Mr right?

[Tyr 81]

Ja, hvordan vite om han er den rette? Har vært samboer i et halvt år nå, og vi har det veldig fint sammen, selv om vi også er litt forskjellige. Kommuniserer bra, nærheten er bra, samtidig så føler jeg at det mangler en liten bit. Uten at jeg helt finner ut hva. Irriterer meg ofte over småting, men tror vel bare at jeg er litt rar, jeg mener, at jeg bare er sånn, som person, ikke at det nødvendigvis har noe med forholdet å gjøre? Men må det nødvendigvis være deilig å kysse hverandre for å kunne være sammen? Blir vi mer og mer kravstore til en livspartner? Vet at jeg kan ha et bra liv med han, men jeg kjenner også at jeg føler at det er noe litt essensielt som mangler.... Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på hva? Er det bare det at jeg har begynt å tenke i de baner at jeg blir forvirra? Hm.. Noen ganger savner jeg en slags sjekkliste for åssen ting skal være, og hvilke elementer som må være med

[Gjest EvyM]

For meg er "kyssing" (at det skal være fantastisk) noe av det viktigste - men har venninner som ikke er enige da...

[Linnea78]

Hvordan skal noen kunne svare på spørsmålet ditt? Det er jo du som sitter med svaret. Men dersom du er i tvil nå, hvordan ser du for deg at det er om 5 eller 10 år? Og er det lurt å f.eks få barn med en du egentlig ikke er sikker på om du vil "bli gammel" sammen med? Ikke at du nevner noe om barn altså, men...

[Gjest Ulvinnen]

Hvordan vite at du har den rette? Jeg bare visste det, en måned etter at vi ble sammen. Da var jeg overbevist om at dette var mannen jeg ville leve resten av livet sammen med.

Hvis du føler at det er noe som mangler, så er det vel gjerne det.

Sjekklister har jeg ikke noe tro på, ut fra egen erfaring. Jeg hadde en veldig lang liste, som jeg vurderte nye kjærester ut fra, og alle fallt gjennom. Jeg innså selv at jeg aldri ville finne noen som kunne matche alle punktene, så jeg trodde aldri at jeg ville gifte meg noen gang.

Det var først et års tid etter at jeg giftet meg med drømmemannen at jeg kom på å sammenligne han med lista, og så at bare fire punkt stemte ;-)

Da kastet jeg lista, ikke mannen.

[Morning Glory]

Hei!

Jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet i forhold til min kjære mange ganger. Jeg kommer alltid - om enn etter en del tid (kanskje to-tre måneder) - til at ja - selv om han ikke har alle de egenskapene jeg skulle ønske, så er han rett for meg.

Jeg er en tviler. Jeg er aldri 100% sikker på noen av valgene jeg tar - verken store eller små. Er du en tviler, tror jeg ikke at du noen gang vil føle med 100% sikkerhet at du har funnet rett mann. Når man leser på forumet her, ser man at enkelte svarer at de bare _vet_ at den de er sammen med er den rette, mens andre svarer at det er noe man aldri kan vite 100% sikkert. Jeg tror svaret avhenger av hvordan man ellers er som person. Hvordan kan jeg - som aldri klarer å være helt sikker på en beslutning - vite med 100% sikkerhet at kjæresten min er den beste kjæresten jeg noensinne kan få? Det eneste jeg vet er at han ikke er 100% perfekt, men at han likevel er utrolig bra for meg. Etter uttallige runder med meg selv har jeg kommet til at det er nok.

[Lillemus]

Jeg bare vet det, jeg kjenner det i hele meg, at min kjære er den jeg vil bli gammel sammen med. )

Jeg vet at jeg elsker ham høyere enn alt (ikke ungene da, men det blir noe annet) og jeg vet også at han elsker meg i alle de små tingene han gjør for meg og barna mine. Og det føles helt riktig og godt.

[Glimtipper]

Det kan selvfølgelig ingen andre enn du svare på. Men jeg mener at en kjæreste som bringer ut dine positive sider er riktig. Om det motsatte skjer, så er det feil.

[favn]

Mitt syn på å irritere seg over andre mennesker, i dette tilfellet den du bor sammen med:

Slutt med det! Det er bare destruktivt og meningsløst. La folk være som de er, godta det mennesket du ble forelsket i, helt og fullt.

De tingene du ikke liker... er det ille, må du ta det opp med ham. Kan du ikke leve med 'uvanene' hans uten at det plager deg, er han nok ikke den rette for deg.

[Gjest Ulvinnen]

Hei!

Jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet i forhold til min kjære mange ganger. Jeg kommer alltid - om enn etter en del tid (kanskje to-tre måneder) - til at ja - selv om han ikke har alle de egenskapene jeg skulle ønske, så er han rett for meg.

Jeg er en tviler. Jeg er aldri 100% sikker på noen av valgene jeg tar - verken store eller små. Er du en tviler, tror jeg ikke at du noen gang vil føle med 100% sikkerhet at du har funnet rett mann. Når man leser på forumet her, ser man at enkelte svarer at de bare _vet_ at den de er sammen med er den rette, mens andre svarer at det er noe man aldri kan vite 100% sikkert. Jeg tror svaret avhenger av hvordan man ellers er som person. Hvordan kan jeg - som aldri klarer å være helt sikker på en beslutning - vite med 100% sikkerhet at kjæresten min er den beste kjæresten jeg noensinne kan få? Det eneste jeg vet er at han ikke er 100% perfekt, men at han likevel er utrolig bra for meg. Etter uttallige runder med meg selv har jeg kommet til at det er nok.

''vite med 100% sikkerhet at kjæresten min er den beste kjæresten jeg noensinne kan få?''

Det kan du ikke vite, det er ikke målet heller. Om du er ute etter Den Eneste Rette, så vil alltid usikkerheten gnage deg. Det du skal vite, er at det finnes mange Rette, som du kan få et godt liv sammen med. Har du funnet en av dem, så er målet ditt oppnådd, og du skal ikke sammenligne ham med noen av de andre.

[Morning Glory]

''vite med 100% sikkerhet at kjæresten min er den beste kjæresten jeg noensinne kan få?''

Det kan du ikke vite, det er ikke målet heller. Om du er ute etter Den Eneste Rette, så vil alltid usikkerheten gnage deg. Det du skal vite, er at det finnes mange Rette, som du kan få et godt liv sammen med. Har du funnet en av dem, så er målet ditt oppnådd, og du skal ikke sammenligne ham med noen av de andre.

Det er jeg fullstendig enig med deg i. Men jeg har brukt lang tid på å komme dit.

[Kalevala]

Hei!

Jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet i forhold til min kjære mange ganger. Jeg kommer alltid - om enn etter en del tid (kanskje to-tre måneder) - til at ja - selv om han ikke har alle de egenskapene jeg skulle ønske, så er han rett for meg.

Jeg er en tviler. Jeg er aldri 100% sikker på noen av valgene jeg tar - verken store eller små. Er du en tviler, tror jeg ikke at du noen gang vil føle med 100% sikkerhet at du har funnet rett mann. Når man leser på forumet her, ser man at enkelte svarer at de bare _vet_ at den de er sammen med er den rette, mens andre svarer at det er noe man aldri kan vite 100% sikkert. Jeg tror svaret avhenger av hvordan man ellers er som person. Hvordan kan jeg - som aldri klarer å være helt sikker på en beslutning - vite med 100% sikkerhet at kjæresten min er den beste kjæresten jeg noensinne kan få? Det eneste jeg vet er at han ikke er 100% perfekt, men at han likevel er utrolig bra for meg. Etter uttallige runder med meg selv har jeg kommet til at det er nok.

Et veldig fint svar.

Jeg er også en "tviler" som du kaller det. Har alltid lurt på hvordan noen kan være 100% sikker på noe som helst. Men har innsett at vi bare er forskjellige.

[Noortje]

Hvordan vite at du har den rette? Jeg bare visste det, en måned etter at vi ble sammen. Da var jeg overbevist om at dette var mannen jeg ville leve resten av livet sammen med.

Hvis du føler at det er noe som mangler, så er det vel gjerne det.

Sjekklister har jeg ikke noe tro på, ut fra egen erfaring. Jeg hadde en veldig lang liste, som jeg vurderte nye kjærester ut fra, og alle fallt gjennom. Jeg innså selv at jeg aldri ville finne noen som kunne matche alle punktene, så jeg trodde aldri at jeg ville gifte meg noen gang.

Det var først et års tid etter at jeg giftet meg med drømmemannen at jeg kom på å sammenligne han med lista, og så at bare fire punkt stemte ;-)

Da kastet jeg lista, ikke mannen.

Jeg måtte smile etter den siste kommentaren din

Godt sagt

[Gjest Ulvinnen]

Jeg måtte smile etter den siste kommentaren din

Godt sagt

Takker!

:-)