Vekttap

[Gjest tynnemeg]

jeg er en jente på 22 år som er så plaget med å gå ned i vekt,har bestandig vært tynn,aldri over 50 kg.Har en sønn på snart 18 mnd og vekttapet begynte etter jeg fikk han. Er nå 162 høy å veier ca 47 kg,har vært nede på 44kg. Det at jeg er så tynn vises ekstra godt på overkroppen,spesiellt armer og skuldrer. Jeg har fått skikkelig komplekser med dette,å blir deprimert og får angst pga av det. Har vært hos lege å snakket med dem,tatt noen blodprøver av stoffskifte,lever osv,men dem finner ingenting. Har den siste tiden fått hevelser i skjoldbruskkjertelen,men legen sier det er fordi jeg er så tynn i halsen,å at den kjennes normal ut,men for sikkerhets skyld skal jeg i rønken for at jeg skal få fred med det. Er ellers trøtt å vil bare sove,vil ikke gå i t-shorte pga av jeg ikke vil se overkroppen min,blir så opphengt i den da. Er generellt mye bekymret for at jeg skal være syk siden jeg er så tynn,og dette går utover matlyst og humør,er ellers plaget med sykdomsangst så det gjør det ikke bedre at jeg er så tynn. har du noen tips om hva jeg kan gjøre? takker for svar:)

[Gjest Kayia]

Begynn med regelmessig styrketrening!

Da bygger du muskelmasse samtidig som du får en god og stabil apetitt. Dessuten er det godt for humøret å ha noe å fast å gå til utenfor husets fire vegger.

Be gjerne en instruktør ved et treningsenter om å hjelpe deg med å sette opp et program for deg.

[Gjest sedetdu]

Helt enig med vedkommende som har skrevet her, styrketrening er tingen. Du får muskelmasse og matlysten øker. Du kan også begynne og drikke litt proteinshaker.

Jeg var selv radmager en periode - veide 43 kilo, 171 høy - et år på helsestudio og 10 kilo i muskler gjorde at jeg så helt annerledes ut.

Dessuten er trening bra i forhold til sykdomsangsten din også - du fokuserer på god helse i stedet for sykdommer. Du vet jo at god helse forebygger sykdom

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Jeg synes du skal snakke med fastlegen din om det er en depresjon etter fødsel du kan ha fått. Helsesøster på helsestasjon kan eventuelt være en annen person å snakke med. Det er store forandringer i livet å føde et barn, i tillegg til de hormonelle forandringene, mindre nattesaøvn etc. Du sier lite om privatlivet ditt ellers, men jeg aner at du er veldig sliten, kanskje har du dårlig samvittighet overfor partner på grunn av manglende sex-lyst og manglende følelse av å være attraktiv. Høres ut som du trenger motivasjon og hjelp i hverdagen. Viktig at du får sove regelmessig, får tid til litt mosjon, til litt venninner, og at du og eventuell samboer får ork og tid til å være kjærester. manglende matlyst og økt søvnbehov og nedsatt selvfølelse er vanlige trekk ved depresjon. Å gå slik lenge vil være skadelig for både deg og sønnen din og de rundt deg. Be fastlegen ta en spørretest på angst og depresjon, og si at du ønsker hjelp med dette. Det er vanlig at sykdomsangst blir værre for småbarnsforeldre; man har et barn å ta ansvar for, og ofte er det knapt nok tid til å være syk. Husk at problemene du har er vanlige, og det er god hjelp å få sålenge du selv kan klare å innse at det psykiske spiller en stor rolle. Viktig at du kommuniserer godt med partneren din; og å huske på at dette er en fase av livet som de fleste kommer styrket gjennom, særlig med litt profesjonell hjelp.