skal jeg gi opp vår fremtid?

[Gjest desperat909]

hei, jeg sitter i et dilemma hvor min samboer og jeg har et felles barn på litt over 1 år. og vært to år sammen, vi er begge 20 år vi har hatt det litt vanskelig sammen etter vi fikk barnet og med det mener jeg at vi har ikke vært flinke nok til å pleie kjærlighete, jeg har selv tenket på om det ville vært bedre for oss begge om vi tok en pause eller flyttet fra hverandre men det har vært nok med bare tanken for meg, fordi jeg vet at vi kunne redde det fantastiske kjærlighets livet vi har hatt ved og gjøre forandringer, dvs. blandt mange ting flytte.da boplassen vår har vært kjærnen i våre problem, da vi bor veldig tett på mine foreldre men i en egn leilighet bare 50 meter unna. hun har hatt veldig dårlig samvittighet over for sin egen familie da de ikke får se barnet like mye som min familie har pga hennes familie bor 16 mil unna.. min kjærlighet til henne er like sterk om ikke sterkere etter bruddet, men hun sier at hun ikke har følelser for meg mer. hun har hintet frampå til meg at hun vil at ting skal forandres, men jeg har fortrengt det da jeg hele tiden har trodd at allt jeg har gjort var for dem og for vår families beste. hun valgte å gå ifra meg like etter nyttår, og etter det har jeg insett allt som jeg har gjort galt. men det virker som det er for sent. hun virker lykkeligere en på lenge og det gjør det enda værre for meg og se at hun knappt trengte to dager på og komme over et to år langt forhold og et felles barn. jeg er helt knust. jeg føler jo at hun har hatt det helt jævlig hos meg, og det gjorde det ikke bedre at hun sa hun hadde truffet en person bare dager etter bruddet som hun liker, som det kanskje kan bli noe med. hun sier selv at det ikke har skjedd noe mellom dem men jeg vet ikke hva jeg skal tro, da jeg har sett på facebook profilen hennes at hun skrev dagen etter hun traff ham, at hun har er rar følelse inni seg, men liker det... allt i allt jeg vi ha min familie tilbake, jeg sliter veldig med depresjon, har ingen og snakke med og tanken på å bare avslutte mitt liv har streifet meg... jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne, vi har en veldig god dialog, og er gode venner enda, vi har også blitt enig om at vi enda kan ha sex. og vi er enig om all fordeling mellom økonomi og barnet. men hun blir oppgitt og irritert når jeg prøver å få henne til og gi vårt forhold en sjanse. jeg skriver brev til henne, og ringer. men det virkes som hun blir sint hver gang jeg bringer temaet på bordet. jeg er nå helt rådløs og klarer ikke gråte meg i søvn mer, vær så snill å gi meg råd på hva skal jeg gjøre, kan jeg prøve mer eller skal jeg gi opp min lille families framtid?

[Gjest et lite tips]

Avsnitt og stor bokstav etter punktum. Så kanskje noen orker å lese det.

[Gjest Geir]

Ho har ikkje bruk for deg lenger!

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Mange forstår først når det er for sent, hva den andre har savnet og hva som skal til for å videreutvikle gjensidig kjærlighet. Det høres ut som du er en av dem. Det er lett å fortsette i et spor man er kommet inn i og da er man lite mottakelig for andre synspunkter eller behov.

For en partner som prøver å si fra, men ikke når frem, gang på gang, kan det tære på følelsene og til slutt er det ikke mer igjen av det som var så godt og sterkt. Det er vondt for begge parter, men ligger forran deg i løypa, hun har hatt det veldig vondt og har det nå bedre i det valget hun har gjort. Du er midt i der verste kjærlighetssorgen hvor du bare vil ha henne tilbake og ting har gått altfor fort for deg til at du mentalt klarer å henge med.

Hvis det er sånn at du også til henne har fått sagt at du skjønner mye mer nå og at du angrer på hvordan du har vært, og det ikke hjelper, da må du slippe henne nå. Hun høres moden ut for brudd og et nytt forhold, det betyr nok at hun kjenner seg helt ferdig med deg ift til at dere lever sammen som familie.

Det at dere har avtalt at dere kan ha sex sammen høres jo på en måte håpefullt ut, at hun fremdeles liker deg godt. Du skal allikevel være forsiktig her, for dette kan komme til å utsette og forsterke kjærlighetssorgen din og tungsinnet ditt. Tenk deg at du innimellom har sex med henne, da vil du gå istykker inni deg av at hun kanskje har sex med fler og ved tanken på at hun ikke vil ha deg tilbake.

Fortsetter man et seksuelt forhold etter et brudd er det mye vanskeligere å komme videre med følelsene sine, når du enda ønsker å leve med henne.

[Lillemus]

1. Du er en forelder med ansvar for et lite barn - du har ikke lov til å ta livet ditt! Tenk for en rollemodell du blir for barnet ditt?! "Så enkelt er det om livet går meg imot, jeg bare avslutter det!" Skjerp deg! *Streng*

2. Ha _ikke_ sex med eksen! Dere er ikke sammen lenger og eks-sex burde ikke høre til i ditt liv.

3. Om hun alt er seriøst interessert i denne andre så kan det tyde på at hun har vært ferdig med deg lenge. Synd, men sant.

Ta kontakt med fastlegen din for henvisning til noen å snakke med om du føler du trenger det. Det er ikke et nederlag å be om hjelp, det viser bare at du har styrke.

[Gjest Valnøtt]

Vel - da hun ba deg respektere hennes følelser og behov da dere var sammen, så gjorde du ikke det. De endringene hun ba om, stilte du ikke opp på.

Nå har hun tatt et valg. Dere har barn sammen. Jeg vil anbefale deg PÅ DET STERKESTE å respektere henne nå ihvertfall. Hun elsker deg ikke lenger - det er faktisk ferdig med henne og deg.

Men du er jo ikke ferdig. Du er jo helt ung, og har jo et barn å glede deg over. La livet gå videre, ta med deg denne nye kunnskapen over i neste forhold, så går det bedre der.

Lykke til videre.