handler om at jeg ikke er villig til å bagatellisere i NOEN som helst grad :-).

Og så er jeg uenig i det at man "har lært" fordi man merker sin samvittighet. Når samvittigheten virker i en så alvorlig sak, skal jeg da "lære" ved å døyve samvittigheten?

Eller kan jeg gjenoppbygge en god samvittighet?

Jeg har ingen tro på at vi "lærer" fordi vi får en dårlig følelse.

Følelser kan bearbeides eller underttrykkes, men hva foretrekker jeg?

Hvis ikke dårlig samvittighet og anger skulle kunne lære oss noe, hvorfor skulle vi ha slike følelser da?

Jeg tror tvert imot at vår indre stemme, som forteller oss hva som er rett og galt, har til hensikt å rettlede oss så vi kan gjøre riktige(re) valg senere, og dermed unngå å gjøre samme feilene igjen.

Det er selvsagt svært individuellt i hvilken grad man føler dårlig samvittighet, og hvor mye vekt man vil legge på den.

Men for dem som tar sin dårlige samvittighet på alvor, og vil gjøre alt for å unngå situasjonen igjen, synes jeg dette sier mere om personen enn det faktum at vedkommende gjorde en dum feil i utgangspunktet.

Hvis det finnes noen oppskrift på "riktig" måte å gjenoppbygge sin samvittighet, så tror jeg den består i at man klarer å tilgi seg selv, og siden fortsette fremover med vissheten om at man har lært noe om å bli et "bedre" menneske.

[Jølsen]

Fy faen sier jeg bare!

[Jølsen]

La vær å fortell noenting, hvis du klarer å leve med det noe det virker som.

Spar oss for patetiske unnskyldninger som skjenking av en 27åring, overgrep og lignende, takk.

Enig med deg.

[Jølsen]

Du synes du var smart nå?

he-he

Ynkelige voksne finnes overalt.

Mer ynkelig er folk som er utro, og voksne mennesker da, herregud!

[Jølsen]

Dersom du ble skjenket full, for deretter våkne av at du var avkledd og beglodd og tatt på og mer til uten at du ikke helt visste hva det var.... Har ikke du da vært utsatt for overgrep?

Det er ditt eget ansvar. Du trenger ikke drekke deg dritings.

[Jølsen]

''''Dersom du ble skjenket full, for deretter våkne av at du var avkledd og beglodd og tatt på og mer til uten at du ikke helt visste hva det var.... Har ikke du da vært utsatt for overgrep?''''

Det er vanskelig å svare på, for det fortoner seg for mitt vedkommende (men en vet jo aldri) som en hypotetisk problemstilling.

Eg tar sjøl ansvar for kor mye eg drikker og kor full eg blir.

Det ville blitt noe helt anna om noen holdt meg fast eller trua meg med våpen, eller hadde noe i drinken min som eg ikkje kunne ha kontroll over sjøl.

Så eg kan ikkje svare deg, desverre.

Haha, godt skrevet!

[Jølsen]

"å bli skjenket full"...

Hmmm.

Noen vil kunne si nei- nå er det nok. Og de har gode venner/kompiser som respekterer "nei" til fortsatt drikking. H*n er fullstedning i stand til å ta ansvar for egen drikking.

Andre tør ikke si nei/sier nei forsiktig (kanksje veldig ung?) og sitter kanskje med dårlige kompiser... Sistnevnte katergori kan kanskje lett bli "skjenket full". Var ikke moden/sterk nok til å ta fullstendig ansvar.

Men... jeg er egentlig enig med deg. Man har ansvar for egen drikking. Samtidig tror jeg noen mennesker har svakhet for rusen alkoholen gir. Og da er det omgivelsene (=gode venner) som bør hjelpe ved å IKKE ukritisk skjenke videre utover kvelden.

Pisspreik, det er kun ditt ansvar hvor mye du drikker. Hvor ukritisk vennene dine er er irrelevant, det er ikke deres ansvar.

[Jølsen]

Hvis du er ærlig og forteller at grunnen til at du ikke har fortalt det nå er fordi du har vært redd for at han vil gå i fra deg, da vil jeg tro at han ikke tar det ille opp, men heller elske deg ennå mer. Han ser at du har samvittighet og at du er til å stole på.

Ja, ikkesant :-D *LOL!!!*