et viktig valg

[Gjest utslitt og rådløs]

Jeg står midt i et veiskille med to gutter som er dypt i mitt hjerte.Nr 1 var jeg sammen med fra 18-23,og nr 2 er jeg sammen med i dag (og har vært kjærester i 4 år). Jeg avsluttet mitt forhold med nr 1 da vi det siste året hadde forskjellige interesser,og involverte hverandre for lite i våre sosiale liv.Han var en målrettet,lojal og utrolig tolmodig mann.Jeg traff nr 2,og ble så forelsket at jeg satset på et forhold.Vi er hverandres kjæreste og bestevenn,kommuniserer bra og inkluderer hverandre i det meste.Han er en blid gutt som gjør meg glad og forelsket.Vi er fra forskjellige byer,men han har valgt å bli boende her hos meg. Nr 1 har disse årene gått og håpet på att vi kunne finne tilbake til hverandre,og at vi kunne forbedre oss på de områdene som skar seg på slutten av forholdet. Jeg har klart å ignorere mine følelser for nr 1 en stund fordi jeg har levd i en annen verden med min nåværende kjæreste.Tror jeg har levd for godt med at jeg visste han fantes der hvis jeg ombestemte meg.Det høres veldig egoistisk ut,men man blir vel det når det dreier seg om sine egne følelser,spesielt kjærlighet. Det siste året har jeg tenkt på hvordan vi kunne fått det om jeg bare hadde ofret meg litt for å få det vi manglet.Følelsene mellom oss er så sterke at det sliter meg ut når jeg tenker at jeg ikke skal ha et liv med han.Spesielt nå hvor jeg ønsker meg barn og hus om ikke lenge.Jeg vil konstant vite hvor han er for å forsikre meg om at han ikke har forsvunnet enda.Han vet også at jeg er forvirret,og håper jeg finner ut at jeg vil gjøre han til verdens lykkeligste,som han sier. Med dette går jeg med angst og redsel for at jeg ikke skal ta de riktige valgene for meg selv.En konstant følelse av at tiden renner ut.Det stresser meg og jeg fungerer dårligere enn jeg burde spesielt rundt venner og familie. Jeg har det jo så fint med min kjæreste som ønsker å leve livet ut med meg.Hvordan kan jeg vite hva som er riktig for meg når hjertet leder til to personer. Hvor begynner jeg for å finne ut av dette?setter pris på deres tanker rundt en slik situasjon og evt råd fra andre som har vært i en slik vondt situasjon selv.

[Gjest Angela26]

Du vet hva du har naa. Men vet ikke hva du faar, om du velger nr.1.

Det virker som det naavaerende forholdet er fint, og du savner ingenting med nr.2.

Eneste skaaret i gleden er din nysgjerrighet paa eksen.

Det er jo en grunn for at dere gikk hver til sitt? Og hva om han ikke har forandret seg saa mye?

Han sier det ville gjort han til verdens lykkeligste mann. Men ville det gjort deg til den lykkeligste?

[miia]

Du vet hva du har naa. Men vet ikke hva du faar, om du velger nr.1.

Det virker som det naavaerende forholdet er fint, og du savner ingenting med nr.2.

Eneste skaaret i gleden er din nysgjerrighet paa eksen.

Det er jo en grunn for at dere gikk hver til sitt? Og hva om han ikke har forandret seg saa mye?

Han sier det ville gjort han til verdens lykkeligste mann. Men ville det gjort deg til den lykkeligste?

Kan det være at det er selve _tanken_ på din eks som er mest forlokkende...? De gode minnene osv...? Hvis han i tillegg var din første seriøse kjæreste, så er disse tankene dine veldig naturlige - det er noe spesielt med den første... Og som Angela sier - du vet hva du har, men ikke hva du får; dere har sannsynligvis forandret dere en del begge to på de fire årene du har vært i et annet forhold...

For meg høres det mer ut som om du er tiltrukket og fascinert av tanken på at din eks fremdeles vil ha deg...

[Gjest når livet møter en skillevei]

Kan det være at det er selve _tanken_ på din eks som er mest forlokkende...? De gode minnene osv...? Hvis han i tillegg var din første seriøse kjæreste, så er disse tankene dine veldig naturlige - det er noe spesielt med den første... Og som Angela sier - du vet hva du har, men ikke hva du får; dere har sannsynligvis forandret dere en del begge to på de fire årene du har vært i et annet forhold...

For meg høres det mer ut som om du er tiltrukket og fascinert av tanken på at din eks fremdeles vil ha deg...

Takk for svar.

Føler helt ærlig at jeg ikke bare er nyskjerrig på eksen.Har alltid hatt en spesiell følelse ovenfor han.Det er vel en blanding av at jeg bryr meg så mye,og den følelsen han gir megav hvor mye jeg betyr,at jeg vil ta vare på han,samtidig som vårt sexliv var bedre enn jeg klarer å beskrive.Tror han er mannen som fikser det meste og setter familien høyt-Han blir nok en god far:)

Min kjæreste er utrolig nydelig og er der for meg når jeg trenger det.Får kommentarer fra andre på at vi er et fint par.Vi trives i hverandres selskap.Han blir helt sikkert en god far også.Vi kan derimot irritere hverandre ganske kraftig over små ting,som ender i krangler,vi er begge utolmodige og følsomme personer.Sikker ganske like faktisk.

Lurer på hvilke kvaliteter jeg savner mest om jeg ikke har dem.

Handymannen,sexen,stabiliteten,de gode familieforholdene,humoren.

Eller kommunikasjonen,støttespilleren,bestevennen,spenningen.

Det er ikke lett når jeg føler like sterkt på begge...