Om abort.

[undrerinnen]

Jeg ville bare skrive ned historien min om abort.

Som 17-åring ble jeg gravid første gang, med en jeg hadde vært sammen med fra jeg var 14. Hadde nettopp begynt på p-piller, men ikke tatt de riktig, og ble altså gravid. Han nektet å ha noe med meg å gjøre og dette var første gangen jeg sto overfor dette valget. Siden jeg er vokst opp i et kristent hjem med kun abortmotstandere, valgte jeg å beholde barnet, i dag ei nydelig 7 år gammel jente som jeg aldri ville valgt bort for noe i verden.

Så ble jeg 22 før jeg skulle stå overfor dette valget igjen. Denne gangen ble jeg gravid på tross av at jeg hadde brukt angrepille. Kaotisk situasjon, med en barnefar som gråtende ba meg beholde barnet. Likevel falt valget på abort, på grunn av ustabil livssituasjon og en enda mer ustabil barnefar. Det viste seg imidlertid når jeg kom på sykehuset at jeg ikke trengte å ta denne avgjørelsen, da legen sa jeg hadde hatt en "missed abortion", og kun trengte utskrapning.

Rett etter denne utskrapningen, før jeg hadde nådd å få menstruasjonen tilbake gikk jeg til legen for å be han skrive ut p-plaster til meg. Han sa jeg ikke skulle bruke dem før jeg hadde sluttet å blø etter aborten, og fått en normal menstruasjon. Jeg kom til å være "sikker" inntil da, fordi man ikke blir gravid rett etter en abort(!?) 2 uker senere viste graviditetstesten positivt, og denne gangen vippet jeg veldig. Kanskje det var "meningen" at vi skulle ha et barn sammen? Jeg ventet og utsatte og grublet, men det endte med abort..

Ingen må tro at disse valgene var enkle, for det var ingen av dem, og selv i dag er jeg veldig i tvil om jeg tok det rette valget mh til den siste aborten, men samtidig hater jeg ikke meg selv like mye som rett etterpå.

Jeg har stått fast på prevensjon, men sluttet for noen uker siden i.o.m at jeg ikke var i noe forhold. Plutselig kom x-en inn i livet mitt igjen og vi hadde sex, ett år etter at det ble slutt mellom oss pga problemene abort-spørsmålet skapte. Jeg tok angrepille etterpå. Og nå sitter jeg altså her, som dere kan se av tråden lengre nede, og lurer på om jeg er gravid igjen. Hvordan er det mulig???

[Gjest menneskeverd]

Jeg får nok masse motbør på mitt innlegg her, men jeg TROR fullt og fast på at det er en mening med det som skjer. De barna jeg er ment å skulle ha de får jeg. I likhet med deg har jeg blitt gravid på de mest ugunstige tidspunkt, men jeg har aldri vurdert abort, det er ikke et alternativ for meg.

Jeg bekjenner meg ikke som kristen, men jeg har dyp respekt for livet og det som er større enn vi kan se.

Jeg har til gode å se noen angre på at de bar fram et barn, men jeg har sett mange tårer i etterkant av aborter, mye sorg og alltid denne følelsen av at hun har et barn for lite.

[Gjest Ulvinnen]

Du burde ha lært nå at angrepille ikke er sikker prevensjon. Den forhindrer bare eggløsning. Så om eggløsningen har skjedd like før eller under samleie, har ikke angrepillen noen virkning.