Takk for svar på tråden under

[label]

takker, Tobias og Kjell,

Saken er at jeg aldri blir helt sikker på dette. Jeg er (delvis) sammen en et enestående menneske, som jeg er veldig glad i og glad for. Hun betyr faktisk veldig mye for meg i livet. Hun er rik på mange kvaliteter på omtrent alle plan. Vi har det fint sammen på mange måter (kan ikke si at vi har det på alle), men hele tida er det noe som ikke stemmer, skurrer liksom.

Jeg vil jo ikke såre henne, men jeg kan si, og mene det av hele mitt hjerte, at jeg elsker henne, selv om jeg ikke er sammen med henne hele tiden. Nettopp fordi jeg elsker henne, trenger jeg ikke å være sammen med henne hele tiden. Jeg er på en måte trygg på min kjærlighet til henne, og hennes kjærlighet til meg.

En annen side ved dette komplekset er at jeg er godt voksen, har barn selv og er blitt bestefar to ganger - så behovet er et annet enn å etablere en ny familie.

Jeg synes at man i godt voksen alder kunne gi mere rom til hverandre, fordi vi skal et annet sted enn da man var 20 - 30 år,

Tibetanere sier at når barna er voksne skal de begynne lære om livets dypeste mening. Da drar de rundt i klostre, oppsøker hellige steder, og forbereder seg langsomt på døden, for å være moden for den - og det livet som er levd. På en måte gjøre seg fortjent til en fredfull og vakker død.

Jeg vet ikke. Ønsker meg flere innspill på dette, fordi jeg tror det er et viktig tema for oss alle.

Så gi gjerne tilsvar på dette innlegget.

mvh

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei label!

Du skriver interessant om samliv og samtidig behovet for å være alene. Jeg merker meg også at du er godt voksen, og besteforelder. Vi trenger flere av dem her.

Kjærlighet er motstykket til å eie. Den kan vi bare få, hverken ta eller kreve.

Moderne parforhold fremstår ofte som noe konturløst. De to blir nesten ett med hud og hår og den enkelte blir borte.

Modne samliv er ikke slik.

Det tilhører den første forelskelse.

Jeg tror ikke det sårer en partner som du er trygg på, å ta opp dine ønsker for å bestemme selv. så får du gjennom prosessen sjekket ut hva som fortsatt skurrer.

Kanskje du velger deg ut av samlivet til et liv som enslig.

Men obs! husk at mennesket er et flokkdyr som trives best i samhandling med andre.