vedvarende kjærlighetssorg

[Gjest Fahr]

Hei! Jeg tror selv at det er en grunn til at jeg har det som det er med dette. Som barn og ungdom opplevde jeg en masse svik og tap, samtidig som at det aldri riktig "klaffet" med noen av jentene jeg ble forelsket i. Gjennom puberteten ble jeg forelsket 3 ganger, og det varte ca.2 år for alle, og da uten at jeg kom noen vei med noen av dem! Da jeg gikk inn i militæret startet en periode på et par år igjen der jeg ikke hadde noen følelser for noen andre, men så skjedde det noe! Nå ble jeg kjent med en jente fra et annet skandinavisk land, og vi holdt kontakten over internet. Det ble etterhvert mange reiser, og det hele føltes fantastisk. Avstanden var jo kjedelig, og tiden fra hverandre gjorde vondt. Jeg har tidligere hatt problemer med det å hanskes med det som ikke føltes trygt, så tanken på å flytte til et annet land virket skremmende. Jeg bestemte meg rundt juletider og søkte meg senere til univeristetet nær der hun bodde. Tiden gikk, og vi hadde det fortsatt fint, men et par ting skjedde underveis. Hun ble gravid, og tok en abort, noe som var veldig tungt for henne. Samtidig slet vi med at jeg ikke klarte å holde ereksjonen, antageligvis fordi jeg var nervøs (ikke noe fysisk galt med sakene). Vi snakket om dette og ble enige om at det skulle bli bedre da jeg flyttet og vi fikk mer tid sammen. Sommeren kom, og jeg kjørte flyttelass nedover og kjøpte inn møbler til den nye hybelen. Jeg måtte dra hjem for å gjøre ferdig sommerjobben min før jeg startet på studiumet. Omtrent en uke etter jeg hadde kommet hjem sa hun plutselig at hun ikke savnet meg lenger og ikke trodde hun elsket meg lenger heller. Jeg ble knust, og visste ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg måtte ta en beslutning, og det endte opp med at jeg startet på universitetet. Jeg hadde invistert for mye av meg selv i dette til å bare gi slipp, men var hele tiden klar over at vi høyst sannsynligvis ikke ble sammen igjen. Tiden etter var veldig vanskelig, og jeg ble deprimert og hadde selvmordstanker. Dette holdt jo ikke, så jeg kontaktet legen min her og kom i terapi og fikk medisinsk behandling. Min eks tok kontakt med jevne mellomrom, men det endte alltid med at jeg ble såret, så jeg sa ifra at jeg ikke ønsket kontakt med henne og blokkerte henne fra diverse chatteprogram. Det begynte å gå fremover, jeg kunne gå i lang tid uten å gråte og jeg klarte meg godt på skolen, men jeg tenkte fremdeles mye på henne. Nå i januar har jeg hatt en eksamensperiode, som betyr at jeg har hatt mye tid for meg selv her, og har følt meg ensom. Da hun sendte en sms her om dagen sprakk jeg og fjernet blokkeringen av henne, noe hun ble velidg glad for. Nå lurer jeg på hva som skjer med meg. Hun har gitt uttrykk for at hun har tenkt på meg etter det ble slutt, men hun er også sammen med en annen nå. Om jeg hadde hatt valget skulle jeg ønske at jeg kunne komme meg over henne, finne en annen og ha det godt, men et eller annet sted går det galt. Jeg er veldig skuffet over å ha fått et slik tilbakefall, og jeg føler at jeg ikke har råd med det. Jeg har ikke lyst til å ha det sånn, er drittlei av å fortvile over ei jente som ikke har behandla meg særlig bra. men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger, har prøvd det meste føles det ut som.

[Noortje]

Hei, jeg kjenner igjen en god del av det du forteller. Jeg vet det ikke er så lett å komme seg videre i mange tilfeller. Min ex har muligens gått enda litt lenger enn din og vil at vi skal være venner ++ selv om det var hun som dumpet meg og driver desperat og jakter på kjæreste. Det gjør/gjorde skikkelig vondt!

Har du fortalt henne hva du føler om at hun tok kontakt igjen? At du ikke ønsker det fordi det ødelegger deg? Tar hun fortsatt kontakt? For å komme over en person så trengs det tid men det vil ta mye lengre tid om du stadig vekk blir minnet på at hun eksisterer. Skal du komme videre er du nødt til å stenge henne ute og fortelle henne at du gjør det og at DU tar kontakt med henne når du er klar for å gå videre. Vil hun beholde vennskapet så respekterer hun dette.

Når det gjelder deg så har jeg bare ett standardsvar å komme med: Kom deg ut, fysisk/mental aktivitet er suverent for å klarne tanker og å riste av seg kjærlighetssorg. I tillegg blir du også i bedre form noe som hjelper på både kropp og sjel.

En dag går du hånd i hånd med en ny flamme så føler du deg plutselig helt topp igjen og din ex er bare en ex som ikke vet hva hun har gått glipp av.