Hva kan jeg gjøre?

[Gjest WhatCanIDo?]

Dette er en vanskelig situasjon, og ikke mye lettere å forklare...

Jeg er i midten av 20 årene, sammen med ei helt fantastisk jente, og har vært det i flere år. Jeg har fridd til henne, og vi skal gifte oss i år. Vi hadde mye sex og intimitet i starten, men nå tror jeg det er over 6 mnd siden sist. Vi jobber begge to, og spiser middag når vi kommer hjem - noe som fører til metthet og lite kos i etterkant.

Det i seg selv er et problem - som jeg tror kommer delvis av at vi tilbringer hvert ledige sekund etter jobb sammen. Dette ønsker hun, men jeg mener det hadde vært deilig med litt tid til andre venner. Jeg er en veldig utadvent person, sosial som bare det, og skaffer meg lett venner. Hun er motsatt - bruker lang tid på å bli kjent med folk, og har lite ordentlige venner. Vi har egentlig få felles interesser, liker ikke de samme filmene, tv-programmene, sport driver hun ikke med - kun treningssal.

Det virkelige problemet er at jeg tror jeg er hodestups forelsket i en annen jente. Jeg ER hodestups forelsket.. Jeg tenker på henne hele tiden, savner henne, vil klemme henne. Det er forferdelig. Forferdelig fordi jeg ønsker å finne ut om vi kunne hatt en fremtid. Forferdelig fordi jeg virkelig ELSKER kjæresten min!

Jeg har tenkt at det beste ville vært om vi gikk hver vår vei, men dette gjør meg litt skremt også. Jeg er ikke så redd på mine egne vegne, men på min kjæres vegne. Jeg er redd hun ikke ville funnet seg en ny en, delvis på grunn av hennes manglende sosiale aktivitet. Jeg er livredd for dette, og dette er definitivt en faktor som gjør at jeg skal være veldig sikker før jeg evt. går ut av forholdet.

Dette blir bare rot, men for å oppsummere litt, så har meg og min forlovede så godt som aldri sex. Vi har veldig lite til felles. Vi finner sjeldent på noe sammen. Allikevel er hun helt fantastisk som person, og jeg elsker henne virkelig - selv om jeg er forelsket i en annen... Kanskje dette er et paradoks, men det er like fullt sant.

Spørsmålet - om jeg har klart å få frem alle mine tanker - er: Hva i alle dager kan jeg gjøre?

[Mrs. Wallace]

''Jeg er ikke så redd på mine egne vegne, men på min kjæres vegne. Jeg er redd hun ikke ville funnet seg en ny en, delvis på grunn av hennes manglende sosiale aktivitet.''

Du skal i hvert fall ikke gifte deg med noen bare for å være grei og fordi du er bekymret for hennes fremtidige liv uten deg. Det er helt galt utgangspunkt for et ekteskap. Og veldig, veldig misforstått hensynsfullhet. Da er det bedre å gi henne muligheten til å finne den rette mens hun fremdeles har livet foran seg.

Du skriver selv at dere ikke har noe til felles og at du er hodestups forelsket i en annen. Det virker ikke som du er klar for å gifte deg med kjæresten din, uansett hvor mye du bedyrer at du elsker henne. Om du skal gjøre det slutt eller ei, kan bare du svare på. Men uansett kan dere ikke forsette på denne måten. Så om du vil fortsette forholdet, bør du i det minste ta en ordentlig prat med henne og forklare at du vil ha et annet innhold i forholdet deres. Kanskje utsette bryllupet?

[Confusicus]

''Jeg er ikke så redd på mine egne vegne, men på min kjæres vegne. Jeg er redd hun ikke ville funnet seg en ny en, delvis på grunn av hennes manglende sosiale aktivitet.''

Du skal i hvert fall ikke gifte deg med noen bare for å være grei og fordi du er bekymret for hennes fremtidige liv uten deg. Det er helt galt utgangspunkt for et ekteskap. Og veldig, veldig misforstått hensynsfullhet. Da er det bedre å gi henne muligheten til å finne den rette mens hun fremdeles har livet foran seg.

Du skriver selv at dere ikke har noe til felles og at du er hodestups forelsket i en annen. Det virker ikke som du er klar for å gifte deg med kjæresten din, uansett hvor mye du bedyrer at du elsker henne. Om du skal gjøre det slutt eller ei, kan bare du svare på. Men uansett kan dere ikke forsette på denne måten. Så om du vil fortsette forholdet, bør du i det minste ta en ordentlig prat med henne og forklare at du vil ha et annet innhold i forholdet deres. Kanskje utsette bryllupet?

Der toucher du på et annet av problemene våre - kommunikasjon.

Har flere ganger nevnt at jeg f.eks. trenger litt mer tid for meg selv, eller har lyst å finne på ting med andre venner. Det ender alltid opp med at hun blir såret over at jeg ikke har lyst å tilbringe tiden med henne (selv om det ikke er dèt som er situasjonen), og enten krangler vi ellers begynner hun å gråte...

Jeg føler egentlig ikke at det kan komme noe godt ut av en slik samtale, er det jeg prøver å si.

:-(

[Gjest Løsningen:]

Fortell om forelskelsen i kveld, og gjør det slutt med forloveden din. Hun klarer seg. Da gir du henne samtidig sjansen til å finne en mann som kan elske henne mer enn du gjør.

Å bli forelsket er noe som kan skje, selv om man er i et forhold. Det er tilgivelig. Dersom man unnlater å fortelle om dette, og holder partneren for narr, er det etter min mening utilgivelig.

[Mrs. Wallace]

Der toucher du på et annet av problemene våre - kommunikasjon.

Har flere ganger nevnt at jeg f.eks. trenger litt mer tid for meg selv, eller har lyst å finne på ting med andre venner. Det ender alltid opp med at hun blir såret over at jeg ikke har lyst å tilbringe tiden med henne (selv om det ikke er dèt som er situasjonen), og enten krangler vi ellers begynner hun å gråte...

Jeg føler egentlig ikke at det kan komme noe godt ut av en slik samtale, er det jeg prøver å si.

:-(

Hvis dere ikke greier å kommunisere heller, er det i hvert fall ikke grunnlag for noe seriøst forhold, langt mindre et ekteskap.

Ut fra de tingene du skriver i hovedinnlegget og svaret ditt, virker det som om du egentlig, innerst inne har tatt avgjørelsen, men at du ikke helt klarer å gjennomføre et brudd. Mulig du fremdeles er i veie-for-og-imot-fasen.

Det går an å forelske seg kort og heftig i noen andre og allikevel gå videre og ha et godt forhold med kjæresten sin. Men det krever vilje, innsats og god kommunikasjon. Det mangler altså her.

Jeg liker ikke å råde noen til å gjøre slutt på et forhold, men allikevel...jeg tror at du gjør både deg selv og kjæresten din en tjeneste i lengden på å avslutte forholdet nå, så dere kan gå videre hver for dere.

Et ekteskap skal ikke bygges på manglende kommunikasjon, gammel vane og bekymring for om motparten klarer seg alene.

[Lillemus]

Der toucher du på et annet av problemene våre - kommunikasjon.

Har flere ganger nevnt at jeg f.eks. trenger litt mer tid for meg selv, eller har lyst å finne på ting med andre venner. Det ender alltid opp med at hun blir såret over at jeg ikke har lyst å tilbringe tiden med henne (selv om det ikke er dèt som er situasjonen), og enten krangler vi ellers begynner hun å gråte...

Jeg føler egentlig ikke at det kan komme noe godt ut av en slik samtale, er det jeg prøver å si.

:-(

Hvis min kjære hadde laget en sene og begynt å krangle eller gråte hver gang jeg skulle gjøre noe uten ham så hadde jeg følt meg fullstendig kvalt.

Sett foten ned i forhold til dette om du vil fortsette dette forholdet. Om du ikke vil så gjør det slutt med henne så fort som mulig. Ikke vær sammen med henne av barnhjertighetsgrunner, det er fullstendig misforstått.

[PieLill]

Dette problemet kommer du til å støte på på nytt og på nytt til du lærer deg at når du planlegger bryllup er jakten slutt.

Hverdager og grå dager kommer med alle. Skal du hoppe over gjerdet hver gang.

Hvem du enn finner vil du til slutt oppdage at dere er forskjellige.

Problemet er ikke forskjellene, men hvordan du lærer deg å takle dem.

Om du har tenkt å gifte deg med henne av medlidenhet, er hun for god for deg.

mvh

[Gjest nikkola]

Dette problemet kommer du til å støte på på nytt og på nytt til du lærer deg at når du planlegger bryllup er jakten slutt.

Hverdager og grå dager kommer med alle. Skal du hoppe over gjerdet hver gang.

Hvem du enn finner vil du til slutt oppdage at dere er forskjellige.

Problemet er ikke forskjellene, men hvordan du lærer deg å takle dem.

Om du har tenkt å gifte deg med henne av medlidenhet, er hun for god for deg.

mvh

Fantastisk bra skrevet PieLill!

[Gjest WhatCanIDo?]

Hvis dere ikke greier å kommunisere heller, er det i hvert fall ikke grunnlag for noe seriøst forhold, langt mindre et ekteskap.

Ut fra de tingene du skriver i hovedinnlegget og svaret ditt, virker det som om du egentlig, innerst inne har tatt avgjørelsen, men at du ikke helt klarer å gjennomføre et brudd. Mulig du fremdeles er i veie-for-og-imot-fasen.

Det går an å forelske seg kort og heftig i noen andre og allikevel gå videre og ha et godt forhold med kjæresten sin. Men det krever vilje, innsats og god kommunikasjon. Det mangler altså her.

Jeg liker ikke å råde noen til å gjøre slutt på et forhold, men allikevel...jeg tror at du gjør både deg selv og kjæresten din en tjeneste i lengden på å avslutte forholdet nå, så dere kan gå videre hver for dere.

Et ekteskap skal ikke bygges på manglende kommunikasjon, gammel vane og bekymring for om motparten klarer seg alene.

Men hva gjør jeg da når min kjære har sagt jeg er alt for henne? Og at hun ikke mener livet er verdt å leve uten meg?

I kranglene våre har jeg iblant vært redd for at hun skulle gjøre noe vondt mot seg selv dersom vårt forhold skulle ryke, og det gjør meg også livredd for å gå ut av forholdet.

Dere tar litt feil og har litt rett: Jeg ville aldri giftet meg av medlidenhet, vi har det stort sett alltid fantastisk sammen. Vi koser oss, snakker sammen og gjør aktiviteter sammen. Og jeg elsker henne virkelig, så dersom jeg gifter meg med henne så vil det være i et gjensidig elskende forhold. Jeg bare føler at vi på noen områder har vokst litt fra hverandre...

[Lillemus]

Men hva gjør jeg da når min kjære har sagt jeg er alt for henne? Og at hun ikke mener livet er verdt å leve uten meg?

I kranglene våre har jeg iblant vært redd for at hun skulle gjøre noe vondt mot seg selv dersom vårt forhold skulle ryke, og det gjør meg også livredd for å gå ut av forholdet.

Dere tar litt feil og har litt rett: Jeg ville aldri giftet meg av medlidenhet, vi har det stort sett alltid fantastisk sammen. Vi koser oss, snakker sammen og gjør aktiviteter sammen. Og jeg elsker henne virkelig, så dersom jeg gifter meg med henne så vil det være i et gjensidig elskende forhold. Jeg bare føler at vi på noen områder har vokst litt fra hverandre...

''Men hva gjør jeg da når min kjære har sagt jeg er alt for henne? Og at hun ikke mener livet er verdt å leve uten meg?''

Du har ikke på noen måte ansvaret for at hun ikke finner på noe dumt om det blir slutt! Du kan ikke fortsette å være sammen med henne hvis den eneste grunnen er at du er redd hun skal skade seg selv (eller noe enda verre) om du gjør det slutt. For selv om hun sier hun ikke klarer seg uten deg, så gjør hun det nemlig.

Men det virker jo som om dere elsker hverandre, men alikevel har jeg inntrykk av at dere trenger hjelp. Aller først må du kutte all kontakt med denne andre jenta - absolutt all! Deretter bør dere kanskje finne en samlivsterapeut og få litt hjelp til kommunikasjon i forholdet.

Hva du enn bestemmer deg for - lykke til videre!

[laban]

Jeg synes i hvert fall ikke dere skal gifte dere. Det virker som om det ville skje på feil grunnlag.

Husk at du får bare ett liv. Dere er unge ennå. Ikke gå inn i noe så alvorlig for å slippe ubehageligheter. Et brudd kan bli langt mer ubehagelig noen år, noen barn og noen millioner i felles gjeld senere.

[Mrs. Wallace]

Men hva gjør jeg da når min kjære har sagt jeg er alt for henne? Og at hun ikke mener livet er verdt å leve uten meg?

I kranglene våre har jeg iblant vært redd for at hun skulle gjøre noe vondt mot seg selv dersom vårt forhold skulle ryke, og det gjør meg også livredd for å gå ut av forholdet.

Dere tar litt feil og har litt rett: Jeg ville aldri giftet meg av medlidenhet, vi har det stort sett alltid fantastisk sammen. Vi koser oss, snakker sammen og gjør aktiviteter sammen. Og jeg elsker henne virkelig, så dersom jeg gifter meg med henne så vil det være i et gjensidig elskende forhold. Jeg bare føler at vi på noen områder har vokst litt fra hverandre...

Du kan aldri og skal aldri ta ansvar for den andre partens følelser eller hvordan hun evt skal klare seg uten deg. Det er langt utenfor ditt område.

Det som er ditt ansvar, er å oppføre deg redelig, både mot deg selv og mot henne. Det innebærer at du rydder opp i hva du ønsker, og bestemmer deg for om du vil bryte med henne eller om du vil fortsette forholdet.

Om du bryter, har du ansvar for å gjøre dette på en voksen og real måte. Men du har _ikke_ ansvar for å leve livet for henne etterpå.

Om du vil fortsette forholdet, bør dere prøve å få hjelp eller rådgivning til å bedre kommunikasjonen dere imellom.

Jeg mener fremdeles at den situasjonen du skisserer nå, ikke er noe å basere et ekteskap på.

[Arwin]

''Men hva gjør jeg da når min kjære har sagt jeg er alt for henne? Og at hun ikke mener livet er verdt å leve uten meg?''

Du har ikke på noen måte ansvaret for at hun ikke finner på noe dumt om det blir slutt! Du kan ikke fortsette å være sammen med henne hvis den eneste grunnen er at du er redd hun skal skade seg selv (eller noe enda verre) om du gjør det slutt. For selv om hun sier hun ikke klarer seg uten deg, så gjør hun det nemlig.

Men det virker jo som om dere elsker hverandre, men alikevel har jeg inntrykk av at dere trenger hjelp. Aller først må du kutte all kontakt med denne andre jenta - absolutt all! Deretter bør dere kanskje finne en samlivsterapeut og få litt hjelp til kommunikasjon i forholdet.

Hva du enn bestemmer deg for - lykke til videre!

Så hvor lenge har du vært forelsket i hun andre jenta? Det er jo vanlig å bli betatt av andre selv om en er sammen med noen. Jeg blir i allfall det, men det går fort over.

Forskjellige altså? Hvor mye da? Dere gjør aktiviteter sammen men er det på hennes premisser? HUn er ikke så sosial av seg, men det er du. Hun må nesten akseptere det. Hun trenger kanskje litt sosialiseringstrening. Invitere vennepar på middag, gå på kino sammen med andre, møte venner på kafe. Vil hun ikke dette men du syns det høres fantastisk ut kan det jo bli et problem for deg senere. At du begynner å kjede deg.

Pass på deg selv nå og finn ut hva DU virkelig vil. Du kan ikke ta ansvar for henne om det blir slutt, men som deet er nevnt før. Gjør det isåfall slutt på en god måte.

[Lillemus]

Så hvor lenge har du vært forelsket i hun andre jenta? Det er jo vanlig å bli betatt av andre selv om en er sammen med noen. Jeg blir i allfall det, men det går fort over.

Forskjellige altså? Hvor mye da? Dere gjør aktiviteter sammen men er det på hennes premisser? HUn er ikke så sosial av seg, men det er du. Hun må nesten akseptere det. Hun trenger kanskje litt sosialiseringstrening. Invitere vennepar på middag, gå på kino sammen med andre, møte venner på kafe. Vil hun ikke dette men du syns det høres fantastisk ut kan det jo bli et problem for deg senere. At du begynner å kjede deg.

Pass på deg selv nå og finn ut hva DU virkelig vil. Du kan ikke ta ansvar for henne om det blir slutt, men som deet er nevnt før. Gjør det isåfall slutt på en god måte.

Du må legge svaret ditt rett fra trådstarters innlegg, nå fikk jeg det opp under "svar til meg" og det var ikke spesielt relevant for meg, for å si det sånn. )

[Arwin]

Du må legge svaret ditt rett fra trådstarters innlegg, nå fikk jeg det opp under "svar til meg" og det var ikke spesielt relevant for meg, for å si det sånn. )

ops ok. Sorry.

[Gjest ThatDidIDo]

Vil bare, i tilfelle noen holder seg oppdatert, si hvordan det gikk...

Vi er ikke sammen lengre. Bryllupet er avlyst, jeg har funnet meg egen leilighet, men vi er fremdeles gode venner. Mye tårer og smerte for begge to, da det ikke var noe noen av oss ønsket.

and life goes on...