Samlivsproblemer over tid

[Gjest Betenkt en stund]

Har vært sammens med ei jente i snart 2,5 år nå. Fra første stund har ting vært turbulent, og ting har forverret seg. Har som regel noen gode perioder, før de dårlige overtar. Vi har kjent hverandre ca 6år, og fra dagen vi møttes, så har vi holdt kontakt og småflørtet hele tiden. Når vi ble et par, så flyttet vi ganske kjapt sammens. Dette skjedde vel etter 1-2 mnd. Første tiden var selvfølgelig kjempefin, men dette snuddde seg ganske kjapt. Etter 3 mnd, så hadde vi den første STORE krangelen. Jeg har aldri vært voldelig av meg når jeg har hatt feider med samboere o.l, men denne jenta slår, hiver ting og det som er hvis kranglene blir opphetet nok. Disse problemene har utviklet, seg, og det har hendt noen ganger at vi har sloss når vi har kranglet.Jeg er også begynt og ta tilbake, og til og med starte voldelige situasjoner. Dette er jeg er veldig utilpass med, og jeg er fortvilt over retningen ting ha tatt. Hun er flink til å fortelle venner og sine foreldere om meg, og hvordan jeg er. At jeg bruker vold. Hun unnlater imidlertid og fortelle om hva hun gjør, virker som om at hun bagatelliserer dette til ingenting, og at hun etterhvert faktisk tror at hun selv ikke gjør noe galt, hun bruker da ikke vold! Nå har vi flyttet fra hverandre, og funnet ut at slik får det være, men begge elsker på tross av dette hverandre og vil løse dette. Føler imidlertid det er litt vanskelig, da ting skal være på hennes premisser, og jeg er den som må oppsøke psykolog for at hun i det hele tatt skal ha noe med meg og gjøre. Jeg er innstilt på dette, da jeg ser at jeg selv har et problem, og vil få kontroll på dette. Imidlertid føles det litt bortkastet og jobbe med mine laster, da jeg mener at hun også har et problem som må løses, og kanskej vel så mye trenger psykolog. Jeg har vel hele tiden vært en kontrollerende person. Jeg vil vite hva hun gjør, og hva hun foretar seg. Dette har bare blit værre den siste tiden, og er veldig slitsomt for begge. Dette aksellerte når hun for 1,5 år siden var utro. Det ble da slutt, men etter en mnd bestemte vi oss for å prøve på nytt. Hun hadde før utroskapen flørtet på meldinger, msn og nettet med den hun var utro med, og dette har jeg egentlig aldri lagt helt bak meg. Vi ble enige fra dag 1 om at vi ikke skulle holde noe hemmelig for hverandre etter dette, og skulle ikke skrive sms og slikt på den måten dette hadde foregått før. Den første tiden var jeg sur og lett irritabel. Dette førte til en ny stor krangel der vi gikk i tottene på hverandre. Vi flyttet da fra hverandre og bodde hver for oss 2-3 mnd. Etterhvert, så fant vi tilbake til hverandre, og flyttet sammen og ble enige om å prøve på nytt. Etter utroskapen, så poengtere jeg at det var viktig at hun ikke løy til meg og holdt ting tilbake, dette klarte hun ikke å holde. 3-4 mnd etter utroskapen, så hadde hun snakket på tlf med den hun hadder vært utro med, og da jeg konfronterte henne med dette, så mente hun at jeg var syk i hodet og nektet det hele. Etterhvert, så innrømmet hun dette da hun så at det ikke gikk og nekte for, men tror ikke hun skjønte at betydningen av det hun gjorde og at hun i tillegg løy, forverret situasjonen vår. Hun bagatelliserte at hun hadde snakket med vedkommende, og mente at jeg ikke hadde så mye å være sur for. Vi flyttet sammen i ny leilighet i fjor høst. Ting gikk bra en stund, til jeg oppdaget at hun drev og skrev sms med en på jobben. Da jeg konfronterte henne med dette, så nektet hun, men da hun skjønte at jeg hadde sett det, så snudde hun til og bli sint, og ikke ville ha noe med meg å gjøre. Jeg forklarte da at det var vasneklig å forholde seg til en person som lyver, og at dette bare førte til at jeg ble mer mistenksom på henne og alt hun foretok seg. Vi skulle etter dette i selskap sammen, det gikk ikke bra. Jeg var sur for episodene med sms som hun hadde holdt skjult for meg, og sammens med inntak av alkohol, så ble dette en stor krangel. Endte opp med at jeg kastet sand og småstein i ansiktet hennes, noe hun ringte politiet om og dro på krisesenter. Da var jeg på nytt syk i hodet, og ødela livet hennes. Det å kaste slikt i ansiktet på henne, noe jeg vet er galt, og aldri ønsker jeg gjorde, er noe hun har lært meg. PÅ nyttårsaften i 2006/07 ble hun sint på meg siden jeg ikke var sammens med henne når raketter og slikt skulle skytes opp. Hun reagerte da med og kaste stein på bilen og midt i ansiktet på meg flere ganger, i tillegg gikk hun fysisk til angrep på meg. Hvis vi krangler, så er hun rask og ta fram elefant-hukommelsen og greie ut om hva jeg har gjort mot henne i forskjellige situasjoner, men unnlater HELT og nevne og delvis unnlater hun å bekjenne at hun har gjort noe galt i det hele tatt. Jeg VET at det var galt av meg og kaste sand/grus i ansiktet på henne, men selv tror jeg ikke jeg ville brukt det som et argument mot noen, hvis jeg selv hadde startet med dette. Jeg er gal, syk og trenger hjelp i følge henne, men det later som om hun selv ikke har noen skyld. Jeg VET at jeg trenger og prate med profesjonelle, men føler ikke at dette har hensikt så lenge hun ikke innser at hun også har et problem/ er en del av problemet. Jeg er snart 30 år, og har hatt andre forhold der slikt ikke har vært en problemstillig i det hele tatt, så tror med meg selv at dette er noe vi må løse i samråd. Hovedproblemet mitt i forhold til henne, er at jeg ikke stoler på henne. Jeg blir derfor kontrollerende på alt hun gjør, og dette er veldig slitsomt. Jeg er redd for å bli bedradd en gang til av henne, og dette sliter meg ut. Hun er ikke alltid 100% ærlig med meg, virker nesten som hun er en lystløgner av og til. Sosialt har ting forverret seg siden forholdet startet. Hun nekter konsekvent på å gjøre sosiale ting sammen, hun mener at dette ikke har hensikt og at det sikkert bare blir bråk. Den siste tiden før jul, så var hun på besøk hos veninner og slikt nesten hver ettermiddag og kveld, hun sier nå at det var for å slippe og være hjemme. J eg tror egentlig ikke at hun har vært utro mot meg siden den gangen, men synes det er vasneklig og tungt siden hun tilbringer så mye tid borte, og er lite tilgjengelig til tider. Jeg føler at etter utroskapen, så har hun ikke vært villig nok til å vise meg at hun er tillitten verdig ved å bygge opp troverdighet rundt seg selv og det hun sier. Hun kommer nesten i mål, men så lyver hun om noe helt tåpelig og utrolig igjen, og vi er tilbake på 0 igjenn. Hun er en person som ikke liker å snakke om problemer, men virker som om at hun mener ting går over av seg selv. En annen ting jeg vet har forverret situasjonen vår er hennes PMS. Til å begynne med trodde jeg hun var veldig ondskapsfull, og trodde det var noe helt annet. Etterhvert var det umulig for meg å unngå og merke at jeg kunne stille klokka og kalenderen helt etter hennes humør. Hun forandrer seg totalt, og jeg må veie alle mine ord på gullskål før jeg sier noe til henne. Dette varer nesten 14 dager hver mnd til det forsvinner som dugg for solen dagen hun får mensen. Jeg undersøkte dette på nettet, og mistenkte at hun hadde PMD (premenstruell dysfori). Har spurt flere leger om dette, men det virker ikke som kompetansen på dette området er så stor. Leste på doktor-online dette svaret en innsender hadde fått: http://www.doktoronline.no/qa/forum/3/qa2554903.html Ser at legen anbefaler p-piller, men dette har ingen dokumentert effekt, og er derfor avskrevet som medisin mot PMD, noe en studie publisert av legeforeningen.no viser: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=106420&subid=0 Fant en hendelse i media for å sette dette litt i perspektiv, ikke rare dokumentasjoene men: http://www.dinside.no/php/art.php?id=351194 Jeg er helt rådløs. Jeg er i den oppfattning av at vi begge trenger og komme til samtale, der vi kan få en objektiv tilbakemelding fra profesjonelle fagpersoner. Tror ikke at PMS er årsaken alene, men at dette fungerer som en turbo på problemene har jeg ingen tvil om. Jeg føler meg veldig tilsidesatt, og får kjeft for den minste lille ting, og sier jeg noe som hun ikke liker, så går hun fullstendig i luften. Dette tærer svært på, og jeg lurer på om dette kan bidre til at jeg er blitt så kontrollerende som jeg er blitt. Denne perioden med PMS ødelegger svært mye for oss. Hun blir deprimert, og hun går opp og ned i butikker de dagene dette pågår. Ca 14 dager shopping tærer på økonomien, og jeg må som regel betale alle utgifter vi har til mat og ting i hverdagen pga at hun er blakk. Dette er et stort irritasjonsmoment form meg. Jeg er svært takknemmelig for svar på dette og eventuelle råd om hva jeg/vi bør gjøre. Vi er utrolig glade i hverandre, men elik som ting har vært, så fører ikke dette til noe godt. Jeg er åpen for alt, men kan ikke svare for jenta mi. Mulig jeg er helt på viddene og hun faktiksk har rett, men da feiler det meg noe svært alvorlig da jeg selv mener dette har en sammenheng med div sitasjoner, og jeg mener vi trenger å komme til samtale der en profesjonell og objektiv person kan komme med innspill på vår situasjon.

[Lillemus]

Hvorfor er du sammen med denne kvinnen i det hele tatt? Hva gir hun deg av positive ting? Støtter hun deg når du har det vanskelig? Får hun deg til å føle deg vel? Trives du i hennes selskap? Du sier ingen verdens ting om hun har noen gode sider i det hele tatt - kun om kranglingen, beskyldningene, utroskapen og løgnene.

Hvorfor vil du være sammen med en kvinne som lyver for deg ved den minste anledning? Som flørter med andre bak din rygg? Som er utro mot deg? En du ikke stoler på?

Du har også dine sider sier du, du er klar over dem og vil gjerne få hjelp for å jobbe med dem - kjempebra!

Få for all del ikke barn med denne kvinnen i alle fall... Ikke bare for din skyld, men for ungens skyld. Ingen barn fortjener å vokse opp med foreldre som er på det stadiet dere to er i forhold til hverandre.

[mrxx]

En ting er sikkert, ingen av dere er helt gode, så hvis noen skulle gå til psykolog bør dere gå begge.

Dette forholdet ødelegger dere, så kutt det ut og begynn på nytt, så får du i tillegg forsøke å kontrollere kontrollfreaken i deg, det er slettes ikke bra. Selv om jeg skjønner det ut i fra at hun har vært utro.

Jeg tror likevel at du vil få store problemer i ditt neste forhold også, på grunn av kontrollfreakern i deg.