Trist når eksen finner en ny...

[Gjest helt forvirret]

Jeg er midt i 20-årene, og var sammen med min eks for 3 år siden. Det varte bare noen måneder, men vi hadde mye kontakt etter det. Det typiske "etter-at-det-er-slutt-sex'en" varte en stund, og vi var en del sammen.

Ett år etter møtte jeg min nåværende kjæreste. Jeg valgte å satse på ham. Jeg var fortsatt glad i eksen, men var 100% sikker på at han ikke ville noe mer. Derfor var det et skritt videre da jeg ble forelsket i kjæresten min, og valgte å satse på ham.

Da min eks fikk vite dette (fortalte ham det med en gang), fortalte han meg at han hadde masse følelser for meg, og helst ville at det skulle være oss to. For å gjøre en lang historie kort, så turte jeg ikke å tro på ham, og valgte å fortsette med kjæresten min.

Eksen og jeg hadde nesten ikke noe kontakt på 1,5 år. Så begynte vi å maile litt, snakkes, treffes osv. Helt uskyldig i starten, men jeg merket at jeg hadde følelser for ham, og det hadde han for meg også. Vi har snakket og snakket og snakket om dette, og jeg har vært veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg har ikke klart å ta noen avgjørelse, eller - jeg har på en måte det, for jeg er fortsatt sammen med kjæresten min, som jeg elsker. Problemet er bare: Kan man elske to personer samtidig?

Min eks og jeg har snakket mye om dette, som sagt. Han har ventet i et halvt år på at jeg skulle bestemme meg, noe jeg ikke har klart (men indirekte har gjort allikevel, fordi jeg ikke har gjort det slutt med kjæresten min). Må få legge til at jeg ikke på noen måte har vært utro, min eks og jeg har ikke engang kysset i denne tiden.

Min eks har vært sliten av dette, og sagt at han ikke kan vente lenger, at han må komme seg videre osv. Noe jeg godt skjønner, for det var akkurat det jeg gjorde for to år siden. I forrige uke fortalte han meg at han har blitt forelsket i ei annen jente, og valgt å satse på det. Uansett hva jeg bestemmer meg for nå, så blir han hos henne.

Jeg elsker kjæresten min, hvorfor gråter jeg da når min eks finner seg en ny? Jeg unner ham alt godt her i verden, han fortjener alt godt. Så hvorfor kan jeg ikke være glad på hans vegne? Jeg er bare utrolig trist, og savner ham... Samtidig går det kjempeflott med min kjæreste, og vi har det topp sammen.

Kan noen fortelle meg hvorfor man reagerer sånn? Kan man elske to på en gang? Betyr det at jeg burde satset på min eks? Det kjennes virkelig ut som kjærlighetssorg dette her, jeg kan få tårer i øynene på jobb, i bilen, i butikken, you name it... Men på den annen side ville jeg ikke ha byttet bort kjæresten min for noe...

Hjelp meg, jeg skjønner ikke mine egne følelser!

[Gjest kjell]

Virker som du selv har brakt deg i en vanskelig og vond situasjon. For din egen del så bør du bestemme deg hvem du ønsker å være sammen med, energien og viljen til å gjøre dette til et godt forhold vil avgjøre om det var det riktige valget.

Når du sier at du ikke har vært utro så er det vel kanskje tvilsomt om kjæresten din synes det hadde vært så veldig formildende hvis han kjente hele historien?

[Gjest tobias]

Det kommer alltid til å være sånn at den man engang har elsket med hele sitt hjerte, fremdeles bor i en del av det. Og selv om man ønsker de man bryr seg om alt godt vil det være en del av deg som sier: Nei, han/hun er min!

Og dette til tross for at man nødvendigvis ikke ønsker å være sammen med vedkommende selv. Jeg har opplevd samme greia flere ganger, og det ER vondt, men med tida blir man vant med det meste, da også dette. Håper i alle fall du får det bedre når du venner deg til situasjonen, og at forholdet til din nåværende kjæreste blomstrer videre.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er naturlig å gråte når mange følelser er i sving og forvirrer, og kanskje forstyrrer, deg. Kroppen sier fra når det blir for mye. Heldigvis er den slik innrettet.

For meg høres det ut til at du har leflet med to aktuelle elskere samtidig og holdt begge muligheter åpne. Det kan ha forvirret deg.

Heldigvis har din x funnet en ny partner. Det tror jeg gjør det lettere for deg å komme videre selv og vekk fra din x, også følelsesmessig.

Kjærlighetsforhold sitter lenge i kroppen, selv om de formelt er slutt.

PS Jeg har til gode å se at det blir gode liv, på sikt, ved å ha to elskere (eller flere) samtidig.

[Gjest helt forvirret]

Hei!

Det er naturlig å gråte når mange følelser er i sving og forvirrer, og kanskje forstyrrer, deg. Kroppen sier fra når det blir for mye. Heldigvis er den slik innrettet.

For meg høres det ut til at du har leflet med to aktuelle elskere samtidig og holdt begge muligheter åpne. Det kan ha forvirret deg.

Heldigvis har din x funnet en ny partner. Det tror jeg gjør det lettere for deg å komme videre selv og vekk fra din x, også følelsesmessig.

Kjærlighetsforhold sitter lenge i kroppen, selv om de formelt er slutt.

PS Jeg har til gode å se at det blir gode liv, på sikt, ved å ha to elskere (eller flere) samtidig.

Du har sikkert rett på mange måter... Men poenget er jo at det er _jeg_ som burde ha vært over ham for lenge siden, jeg har vært sammen med kjæresten min nå i snart 2 år. Men eksen har kanskje vært et slags "spøkelse fra fortiden", hva vet jeg... Jeg vet ihvertfall hva jeg har å gjøre, nemlig å glemme eksen og satse alt på kjæresten min, som er en flott person, og som jeg tross alt elsker over alt på jord, enn så rart det kanskje kan høres ut. Tross alt har jeg lekt med tanken på å gå fra ham...

Men én ting vet jeg, jeg skal aldri mer påstå skråsikkert at man bare kan elske én person. For jeg tror faktisk det er det jeg har gjort/gjør... Elske to personer altså...

[Gjest helt forvirret]

Virker som du selv har brakt deg i en vanskelig og vond situasjon. For din egen del så bør du bestemme deg hvem du ønsker å være sammen med, energien og viljen til å gjøre dette til et godt forhold vil avgjøre om det var det riktige valget.

Når du sier at du ikke har vært utro så er det vel kanskje tvilsomt om kjæresten din synes det hadde vært så veldig formildende hvis han kjente hele historien?

Han kjenner til deler av historien... Faktisk... Men du har helt rett, for ham hadde det vært nok med de tankene jeg har, om jeg ikke har "gjort" noe hadde ikke hatt noen betydning.

Det er nok kjæresten min jeg vil ha. Hvis ikke, hadde jeg vel droppet ham og prøvd med eksen, jeg har jo hatt sjansen til det lenge. Men det betyr ikke at det ikke er vondt når eksen finner en ny. Noe som gjør at jeg føler at jeg må være en fæl person, han gjør jo bare akkurat det jeg gjorde, og han fortjener virkelig å ha ei jente å være glad i, og å ha det bra generelt...

Det går nok over dette, men jeg ble skremt av reaksjonen min da han fortalte om den nye...

[Gjest helt forvirret]

Det kommer alltid til å være sånn at den man engang har elsket med hele sitt hjerte, fremdeles bor i en del av det. Og selv om man ønsker de man bryr seg om alt godt vil det være en del av deg som sier: Nei, han/hun er min!

Og dette til tross for at man nødvendigvis ikke ønsker å være sammen med vedkommende selv. Jeg har opplevd samme greia flere ganger, og det ER vondt, men med tida blir man vant med det meste, da også dette. Håper i alle fall du får det bedre når du venner deg til situasjonen, og at forholdet til din nåværende kjæreste blomstrer videre.

Takk skal du ha! Det er nok akkurat sånn som du sier... Det som er enda mer trist, er at vi sannsynligvis ikke kommer til å ha kontakt. Det gjør ting sikkert mye enklere på mange måter, men jeg setter jo stor pris på ham som person og som venn, og synes det er trist å ikke kunne ha kontakt med ham... Men det er nok enklere for våre følelser (jeg vet at han fortsatt er veldig glad i meg), og får våre kjærester at vi lar det være.

Huff... Hva er det man pleier å si?? "Get a life"????